Anne, Gerd Elisabeth og Thor Magne har hver sin kreftdiagnose og bruker trening i behandlingen

Saken har også stått på trykk i Kondis nr 8/21

Anne Thrana har vært spinninginstruktør i 15 år og alltid likt å være aktiv. Det ble imidlertid ikke tid til så veldig mye trening i en aktiv jobbhverdag, men det snudde da hun fikk kreftdiagnosen.

– Trening har betydd alt. Under utredning med mistanke om lungekreft trente jeg så og si hver dag i tre måneder. Det gjorde jeg rett og slett for å slite meg ut slik at jeg fikk sove om kvelden. Jeg var samtidig i full jobb. Jeg merket at treningen også var bra for det mentale, forteller hun.

Debuterer: Anne Thrana har aldri deltatt i Holmenkollmarsjen før, men gleder seg til å være med. (Foto: Privat)

Anne ble operert og fikk fjernet øvre høyre lungelapp. Etter operasjonen var hun veldig tungpustet.

– Jeg hadde min første rolige joggetur rundt tre uker etter operasjonen. Det var tungt å komme i gang, og det tok rundt to år før det løsnet og jeg følte jeg fikk effekt av treningen. Jeg hadde lyst til å gi opp flere ganger, men gjorde heldigvis ikke det, sier hun.

Etter operasjonen ble hun rådet av legene til å ta det med ro den første tida.

– Jeg hadde imidlertid meldt meg på «10 for Grete» under Oslo Maraton. Løpet gikk tre måneder etter operasjonen. Legene mente at det var unødvendig å utsette seg for denne belastningen selv om det ikke var farlig, sier Anne som gjennomførte de 10 kilometerne og kom i mål på 1 time og 40 minutter.

I sitt livs beste form

– I dag trener jeg hver dag og har aldri noen gang vært i bedre form, sier Anne som i høst, fire år etter operasjonen, løp det samme løpet på 49 minutter.

– Det gikk som en lek. Målet mitt med «10 for Grete» i år var egentlig bare å gjennomføre. Det store målet var helgen etterpå da jeg skulle løpe maraton i Berlin. Dette gikk også veldig bra, og jeg løp i mål etter 42 kilometer på 4.13, sier Anne som hadde laget en plan på forhånd som hun skulle følge. Det klarte hun forskriftsmessig. Nå har hun fått blod på tann og lover at det kommer til å bli flere maratonløp med tida, men først skal hun være med i Holmenkollmarsjen denne vinteren.

Elsker lange skiturer

Det skal også både Gerd Elisabeth Johnsrud og Thor Magne Engerbakk. Gerd elsker lange skiturer og har vært med i Holmenkollmarsjen 15 ganger tidligere. Den første gangen var på 90-tallet og den siste på Brovoll i 2020.

– Holmenkollmarsjen er et flott mål for treningen både sommer og vinters tid, sier Gerd som også har deltatt i Birken i både renn, ritt og løp. Hun har også gått Vasaloppet. I tillegg ble det en del helmaratonløp på 80- og 90-tallet, og hun har endatil syklet Trondheim – Oslo i Den store styrkeprøven.

Gerd fikk eggstokkreft for første gang i 2015/16 og måtte gjennom en åpen operasjon i magen hvor livmor og eggstokker ble fjernet. Deretter ble det seks cellegiftkurer. I 2018 fikk hun tilbakefall og måtte gjennom en ny åpen operasjon og seks nye cellegiftkurer etterfulgt av forebyggende medisin som skal utsette neste tilbakefall.

Skeikampen: Gerd og mannen Alf Kåre Andersen har hytte på Skeikampen hvor de går mange turer både om sommeren og vinteren. Her er de på toppen ved steinhytta.

– Treningen har betydd alt for meg i denne tida. Uten trening faller en helt sammen både fysisk og mentalt. Dette er nøkkelen til en så god livskvalitet som mulig i en situasjon der kroppen går gjennom store påkjenninger med operasjoner og tøffe cellegiftkurer. Jeg får aldri min gamle kropp tilbake, men jeg kan sørge for å få en så god utgave av den som mulig, sier hun.

Gerd har erfart at treningen ikke bare gjør det lettere å leve med kreften, men den bidrar også til at bivirkningen av behandlingen blir mindre.

– Her er personene på Aktiv mot kreft sine Pusterom flinke til å gi oss råd rundt trening. Mange kreftpasienter er redde for å trene under behandling. På Pusterommene får de hjelp til å finne riktig aktivitetsnivå. Det er fint med noen som kan hjelpe oss med å finne ut hvor mye vi kan ta i, sier hun.

Thor Magne samtykker.

– Jeg har vært gjennom operasjoner, flere runder med stråling og flere varianter av immunterapi. Dette har vært svært belastende for kroppen. Om jeg ikke hadde hatt et greit fysisk grunnlag, hadde det vært enda tøffere. Kanskje hadde jeg ikke klart meg gjennom de tøffeste periodene, sier han og legger til at han under hele sykdomsforløpet har prioritert å komme seg ut på tur.

– Da det sto på som verst, kunne det være å gå 500 meter. I de bedre periodene kan det være en skitur fra Sørkedalen til Løvlia eller en fottur på fjellet eller i marka i 5-6 timer, sier han.

Uhelbredelig føflekkreft

Thor Magne har uhelbredelig føflekkreft med spredning til blant annet lunger og lever. Han har nå vært stabil i en lengre periode. Kreften er der, men det har ikke kommet noe nytt på en god stund.

– Jeg får immunterapi hver fjerde uke for å holde sykdommen i sjakk, men jeg er overbevist om at også daglig trening hjelper meg mot kreften. Jeg er sterkere fysisk og kan også stå imot og tåle bivirkninger bedre. I tillegg er det utrolig viktig for det mentale. Når jeg er ute på tur, tenker jeg aldri på sykdommen, jeg nyter å få bruke kroppen i naturen. Jeg kjenner at jeg lever, sier han.

Alltid aktiv: Thor Magne Engerbakk har vært aktiv siden oppveksten. Han har spilt fotball, gått turer i skogen og på fjellet både sommer og vinters tid. Han elsker lange skiturer i sitt eget seige, rolige tempo. (Foto: Privat)

Thor Magne er svært glad i å gå langrenn om vinteren. Det som bekymret han mest etter at han hadde vært gjennom en stor operasjon der alle lymfeknutene under den ene armen og deler av en brystmuskel ble fjernet, var om han kom til å klare å gå på ski med staver igjen.

– Her var utdannede fysioterapeuter på Pusterommet på Radiumhospitalet redningen. De veiledet og tipset meg om hvordan jeg kunne trene opp bevegelighet og styrke igjen. Forrige sesong gikk jeg over 120 mil på ski, forteller han og legger til at han har måttet avfinne seg med at han ikke kan trene like hardt som tidligere.

– Jeg har en mye lavere terskel for hva kroppen orker nå i forhold til tidligere. Det er nok på grunn av både kreften og alle medisinene som jobber i kroppen. Jeg gikk på noen «smeller» tidlig i skisesongen, men har lært meg å lytte til kroppen og vet nå når jeg må holde igjen. Det går med andre ord ikke like fort som tidligere, men om jeg holder meg i sonen, kan jeg gå langt, sier han.

Og det er akkurat det han liker aller best; å gå lange turer på ski i sitt eget sakte, men seige tempo. Nå gleder han seg til å stille til start i Holmenkollmarsjen igjen.

– Jeg har vært med tidligere. Jeg var også klar i 2021, men det ble avlyst på grunn av pandemien. Jeg valgte da å gå min egen «Holmenkollmarsj». Det ble 36 kilometer samtidig som jeg samlet inn penger til Aktiv mot kreft.

Takker Aktiv mot kreft

Anne, Gerd og Thor Magne kan ikke få rost Aktiv mot kreft nok for den innsatsen de gjør for kreftpasientene. Alle tre er de erfarne mosjonister som har hatt god kunnskap om trening, men selv de ble usikre da de fikk kreftdiagnosene og behandling. Hvor mye kunne de trene og hvordan? Med god hjelp av erfarne fysioterapeuter på Pusterommene fikk de gode råd slik at de kunne trene i trygge omgivelser.

– Treningene på Pusterommet var gull verdt. Ikke lenge etter at jeg begynte å trene der, ringte generalsekretær Helle Aanesen i Aktiv mot kreft og lurte på om jeg hadde lyst til å bli med å gå Holmenkollmarsjen. Det ville jeg gjerne. Etter dette har jeg vært med på både skiturer og fotturer arrangert av Aktiv mot kreft, og jeg har møtt mange nye mennesker som er i lignende situasjon som meg selv, sier en svært takknemlig Thor Magne.

Takker søsteren: Gerd Elisabeth Johnsrud setter stor pris på at søster Mai Turid Johnsrud har stilt opp og gått tur med henne hver uke etter at Gerd fikk kreft i 2015. (Foto: Privat)

Dette er Aktiv mot kreft

Stiftelsen Aktiv mot kreft jobber for å få fysisk aktivitet inn som en del av kreftbehandlingen. De etablerer treningssentre som de kaller for Pusterom, på kreftsykehus i Norge. Målet er at kreftpasienter skal få muligheten til å trene allerede fra den dagen de får vite om sin kreftdiagnose. Dette fordi forskning viser at pasientenes fysiske form ser ut til å spille en rolle i hvor godt man tåler kreftbehandlingen – og det er aldri for sent å begynne å trene.

De støtter forskning på effekten fysisk aktivitet har på kreft og utdanner AKTIV-instruktører i samarbeid med Norges idrettshøgskole og Oslo universitetssykehus. Stiftelsen jobber også internasjonalt, i USA og Etiopia.