Ekspertene svarer: Skade og bruk av kortison

Artikkelen har stått på trykk i Kondis nr. 3–2024. Har du et spørsmål om trening, skader, kosthold eller noen annet kondisjonsrelatert, så kan du bare sende spørsmålet ditt til en av Kondis-ekspertene på e-post til Kondis.

Skade og bruk av kortison

Jeg er en mann på 58 år og på ca. 100 kg som trener 3 ganger i uka og elsker å løpe. Men nå har jeg fått påvist retrokalkaneal bursitt med fri væske i høyre hæl og en forhøyning på 4 millimeter, forenlig med Haglunds hæl samt en tydelig tendinose med småflising av senefibrene. Alle funn var markante.

Helsepersonell vil ikke gi kortison da de er redde for at kortison vil gjøre at jeg kommer til å trene løping under behandlingen. Hva kan jeg gjøre?

Med hilsen
Atle Tilseth

Lege ved NIMI, Odd Arne Daljord, svarer

Spørsmålet her kommer i forbindelse med en relativt vanlig belastningsskade i hælen. Det er beskrevet som Haglunds hæl, hvilket betyr spissforandringer i bakre hæltopp like under akillessenens overgang til hælen. Dette er et noe utsatt område.

Det er også beskrevet at det foreligger væske mellom hælen og akillessenen i tillegg til forandringer i selve senen i form av bristforandringer og degenerasjon i senen, noe som går under betegnelsen tendinose.

Tendinose ble tidligere kalt senebetennelse, men det har vist seg at et ikke kan regnes som «betennelse» eller inflammasjon, men som en nedbrytning av senevev. Dette siste har en viss betydning i forhold til behandlingen.

Om kortison

For å starte med kortison, så er det et stoff som produseres i kroppen og er et livsviktig stoff i riktige doser. Det har en antiinflammatorisk virkning (litt upresist kalt betennelsesdempende effekt). Det kan med andre ord redusere eller hindre at kroppsvev hovner opp hvis det oppstår skader. Det hindrer imidlertid ikke blødninger.

Kortison er i senere år blitt laget syntetisk, og hensikten har vært å få ned hevelser raskere slik at kroppsfunksjonene, det vil si muskel-/skjelettsystemet, skal komme raskere tilbake til det normale. Kortisonpreparater brukes for øvrig også i andre sammenhenger som i allergier og inflammatoriske sykdommer. Det har ført til nærmest en revolusjon i livskvaliteten for mange.

Kortisonpreparater finnes i flere varianter, og i forhold til kroppsprodusert kortison kan de være betydelig sterkere eller ha betydelig lengre virkningstid. Dette har betydning for i hvilke sammenhenger man bruker slike preparater. I mange situasjoner kan bruken gi nesten mirakuløs effekt, brukt på «riktig» måte.

Men slik bruk kan også ha sine negative sider, riktignok mindre ved kortvarig bruk, men de kan være betydelige ved gjentatt eller langvarig bruk eller utfra hvordan de brukes.

Mengden tilført kortison har også betydning fordi slike preparater innvirker på kroppens egen produksjon. Særlig ved nedtrapping etter bruk over tid er det vesentlig med en nedtrappingsplan. Uten det kan tilstanden bli livstruende. Det er således ikke uvesentlig å tenke på hvordan man bruker slike preparater, og hva som er hensikten. Det er balansen mellom positive og negative virkninger som teller. Det betyr at brukt på riktig måte kan det redusere behandlingstiden vesentlig, men det kan også føre til skader som kan være vanskelige å behandle i ettertid.

Kortison og idrettsskader

Kortisonpreparater har vært mye brukt ved idrettsskader eller i forbindelse med operasjoner, men stoffet har fått noen arvtagere som er ment å redusere de negative virkningene til kortison, stoffer som kalles NSAID. Voltaren, Ibux, Naprosyn er slike stoffer. Helt uten bivirkninger er heller ikke disse.

Kortisonpreparater virker ikke på alle typer skader. Her er det en del misbruk. Der det ikke foreligger inflammatoriske prosesser, vil det for eksempel ikke virke. Et slikt tilfelle er spørsmålet i denne saken.

Problemene i dette tilfelle er sammensatt. Hæltoppen (Haglund) gir ikke smerter i seg selv, men toppen av hælbenet vil i frasparksfasen eller ved løp i oppoverbakke presse mot innsiden av akillessenen. Over tid kan dette skade innsiden og lage rifter i senen. Dette gir smerter og svekker senen. I hvilken grad senen er affisert, kan lett testes ved å gjøre tåhev på en fot og ved å gå på tærne. Hvis det gir smerter, er senen vesentlig skadet. Enda verre er det hvis hopping gir smerter, og løping innebærer hopping.

Haglunds hæl:Slik kan Haglunds hæl med væske se ut. (Foto: Odd Arne Daljord)

Væskedannelse

Det er beskrevet retrocalcanear bursa med væske. Egentlig er det ikke noen bursa der (jeg har ikke funnet noen i over 1000 operasjoner), men det er et hulrom som er dekket av slimhinne, og denne kan produsere væske. Det er også en fettpute i området, som kan komme i klem mellom senen og hælbenet. Det gir, ved siden av senen, smerter. Væskedannelsen kan spre seg inn mellom senen og hælbenet helt ned mot senefestet. Blir det mye væske, vil væsketrykket gi smerter i frasparket og i tøyningen av foten.

Kan man bruke kortison i et slikt tilfelle? Svart er ja og nei. Kortisonet er ment for å få ned væsketrykket. Det vil gi lindring og mulig bedre blodsirkulasjonen i området. Kortisonet vil ikke ha noen innvirkning på tendinosen. Dersom det som her foreligger skader i senen, bør man være ytterst forsiktig med kortison fordi kortisonet virker nedbrytende på senevev. I tillegg kan det virke smertedempende og lett føre til overbelastning fordi smertene er redusert eller borte. Kortison er ikke i seg selv et helbredende medikament. Det er en rekke eksempler på at slike sener ryker fordi «alarmklokkene» er borte. Slike sener som er kortisonskadet og ryker, er også vesentlig vanskeligere å reparere i etterkant.

Det er mulig kanskje en kortisoninjeksjon i væskefasen kan hjelp, men det må advares mot å øke belastningen annet enn det som er vanlig i kontrollert opptrening av slike skader. Settes flere injeksjoner, er oftest effekten dårligere, og samtidig øker faren for komplikasjoner. Senen kan ryke. I tilfeller der senen ikke er skadet, er risikoen for senen mindre etter kortisoninjeksjon, bare det ikke settes i selve akillessenen.

I dette tilfellet ville jeg vært litt betenkt på kortisonbehandling, særlig hvis tilstanden har vært langvarig. Det kan være aktuelt med en operativ vurdering.

Spiss: Vi ser en typisk spiss i hælen, av Haglunds type. (Foto: Odd Arne Daljord)

Spør Kondis-ekspertene

Mange går rundt med spørsmål om trening, kosthold og skader enten de driver på med løping, langrenn, sykling eller multisport. Nå kan du få svar på det du lurer på ved å sende inn dine spørsmål til Kondis’ ekspertpanel.

Spør ekspertene ved å sende ditt spørsmål til Kondis.