Bokanmeldelse:
«Den store løpeboka» av Frode Saugestad favner vidt
«Den store løpeboka» er best når Frode Saugestad skriver om det som er suksessen bak løpeklubben han startet opp: treningsplanlegging, intensitetsstyring og praktisk løping. Når boken forsøker å dekke «alt», blir den derimot ujevn.
Bokanmeldelsen har stått på trykk i Kondis nr. 5-2026
Spørsmålet er hva løpebøker i fremtiden skal handle om; det unike ved ulike trenere og hvordan de tenker, eller generelt stoff som finnes bedre beskrevet andre steder.
Saugestads nye bok kommer med store løfter allerede på omslaget. Undertittelen lover «alt du trenger for å nå målene dine fra 3 km til maraton», og salgstrikset på forsiden lover ny pers eller pengene tilbake. Omtalen av meritter på baksiden kunne med fordel vært mer presis, særlig siden prestasjonene hovedsakelig gjelder veteranklasser. Det gjør markedsføringen mer imponerende enn den etter mitt syn har dekning for.
Når en trener setter seg et eget mål om å bli den første mannen over 50 år til å løpe 10 km under 30 minutter, er ambisjonsnivået så høyt at det er lov å undres over vurderingsevnen bak eget prosjekt. Det gjør treningsfilosofien interessant, men det blir også nødvendig å lese med et kritisk blikk.
Boken har 343 sider og er delt inn i 10 deler. Bilder i farger, historiske bilder i sort-hvitt og ulike figurer spriter opp teksten på en god måte. Flere avsnitt hadde tjent på mindre tekst og flere illustrerende figurer, og ikke kun løpebilder uten kontekst.
Ulik verdi
Boken har egen ordliste og litteraturliste der artiklene virker noe tilfeldig utvalgt. Totalt sett er det en styrke ved boken. Boken skal favne bredt, og derfor velger jeg å vurdere den del for del. Problemet er ikke hvorvidt alle kapitlene er sterke eller svake, men at de har ulik verdi. Noen kapitler viser tydelig trenerkompetanse og praktisk erfaring, mens andre fremstår mer som generelle innføringer i temaer som allerede er godt og bedre beskrevet andre steder.
I del 1 «Grunnlaget for løping» er det en relativt lang beskrivelse av løpshistorien. Den historiske delen er omfattende og vil trolig interessere færre enn de praktiske treningskapitlene. I en praktisk løpebok tilfører dette begrenset verdi, særlig fordi løpshistorien allerede er grundigere behandlet av Thor Gotaas.
Også den generelle fysiologien, inkludert sitronsyresyklusen, ATP og fosfat, blir mer lærebokstoff enn løpsspesifikk veiledning. Korte avsnitt om muskelfibre, hjerte, lunge og blod mener jeg personlig kunne vært enda mer spesifikt rettet mot løping, for også her er andre bøker et mye bedre alternativ.
Avsnittet om laktatmåling er nyttig, men kommer tidlig i boken og er mest relevant for spesielt interesserte løpere. Det er også faglig upresist. Koblingen mellom KDK/Lactate Pro og overgang fra 2 til 4 mmol/l blir for enkel. 4 mmol/l er en gammel terskelmodell, ikke en universell grenseverdi. «Alle har sin individuelle laktatterskel», ja, men her hadde det trolig vært nødvendig med enda mer informasjon. MaxLass/MLSS (maksimal laktat steady state) og laktatverdier varierer mellom personer. Her savner jeg en mer presis forklaring samt omtale av praktisk testing med stigende laktat, for eksempel ved 400-metersdrag.
Del 2 handler om ulike tema som mentale/emosjonelle og sosiale sider ved løping og løpeteknikk. Avsnittet starter med hjerte, lunger og muskulatur, noe som burde vært slått sammen med innholdet i del 1. Teksten om mentale/emosjonelle og sosiale sider er så kort at det nesten kunne vært stikkord i stedet.
Løpsteknikkdelen er godt skrevet med mye bra innhold. Her kunne boka med fordel omtalt proprioseptivt hælisett. Det betyr at hælen treffer først, men kun en lett touch som i praksis da blir et mellomfotsisett. Det hjelper lite å ha et forfotsisett hvis det er langt foran tyngdepunktet.
Terskelfart
Del 3 handler om kondisjonstrening i ulike faser av året, med formtopping, testing og tredemølle som sentrale temaer. Dette er et nyttig og godt kapittel som er relevant for mange mosjonister og nybegynnere. Omtalen av terskelfart burde vært mer presis. Påstanden om at terskelfart kan holdes i 45-60 minutter gjentas ofte, men er for generell til å stå uimotsagt. Hvor lenge en løper kan holde MaxLass-fart, avhenger av treningsstatus, terskeldefinisjon og testmetode. For noen kan det være kortere, mens godt trente løpere kan holde en MaxLass-fart betydelig lenger enn én time. Her savnes en tydeligere avklaring av hva Saugestad faktisk mener om terskelfart og trening for løpere på ulikt nivå.
Del 4, om styrke og mobilitet, er også godt skrevet og inneholder mye som er nyttig for løpere. Her er det mange gode vurderinger uten at det finnes noen fasit på hvilke øvelser som er best. Bildene av styrkeøvelse med QR-kode er også nyttige.
Mobilitetsdelen med fire tester får et mer diagnostisk preg enn det er dekning for. Ankelmobilitet, «active straight-leg raise», Thomas-test og 90/90-hofterotasjon kan være nyttige egenobservasjoner, men grenseverdier og tolkninger blir for bastante. Spesielt 90/90-hofterotasjon er mer en mobiliseringsøvelse enn en standardisert test. Poenget om at løpere ikke trenger god bevegelighet er nyttig, men avsnittet burde vært faglig mer presist.
Del 5 skadeforebygging starter med en generell tekst om følelsen av å være skadet. Deretter kommer en oppramsing av ulike skader med blant annet symptomer, tegn, medvirkende faktorer og forebygging. En slik oppramsing virker noe kunstig. Denne delen tilfører mindre nytt siden tilsvarende oversikter finnes på gode medisinske fagsider. I skadeforebygging er det likevel én ting som trumfer det meste: god treningsplanlegging. Både lengde på økt, intensitet, progresjon, variasjon og kvalitet på hvile er noen viktige faktorer.
Gode treningsprogrammer
Del 6 inneholder eksempler på treningsprogrammer for ulike distanser og nivå. Dette er bokens sterkeste og beste kapittel fordi forfatteren viser hvordan planene lages, og best av alt det oppgis intensitet på alle intervaller i form av 5 km, 10 km, halvmaraton og maratonfart. Dette er trolig nøkkelen til suksessen i klubben han er trener for, med presis styring av intensitet med god planlegging. Olympiatoppens 5-delte skala presenteres, men her savnes en presisering der Olympiatoppens 5-delte skala passer for godt trente, mens nybegynnere ofte kun har bruk for en tredelt skala.
Del 7 omhandler ernæring og restitusjon som er en helt grei innføring og anbefaling, også på diverse kosttilskudd. Men dette finnes også beskrevet mer omfattende og bedre i andre bøker eller fagsider.
Del 8 om mentale strategier viser at forfatter har god kunnskap om tema. Mange mosjonister vil finne dette kapittelet nyttig. Dette kapitlet kunne også vært utvidet.
Del 9 handler om utstyr og teknologi. Det finnes kompetanse på sko i flere butikker (nettsider) på samme måte som det som er beskrevet i dette kapittelet. Pulsmåling, HRV og løpssensorer omtales kort og greit, men denne delen fremstår mindre nødvendig enn bokens treningsfaglige kapitler. Når skumrulle/triggerball, isbad, kompresjonsplagg, TENS, massasje står i dette kapittelet, er det lov å undres siden dette hører mer sammen med innholdet i prehab/skadeforebyggende kapittel.
Del 10 «konkurranse og løpemiljø» er et kapittel som viser betydningen av et godt løpemiljø med tydelige verdier og treningsfilosofi. Det kunne med fordel vært skrevet mer om suksessen Sankthanshaugen Løpeklubb, som inspirasjon til hvordan en klubb startes og drives godt. Dette på bekostning av siste del som er beskrivelser av ulike løp der både hensikten og målgruppen for denne delen er uklar.
Ambisiøs og nyttig
Alt i alt er «Den store løpeboka» en ambisiøs og delvis nyttig bok. Den er best når Saugestad skriver som trener om treningsplanlegging, intensitetsstyring, løpeprogrammer og miljøbygging. Bokens svakhet er at den prøver å dekke for mye. Historie, fysiologi, ernæring, skadeoversikter og utstyr gjør boka bred, men ikke nødvendigvis bedre.
Hadde Saugestad kuttet ut noen kapitler og skrevet dypere om det han kan best, kunne dette blitt en enda bedre og mer særpreget løpebok. Boken passer best for motiverte mosjonister som allerede løper en del og vil trene mer strukturert. For helt utrente kan omfanget bli overveldende, mens godt trente løpere trolig vil savne mer faglig presisjon i flere kapitler.