Didrik Tønseth - Løpstalentet som valgte langrenn

Intervjuet stod også på trykk i Kondis nr. 2 - 2020

Didrik Tønseth startet skisesongen i slutten av november på best tenkelige vis med klar seier på 15 km klassisk på Beitostølen. Bak ham på resultatlista var toppløpere som Johannes Høsflot Klæbo, Simen Hegstad Krüger, Emil Iversen og Martin Johnsrud Sundby.

Tidligere på høsten hadde Tønseth imponert da han i NM terrengløp hang på ingen ringere enn Henrik Ingebrigtsen - helt til sistnevnte satte inn en sluttspurt og sikret gullet. NM-sølvet var så oppmuntrende for Didrik Tønseth at han i begynnelsen av desember prioriterte å stille også i europamesterskapet i terrengløp framfor verdenscuprennet på Lillehammer som gikk samme helg. De av oss som fulgte med i mediene på den tiden fikk med seg at landslagstrener i langrenn, Eirik Myhr Nossum, ikke var spesielt begeistret for prioriteringen til Tønseth.

Uansett imponerte løpstalentet Tønseth atter en gang i en løpskonkurransen. I det sterke feltet i EM kom trønderen på 25. plass og var bare 1.26 bak den svenske vinneren Robel Fsiha (som i etterkant er tatt for doping) og 28 sek bak Filip Ingebrigtsen.

Men det hadde sin pris, for Tønseth har siden hatt problemer med å finne tilbake til formen han hadde i åpningsrennet på Beitostølen.

Magevirus og formsvikt
Da Kondis snakket med Didrik Tønseth i siste halvdel av februar, hadde han nylig gått norgescup på Gålå hvor han på 30 km klassisk intervallstart kom på 2. plass bak Daniel Stock. Verdenscupen måtte han imidlertid følge fra tv-skjermen framfor å delta selv. Formen var ikke god nok til at han ble tatt ut på laget.

– Selv om det var tøffe forhold og kraftige vindkast over fjellet, så gikk rennet på Gålå greit. Jeg føler jeg begynner å komme litt i gang igjen, og har gått noen jevnt gode renn, som i NM og verdenscupen i Nove Mesto, men formen er ikke like rå som den var i forkant av EM terrengløp, innleder Didrik Tønseth.

Årsaken til at storformen «forsvant» etter EM terrengløp er etter all sannsynlighet at han var syk uka før mesterskapet.

– I noen tilfeller kan det jo gå bra likevel, men denne gangen presset jeg nok kroppen for mye og for tidlig i forhold til sykdommen uka før. Jeg tok en sjans på at det ville gå bra, men måtte dessverre betale prisen for det. Jeg er for så vidt glad for at jeg var med på EM, men sett i ettertid var det nok ikke det lureste jeg har gjort. Men det handler om å flytte grenser og gjøre det som er motiverende, mener han.

At det hadde gått noe bedre om han hadde fulgt landslagstrener Nossum sine ønsker om å stille opp i verdenscupen på Lillehammer, har Tønseth derimot liten tro på.

– Hadde jeg prøvd meg på Lillehammer, som både gikk en dag tidligere og var 30 km og dermed hadde lengre konkurransetid, så kunne det gått mye verre enn det gjorde. Om jeg først skulle konkurrere, så var EM terrengløp det beste valget. Men det var altså ikke selve løpingen som gjorde at formen forsvant, men mageviruset jeg hadde i forkant. Det er kjedelig, men hører med i gamet. Men man lærer av sine feil, så jeg gjør nok ikke den tabben igjen, smiler 28-åringen.

Artikkelen fortsetter nedenfor bildet
Langrennsløper:Didrik Tønseth har satset for fullt som langrennsløper helt siden han var 16 år. Her fra 10 km fristil i NM 2016. (Foto: Kjell Vigestad)

Større løps- enn langrennstalent
I tenårene konkurrerte Didrik Tønseth mye mot Sondre Nordstad Moen som i dag er maratonløper i verdenstoppen. De to trønderne er jevngamle, kun fire måneder skiller dem, og var i ungdommen begge store talent innen både langrenn og løping. Den gang var Sondre bedre enn Didrik på ski, og sistnevnte har tidligere uttalt at folk på det tidspunktet så det som mest sannsynlig at Sondre skulle bli skiløper mens han selv skulle bli friidrettsutøver. Det var først som 16-åring at Didrik klarte å slå Sondre i skiløypa for første gang.

Når Didrik i tillegg anser seg selv som et større løpstalent enn langrennstalent, så kan man undre seg over hvorfor han likevel valgte langrenn.

– Fra jeg var 10 til 14 år, så gjorde jeg det best som løper og hadde størst anlegg for å springe fort. Sondre var en mye bedre skiløper enn det jeg var. På ski var han uslåelig, men jeg klarte å slå han på løp innimellom. Da vi var 16 år, så fikk vi et bytte der jeg begynte å slå han på ski. Det gjorde at jeg etter hvert syntes det var artigere å gå på ski. I tillegg har det alltid vært tradisjon i Norge om å gå langrenn, begrunner Didrik valget sitt med.

– I dag har det derimot blitt ganske annerledes. Blant annet har både Sondre og brødrene Ingebrigtsen vist at det er mulig selv for nordmenn å hevde oss i noe annet enn langrenn. De som vokser opp i dag har helt andre muligheter. Hadde jeg vært 14 år i dag, så hadde jeg nok valgt løping. Men som 16-åring ville jeg fremdeles valgt langrenn, så jeg har aldri angret på valget jeg gjorde, konkluderer Tønseth.

– Har du noen formening om hvor god du kunne blitt om du hadde valgt løping helt fra starten?
– Jeg har ikke spekulert så mye i det, men om jeg hadde satset løping for fullt helt fra jeg var 14 år, så håper jeg at jeg kunne vært i nærheten av tidene Sondre har i dag. Men det vil jeg aldri få svaret på. Jeg er en type som er ganske lik Sondre, så det ville vært fra 10 000 m og oppover som hadde vært mest aktuelt, og da kanskje spesielt maraton og halvmaraton.

90/10-regelen
Selv om han i fjor klarte å løpe 10 000 m under 30 minutter, som må sies å være en solid tid for en som ikke prioriterer løping, så er det først og fremst i terrengløp Didrik Tønseth har vist sin løpsstyrke.

– Skulle jeg satset mer mot bane- og gateløp, med et ambisjonsnivå om å for eksempel klare EM-kravet, så måtte jeg lagt om treningen ganske mye og gått kraftig ned i vekt i overkroppen. Det ville gått ut over langrennskarrieren. Men for terrengløp fungerer det derimot utmerket med langrennstrening, mener han.

Didrik Tønseth trener mye og ligger på rundt 1000 til 1100 treningstimer i året.

– Jeg har trua på mye trening, og da spesielt mye rolig trening i sone 1. Dette gjelder for både løping og langrenn. Det fine med langrenn er at det er så skånsomt og variert at vi kan trene mye uten å bli skadet. Derfor blir det mye rolig og så legger jeg inn alt fra to til fem hardøkter i uka, men som oftest 2-3. Jeg kan også ha dager med doble hardøkter. På ski er det ganske vanlig å ha lange hardøkter med over timen i sone 3 og over halvtimen i sone 4. Disse kjøres stort sett som intervalløkter og er økter som gir skikkelig framgang, forklarer Tønseth.

Av treningen hans er 10-15 prosent hard, det vil si i sone 3 og høyere, mens resten altså er ganske rolig og stort sett i sone 1.
– Siden vi har så lang skisesong med mange skirenn, er det viktig å bygge opp mye volum på trening sommer og høst. Ofte reiser vi på skirenn torsdag og kommer hjem søndag kveld eller mandag. Da har vi mandag til onsdag på å trene igjen før det er ny konkurranse i helga.

– Har treningsprinsippene dine endret seg noe gjennom årene?
– Grunnfilosofien, altså 90/10-regelen, har stort sett vært den samme hele tiden, men vi bygger jo stein på stein og øker gradvis slik at lengden på turene blir lengre og volumet på intervalløktene øker for hvert år. Men så kommer man jo til et punkt der det ikke kan legges på så mye mer. Da legger man isteden inn litt andre element i treningsopplegget. Det behøver ikke være store endringen. Men om noe legges inn, så må vi passe på å ta ut noe annet for at totalbelastningen ikke skal bli for stor. Dette siden vi hele tiden ligger tett opptil det vi tåler, forklarer Didrik.

Artikkelen fortsetter nedenfor bildet

Løpstalent:Som ung var Didrik Tønseth også et stort løpstalent. Her fra Birkebeinerløpet 2007. Da var han 16 år og ble nummer 3 i eliteklassen. Han slo Sindre Buraas som var to år eldre. Sindre stilte i klasse 16-19 år og vant klassen. Vinner i eliteklassen var Arne Post. Post vant også i år 2000, da bare 17 år gammel. (Foto: Per Inge Østmoen)

Løper på langrennstrening
Didrik Tønseth kjører ingen trening spesielt rettet mot å bli bedre til å løpe. Det er hans talent og løpsteknikk som gjør at han hevder seg bra som løper med langrennstrening som grunnlag.

– Uka før NM terrengløp gikk jeg nesten kun på rulleski. Den eneste løpetreningen jeg hadde var at jeg sprang gjennom løypa dagen før konkurransen. Så for meg handler det om å ha vanlig langrennstrening også inn mot de løpskonkurransene jeg skal delta i. Dette fungerer bra i terrengløp, men skulle jeg hevdet meg bedre på bane og gate, så ville det krevd mye mer spesifikk løpetrening. Men det får ikke jeg tid til som langrennsløper, forklarer Tønseth.

Men i sommerhalvåret blir det naturlig nok mere løping enn i vinterhalvåret. Da kan han ligge på rundt 30 timer med løping i måneden – noe som utgjør rundt 30 prosent av treningsmengden.

– Det blir mest løping i terrenget, men jeg løper nok også litt mer på grusvei enn mange andre langrennsløpere gjør, kommenterer Didrik.

På vinteren har han stort begrenset løpingen til en ukentlig innendørsøkt i Ranheimshallen i Trondheim. Der løper han kortintervaller på 3 x 5 x 200 m med 15 sekunders pause og seriepause på 3 minutter. Dragene kan for Didrik da gå på 32-33 sekunder.

– Dette for å gi et litt annet stimuli enn bare langrennstrening, for det kan bli litt seigt å bare gå på ski hele tiden. Men om det er en dårlig vinter med lite snø, så kan det selvfølgelig bli noe mer enn denne en løpeøkta i uka.

Det enkle ved løpingen
Didrik Tønseth trekker fram at han liker det enkle og forutsigbare ved løpingen.

– I langrenn er det så mange faktorer som spiller inn i konkurranser. Du kan forberede deg så godt som mulig, men før start må du ta avgjørelser på ski og smøring. Viser det seg da at skiene er dårlige, så må du gå på en helt annen måte enn opprinnelig planlagt. I løping slipper du å tenke på sånne ting. Det er bare å knyte på seg skoene, så vet du sånn omtrent hvordan det kommer til å gå i konkurransen, forklarer han.

Men langrenn har også sine fordeler.

– Siden løping er så monotont, så er det en utfordring å få trent nok mengde uten å bli skadet. Det er skader i langrenn også, men vi ser det er mange flere som sliter med belastningsskader og tretthetsbrudd i løping. Derfor går det an å trene mer mengde i langrenn i løping. Det handler først og fremst om å få trent og ha kontinuitet i treningen, mener Tønseth.

Med over tusen treningstimer i året, og tilhørende mye reising, så er det en fordel å ha en samboer som har forståelse for livsstilen Didrik Tønseth har valgt. Og det har Anne Kjersti Kalvå som selv er skiløper på landslagsnivå.

– Det er veldig kjekt å ha en samboer som også er på landslagsnivå. Trening er jo hverdagen for oss, så vi har forståelse for hverandres situasjon. Men det er lite vi trener sammen. Til det er vi litt for ulike til at noen av oss hadde fått særlig utbytte av det, kommenterer Tønseth.

Oksygenopptaket som forsvant
I 2013 målte Didrik Tønseth et oksygenopptak på 85. Men nå ligger han rundt 60. Hva skjedde?

– Før VM i Italia i 2013 dro jeg så hard til på et stavtak under et hurtighetsdrag at jeg fikk en prolaps og skade i ryggen. Siden dette har jeg bare blåst dårligere og dårligere på oksygentestene. I starten var det veldig frustrerende, men så viste det seg at jeg fremdeles kunne gå fort på ski og vinne verdenscuprenn. Det hadde ikke vært mulig med det lave oksygenopptaket som nå registreres på målingene, forklarer Tønseth.

Han utfører altså et arbeid som indikerer at han har et oksygenopptak på nærmere 90, men har en form for blokkering som gjør at det ikke er mulig å registrere det på målinger. Det hele er et lite mysterium.

– Selv om folk i både Olympiatoppen og skiforbundet har stått på, så tror jeg dessverre ikke at vi klarer å finne ut av hvorfor det er slik, sier Didrik.

– Hvilke mål har du framover?
– Først og fremst gjelder det å få til noen gode renn nå på slutten av sesongen. Deretter er det å få kroppen like bra som den var før jul og komme sterkere tilbake neste år. Da er det jo også VM i Oberstdorf, forteller Tønseth som tidligere også har uttalt at han har planer om å delta på 10 000 m på bane i NM til sommeren.

Om vi ser enda lenger fram, så har han også uttalt at han ønsker å satse løping når langrennskarrieren er over.

– Den dagen jeg gir meg som skiløper, så skal jeg ta et år som løper. Da skal det spesialiseres maksimalt for å settes pers på alle distanser. Det kan være et fint tidspunkt å bytte til løping etter VM på hjemmebane i Trondheim 2025. Da har det jo også vært et OL i mellomtiden i 2022. Jeg begynner for så vidt å bli en gammel løper da, men jeg tror det likevel er mulig å gjøre det bra. Det skal i hvert fall bli spennende å få gjort noe helhjertet innen løping, avslutter Didrik Tønseth med et smil.

Eksempel på treningsuke for Didrik
Mandag
Mengdetrening. 3 timer på 1. økt og 2 timer på 2. økt. Sone 1.
Tirsdag
Terskelintervaller. 6 x 10 minutter.
Onsdag
Hurtighet og styrke. 3-4 timer totalt.
Torsdag
Mengdetrening. 3 timer på 1. økt og 2 timer på 2. økt. Sone 1.
Fredag
Mengdetrening. 3 timer på 1. økt og 1,5 timer på 2. økt. Sone 1.
Lørdag
Dobbel intervalløkt. 6 x 6 min sone 4 på 1. økt og 6 x 8 min sone 3 på 2. økt.
Søndag
Lengre langtur 3-4 timer.

Didrik Tønseth
Født: 10. mai 1991
Bosted: Trondheim
Yrke: Skiløper
Sivil status: Samboer med Anne Kjersti Kalvå
Klubb: Byåsen IL (langrenn) og Mosvik IL (løp)
Idrett:Langrenn - og løping
Perser (løp):
29.48,80 på 10 000 m (2019)
8.35,24 på 3000 m (2015)
Utvalgte meritter:
Langrenn:
OL-gull stafett (2018)
VM-gull stafett (2015 og 2017)
4 NM-gull, 4 NM-sølv og 3 NM-bronse.
Løping:
NM-gull terreng lang løype (2018)
NM-sølv terreng lang løype (2019)

Medaljevinner:Didrik Tønseth har blant annet ett OL-gull og to VM-gull i stafett i langrenn. Han har også deltatt i NM terrengløping og har gull fra 2018 og sølv i fjor. (Foto: Runar Gilberg)