Ekspertene svarer: Knesmerter som ikke vil gå over – hva gjør jeg?

Artikkelen har stått på trykk i Kondis nr. 6–2024. Har du et spørsmål om trening, skader, kosthold eller noen annet kondisjonsrelatert, så kan du bare sende spørsmålet ditt til en av Kondis-ekspertene på e-post til Kondis.

Tretthetsbrudd i kneet

Jeg har slitt med vondt på innsiden av venstre kneet med væskeansamling siden april i fjor. Jeg er en mosjonist som elsker å løpe, og jeg har gjort det nesten daglig siden jeg meldte meg inn i et idrettslag i 2004. Jeg deltar også på løp og løpskaruseller og er med i en løpeklubb.

I oktober var det så vondt at jeg nesten ikke greide å gå. Da tok jeg MR, som viste lett meniskskade og stressbrudd i mediale tibiakondyle. Det var nesten helt brudd, tvers over hele kneet.

Jeg var til ortoped i januar. Da var jeg smertefri, men jeg tror jeg fortsatt hadde væske på innsiden av kneet. Da ortopeden trykket på innsiden litt under knærne, var det veldig vondt, men det var det på høyre siden også, men den har jeg ikke problemer med.

Han sa det var irritasjon i hamstringsfestene, og jeg kunne bruke Ibux gel og massere på det. Jeg fikk beskjed om at nå kunne jeg trene det jeg ville, men selvfølgelig stoppe hvis jeg fikk smerter.

Jeg begynte å løpe en gang i uken og var med på tre løpskaruseller med tre uker imellom. 26. februar løp jeg 25 × 40 sekunds intervaller på terskel med oppvarming og nedjogging. Jeg avsluttet med 35 minutters styrketrening og litt tøyning. En stund seinere, da jeg skulle gå, hadde jeg så vondt på innsiden av kneet igjen at jeg nesten ikke greide å gå. Jeg kjente at væsken presset på.

Nå går jeg på Nemus og får oppfølging med hva og hvor mye jeg kan trene. Jeg har tatt ultralyd to ganger, men blir ikke kvitt væsken. Jeg har ikke så vondt nå, men kjenner væsken, og den gjør at kneet er ganske stivt. Jeg greier ikke sitte helt ned på kne på den siden.

Nå er jeg så lei og oppgitt av å ikke bli bra, og jeg frykter at jeg aldri blir det. Jeg lurer på hva jeg kan gjøre for å bli bra. Nå har jeg bare trent spinning på lette gir, syklet litt ute på lette gir, gått på ellipse og vært med på yoga og styrketrening tre-fire ganger i uken – for hele kroppen utenom knærne. Jeg trener mye, 12- 15 timer i uken. Om vinteren går jeg turer på ski og kjører slalom.

Han jeg går til hos Nemus, synes det er rart at jeg ikke blir bra. Jeg skulle blitt litt og litt bedre slik at jeg etter hvert kunne begynne å løpe og gå i fjellet igjen. Den siste uken har jeg gått litt rolige turer i marken, på helt mykt underlag. Jeg orker ikke bare å trene innendørs lenger nå når det er full sommer ute.

Takknemlig for svar.

Med vennlig hilsen
Bente Rosvold Midtun

Lege ved NIMI, Odd Arne Daljord, svarer

Spørsmål om årsaken til knesmerter. Det er litt vanskelig å gi noe klart svar for det mangler endel vitale opplysninger om for eksempel tidligere skader og ikke minst alder. Jeg er usikker på om dette har kommet brått, eller om det har utviklet seg over tid. Det ser ut til at løping er viktigste aktivitet her.

Symptomene synes å komme fra innsiden av kneet. Hvis det stemmer at det er væske i kneet, må det være en indre skade. Siden ortoped har sett på dette, vil jeg formode at det har blitt undersøkt, men i beskrivelsen virker det som hevelsen er lokalisert utenpå og litt nedenfor kneleddet.

Det er tatt MR, og denne skal angivelig ha vist lett meniskskade og tretthetsbrudd. Et tretthetsbrudd tvers over hele kneet høres urimelig ut. Det må i så fall være ekstremt sjelden. Jeg har aldri sett det, men MR må vurderes opp mot klinisk undersøkelse. Det er mange feilkilder her, og tolkningen kan være feil.

Urimelig

Skal man tolke ut fra dataene som er gitt, men det er ikke sikkert det stemmer, så ser det ut til at det kan foreligge en moderat degenerativ meniskskade. Tretthetsbrist høres urimelig ut. Det ville stoppet det meste av aktivitet. Et røntgenbilde ville kunne si mer om benstatusen her.

Det andre som ortopeden har gitt antydninger om, er et senefeste på innsiden av kneet litt nedenfor leddspalten. Her møtes tre muskler og danner noe som kalles «gåsefoten», eller pes anserinus på latin. Her er det også en slimpose som kan svelle og gi hevelse på innsiden av kneet. Dette er ikke tilfelle hvis det er væske i leddet, som gir hevelse på oversiden av kneskåla og vil også raskt innskrenke bøyebevegelsen.

De tre senene på innsiden av kneet bender litt over benvevet på innsiden av lårbenet og kan under gåing og mer under løping gi friksjon mot underlaget. Det minner om «runners knee», bare på innsiden. Det er litt mindre kjent som plage og går ofte litt «hus forbi». Men som ved «runners knee» gir det lokale smerter, som kan strekke seg ned på innsiden og også gi hevelse slik som beskrevet, på innsiden. Dette kalles det mediale «runners knee» og er mye sjeldnere enn det vanlige «runners knee».

Friksjonsfenomen

Dette vises ikke på ultralyd. Slimposen kan muligens vises når den er irritert. Dette er et friksjonsfenomen, og slik beskrivelsen er, passer det inn i bildet. Stemmer det, kan det godt tenkes at konservativ behandling ikke bringer det videre. Som ved «runners kne» vil det gi smerter straks aktiviteten tas opp igjen, nesten uavhengig av roperioden. Det skyldes for stramme sener på innsiden, og alternativet er å løsne på noen av disse. Det er oftest én sene som lager plagene.

Min teori er derfor at det foreligger et «medialt runners knee». Jeg tror ikke dette skyldes hverken menisk eller tretthetsbrist, men tar forbehold om at jeg mangler en del data for å kunne si noe mer presist.

Fysioterapeuten kan sikkert sjekke opp dette og eventuelt utelukke hevelse i selve kneleddet og om det ortopeden har beskrevet, stemmer.

Har jeg rett i mine antagelser, vil det kunne ende opp med operativ behandling, på innsiden av leddet, men ikke i selve leddet. Artroskopi vil ikke hjelpe her.

Operasjonen er ikke noen stor sak og ligner på det man gjør med «runner’s knee». Siden ikke alle kjenner til dette og det er mer sjeldent, kan det av og til være vanskelig å få behandling for slike plager. Løpsprovokasjon vil nok bringe diagnosen fram i dagen nokså raskt.

Gode råd trengs for vondt kne

Siden siste helga i oktober i fjor har jeg slitt med pes anserinus smertesyndrom i venstre kne.

Men jeg ble først klar over at det var dette jeg slet med for to uker siden.

Jeg er 65 år, tidligere aktiv o-løper og fikk også med meg noen maratonløp for drøyt 30-år siden (pers 2.44). De siste årene har jeg vært aktiv veteran-o-løper og skiløper vinterstid.

Jeg har vært hos ortoped på Volvat, og vurdert ut fra MR er det verken artrose eller menisk som jeg sliter med. Jeg har også vært gjennom to kurer med betennelsesdempende tabletter.

Men verken fysioterapeut, ortoped eller lege klarte å peke på at det var pes anserinus smertesyndrom jeg slet med. Fysioterapeuten har anbefalt alternativ trening, så nå begrenser jeg meg til sykling og rulleski som ikke medfører smerter i kneet.

Jeg ser av artikler på nettet at «medisinen» er ro, hvile og alternative aktiviteter. Men jeg leser også at et alternativ kan være å sette en kortisonsprøyte lokalt i området. Jeg nevnte det for Volvat-legen, men det var liten respons på det forslaget.

Sommer-o-sesongen er spolert, kneet er fortsatt ikke bra og jeg savner løpingen. Gode råd utbes.

Med vennlig
Petter Gullikstad

Lege ved NIMI, Odd Arne Daljord, svarer

Spørsmålet dreier seg angivelig om noe som skal være diagnostisert allerede. Det gjelder jogger i 60-årsalderen, og skaden har hatt varigheten i ca. ni måneder. Tilstanden er nylig diagnostisert som pes anserinus syndrom (smerter i et senefeste – også kalt «gåsefoten» på innsiden av leggen like nedenfor kneleddet). Jeg er usikker på hvordan diagnosen er stilt. Det ser ut til at indre slitasjeplager i kneet er utelukket med henvisning til MR-undersøkelse. Jeg antar derfor at både meniskplager og artrose er utelukket.

Utøveren har vært hos ortoped og fysioterapeut. Der beskrives det at overnevnte diagnose likevel ikke er bekreftet. Utfra opplysningene virker det derfor som det er uklart om det foreligger et pes anserinus syndrom eller ikke. Det gir grunnlag for å mistenke at det kan foreligge andre plager i kneet som ikke er pes anserinus. Dette syndromet er rimelig lett å oppdage, fordi det er ganske overfladisk og tilgjengelig anatomisk.

Det ser ikke ut til at forslag til behandling har virket. Hverken fysioterapi eller medikamenter har påvirket tilstanden. Det er ellers få opplysninger som kan peke i noen klar retning, men en opplysning kan gi mistanke om noe. Sykling ser ut til å gå bra.

Plagene

Det er viktig å vite noe mer om plagene. Hvordan de oppstår, og hvor lokaliseringen er. Det at sykling går bra, betyr noe i retning av at bøy og strekk ikke gir spesielle smerter innenfor det området man bruker i sykling. Det burde forverres i et pes anserinus syndrom.

For å komme videre savnes opplysninger om hva som skjer for eksempel ved løping oppover og nedover, om smertene forverres i full strekk, om bevegelsen er god i hele utslaget, det vil si bøy og strekk passivt.

Lokaliseringen av smertene når det gjør vondt, har betydning. Det er en viss mistanke om at diagnosen ligger et annet sted enn i pes anserinus. Dette kan være et uttrykk for fremre knesmerter, men krever svar på hvordan smertene kjennes i de ulike stillingene i kneet. At det ikke er respons på trening, kan være indikasjon på fremre knesmerter, som ofte overses i slike sammenhenger. At det er forskjell på løping og sykling, kan tyde i denne retningen.

Kortison

Kortison vil ha lite innvirkning her med mindre man har en slimposeirritasjon, og det synes vanligvis utenpå i senefestet for «gåsefoten».

For å svare mer konkret her kreves i det minste svar på noen funksjonelle tester. Det neste vil være å sjekke de områdene der det gjør vondt, for å bekrefte eller avkrefte diagnosen. Det krever klinisk undersøkelse.

MR har tydeligvis ikke vist noen særlige forandringer. Det er i samsvar med fremre knesmerter, en tilstand som svært ofte overses og som kan passe inn her. Plagene er tett på pes anserinus og kalles ofte Hoffas syndrom.

Hvis det er tilfelle, kan smertene bli varige og forsterkes spesielt under aktivitet. Og det kan gjøre operativ behandling aktuelt. Ellers fortsetter plagene i ukjent tid. Dette kan være viktig å få avklart. Teknisk sett er det ikke vanskelig å operere, men operasjonen er noe ukjent for mange, og må gjøres på en spesifikk måte. Men prognosen ved riktig behandling er god. Inntil videre blir dette antagelser som må bekreftes. Til det kreves mer opplysninger.

Spør Kondis-ekspertene

Mange går rundt med spørsmål om trening, kosthold og skader enten de driver på med løping, langrenn, sykling eller multisport. Nå kan du få svar på det du lurer på ved å sende inn dine spørsmål til Kondis’ ekspertpanel.

Spør ekspertene ved å sende ditt spørsmål til Kondis.