Finn Kollstad har funnet – og sprer – løpegleden

Intervjuet stod på trykk i Kondis nr. 8–2022

Finn Kollstad omtales av mange som en legende i norsk friidrett ettersom han har spilt utallige roller i kulissene for både topp- og breddeidretten. Han er tidligere leder og trener i Norges Friidrettsforbund, nå både trener for eliteutøvere og hovedtrener i Kristiansand Løpeklubb, samt arrangør for en rekke løp på Sørlande – i tillegg til at han er en av landets bedre veteranløpere. Finn er rett og slett en forkjemper for løpegleden.

Mange tomater i lufta

48-åring har mange baller – eller kanskje det er mer passende å si tomater – i lufta. Forretningsutviklerens primære syssel er faktisk IT, men han engasjerer seg også i eiendom, driver podcasten Løpetid og dyrker sitt lidenskapelige forhold til tomater gjennom Tomatgutta. Uansett beskjeftigelse røper Finn at drivkraften er en evig nysgjerrighet.

– Nysgjerrigheten har alltid drevet meg. Det er alltid noen som kan noe mer.

Som tomatene han og makkeren Vidar Johannesen tilbyr, kan Finn karakteriseres som moden og smakfull. Løpemisjonæren fascineres veldig av både topp- og breddeidrett og finner det umulig å velge den ene fremfor den andre. Han kan likevel bemerke at mottoet «flest mulig, lengst mulig» er en passende beskrivelse for grunntanken om løpeglede.

– Jeg trigges veldig av at mange får glede av løpinga. Det er hovedgeskjeften, både ved store og små løpsarrangement. Det gir meg mye å dele løpegleden med mange. Toppidretten er litt mer utakknemlig. Der handler detom ekstreme prestasjoner, som enten er gode nok eller ikke. En hundredel kan være forskjellen på suksess eller fiasko. Det er ekstremt krevende, men også utrolig fascinerende. I mosjonistidrett er det mulig å oppnå enorme forskjeller i livskvalitet.

Gode venner:Sondre Nordstad Moen (til venstre) og Finn Kollstad heier på hverandre og gjør hverandre gode. (Foto: Marianne Røhme)

Skolering som leder og trener

Finn var selv nokså hardtsatsende løper frem til han flyttet til Bardufoss og begynte på befals- og krigsskole på 1990-tallet. Da ble det bortimot umulig å optimalisere treningen for hans egen del, men han påtok seg sin første rolle som trener for friidrettsgruppa. En av hans første disipler ble Øystein Sylta, som seinere ble både norsk mester og europamester i militær femkamp, og han ble også en av Norges beste løpere med 8.31,51 på 3000 m hinder og maraton på 2.15.58.

– Øystein kom opp som sersjant og jeg som løytnant. Vi lagde en klubb med mål om å løpe 9 minutter på 3000 meter og 34 minutter på 10 kilometer. Da var karrieren i gang. I år 2000 flyttet jeg til Sørlandet og ble hovedtrener i Kristiansand Løpeklubb.

Her fikk Finn også hovedansvaret for unge, lovende Thomas Stave Gabrielsen.

– Thomas ble nordisk mester og gjorde det veldig godt som junior. Han kom med på landslaget, og da ble jeg en naturlig del av det. Den gang ledet Kaggestad, Askeland og Tjelta et satsingsprosjekt for norsk mellom- og langdistanse som de kalte «Løft-prosjektet». Jeg var først med noen år som trener for min utøver, deretter ble det en glidende overgang til at jeg ble en del av teamet som ledet dette, for seinere å ha hovedansvaret alene.

Finns første internasjonale mesterskap som hovedtrener ble nordisk i 2007. Under junior-VM i 2008 ble han kjent med Sondre Nordstad Moen, som han siden fulgte gjennom flere mesterskap – seinest under OL i Tokyo. Relasjonen har over tid blitt et nært vennskap.

Finn balanserer rollen som sparringspartner for henholdsvis verdenseliten og hvermannsen. Drivkraften er basert på det samme, men kommunikasjonsformen varierer monumentalt.

– Mens mosjonistene først og fremst trenger motivasjon, har eliteutøverne i større grad behov for justering og en samtalepartner.

Finns budskap overfor mosjonister er krystallklart: Det handler om å finne gleden i det du gjør!

– Løpingen må være lystbetont. Det skal gi mer enn det koster.

I dialog med eliteutøvere som Sondre handler det for eksempel om å forstå hvorfor han gjør ting han innerst inne ikke tror han burde gjort.

– Som så mange andre er han flinkere til å gi andre gode råd enn å følge dem selv. Jeg lærer mer av han enn han lærer av meg. Det er videre veldig interessant å se hvor langt det er mulig å pushe kroppen sin.

Finn er treneren til Håvard Haukenes, nummer fem på 50 kilometer kappgang under OL i Rio i 2016. Nå har eleven byttet idrett til maratonløping. Ambisjonene er ikke nevneverdig mindre der på sikt.

– Første mål er å løpe under 2.20 i Valencia Marathon i desember. Det langsiktige målet er OL på maraton i 2024. Det er et ærlig stykke arbeid som skal gjøres.

I skrivende stund er Håvard og Sondre på samling sammen i Spania. Finn eksemplifiserer tematikken i samtalene trioen imellom.

– Sondre melder at det ikke er noe problem å løpe 2.08 på maraton. Det er når man ønsker å løpe 2.04 han selv blir forvirret. Jeg tror at om Sondre hadde gitt seg selv litt kontinuitet og gjennomført essensen i det han gjorde da han løp 2.05.48 i ett år til – istedenfor å bli litt for grådig, trene litt for tøft og gå i veggen gang på gang – tror jeg han faktisk ville blitt en bedre løper.

Finn beskriver videre Haukenes som et treningshode uten like.

– Jeg har aldri vært borti noen som er villige til å legge ned en slik innsats for å nå målene sine. Han trenger ingen til å dra seg opp, men han har behov for folk rundt seg til å justere treningsopplegget underveis. Han har vært nummer sju i OL i en kondisjonsøvelse som minner mye om maraton i fysisk prestasjon, men det er noe annet å løpe.

Løpelykke:Det optimale målet med løpingen er ifølge Finn Kollstad å løpe seg lykkeligere. (Foto: Erling Pande Braathen)

Alltid på vei mot noe

Finn har fullført 16-17 maratonløp, men det er ikke hans drømmedistanse. Har synes det blir i lengste laget. Samtidig ønsker han å fullføre alle løpene som inngår i World Marathon Majors: Tokyo, Boston, London, Berlin, Chicago og New York. Han har ikke gitt opp å løpe litt raskere og kan røpe en liten drøm om å bryte 2.30-grensen.

– Jeg vet hva som skal til, men har som regel ikke prioritert løpingen i tilstrekkelig grad, og når jeg først hadde lyst denne høsten, ble jeg satt tilbake av sykdom.

Finn understreker at det ikke nødvendigvis er tiden som trigger, men det å være på vei mot noe.

– Det skapes et fellesskap som gir meg mye. Det er samtidig veldig takknemlig å være på nivå med de beste mosjonistene. Det er «godt nok». Da trenger jeg ikke ta spesielle hensyn til kosthold eller søvn. Det blir godt nok likevel. Skal jeg opp et nivå, må jeg plutselig justere livet litt – og ta visse hensyn i hverdagen. Den grensen prøver jeg å ikke krysse, selv om jeg har gjort det i enkelte perioder.

Den løpeglade sørlendingen er befriende ærlig og ønsker å kommunisere at temaer som vekt ikke må bli tabubelagte. Finn ønsker å fremme et helt naturlig forhold til tematikken.

– Løping er til en viss grad en vektidrett når man snakker om prestasjon. Man kan ikke være tjukk om man ønsker å bli en god løper, man må være optimalisert for det man skal gjøre. Selv har jeg vanskelig for å ta løpingen så seriøst at jeg tyner på vekt og marginene. Det potensialet har jeg aldri tatt ut. Jeg synes det faktisk er ganske enkelt i teorien. Man må kartlegge grundig og se på hvilke faktorer man kan påvirke. De fleste toppidrettsutøvere har et forhold til konkurransevekt. Det tilsvarer ikke lettest mulig – i enkelte tilfeller snarere tvert imot! Sondre (Nordstad Moen) vil heller være litt for tung i forhold til anbefalingene, fremfor litt for lett.

Fremfor å optimalisere konkurransevekt, har Finn innfunnet seg med en trivselsvekt.

– Det trenger ikke være tabubelagt. Det er ikke vanskelig for meg å snakke om. Jeg ønsker å tilrettelegge for en åpen dialog, til utøvernes beste. Det gjelder matinntak, menstruasjon osv. Om man slurver med næringsinntaket, blir man heller ikke bedre til slutt.

Finn er samtidig bevisst på at alle ikke deler hans oppfatning. Han forsøker derfor å veie sine ord med omhu.

– Det er vanskelig i møte med en spiseforstyrrelse. Da blir gjerne en kommentar tolket feil og i verste mening. En kommentar som at «du ser tynn ut» kan bli tolket som «du ser bra ut, du er på rett vei». Motsatt kan «du ser bra ut» bli tolket som «du er litt for tjukk». Om jeg aner uro, henviser jeg til fagfolk som kan gi kyndig veiledning.

Toppidretten er brutal siden det er av stor betydning å hente ut marginer i alle detaljene. Finn presiserer at en vanlig mosjonist kan tillate seg å droppe disse detaljene. Løpemisjonæren er hellig overbevist om at det er svært lite som skal til, og gevinsten er stor.

– Det å yte og nyte skal gå hånd i hånd. Man trenger ikke slutte med ting for å komme i bedre form. Med det utgangspunktet kan man gjøre noen enkle grep for å tilrettelegge for trening. Så kan man røyke og drikke om man ønsker det ved siden av, men det er i selve treningen den positive effekten ligger.

Når Finn får en ny kunde eller sparringspartner, opereres det alltid ut fra en fast modell.

– Det handler først om å kartlegge hvor man er, og hvor man vil. Hva vil man oppnå? Hva er konsekvensene av dette? Så må man eventuelt justere mål ut fra hva som viser seg å være realistisk.

Med stor entusiasme forteller Finn om en kunde han kom i kontakt med mot slutten av fjoråret. Mannen ble stadig tjukkere og slet med å gå opp trappa. Han veide 147 kilo og ønsket å snu en uheldig trend i livsstilen sin. Én dag ble han hentet på jobb. Han fikk seg en vekker – han ønsket ikke å dø ung.

– Kartleggingen begynte med å teste formen på 3000 m. Han gjennomførte på 21 minutter. Så ble vi enige om å ta sikte på å bli ett minutt raskere hver måned frem til jul. Løping ble en naturlig del av hverdagen hans. Vi konstaterte at han var blitt for tung og definerte målet om at han skulle nå 129 kilo innen nyttår. Han begynte å gå, så ble det gradvis mer og mer trening. Disse målene oppnådde han, så til jul satt vi et nytt mål: Sub 50 på mila. Under Hytteplanmila i høst løp han på 49 minutter. Det var kult!

Finn hadde nok en gang dyrket frem løpegleden. Mannen fant enorm glede i samholdet løpingen ga og mestringsfølelsen som fulgte med fremgangen. Finns disippel ble inkludert i miljøet og ble også med på utenlandstur for å løpe halvmaraton.

– Vi var 60 løpere på tur i utlandet, og han var svakest blant dem. Folk diskuterte perser, noe som definerte om man var fornøyd eller ikke. Da han ble spurt om sitt resultat, hadde han ikke noe forhold til tiden han hadde brukt. Han var uansett veldig fornøyd. Løpegleden definerte suksessen. Han hadde snudd livet totalt, og hver treningsøkt var en glede. Da har vi kommet langt!

Fremgangsmåten Finn forfekter har gitt utallige suksesshistorier. Hans beste motivasjonstips følger som en naturlig konsekvens av dette.

– Sett deg et godt langsiktig mål, og ha delmål på veien. La treningene på veien være en del av målet. Start alltid rolig nok til at du kan øke farten gjennom økten.

Løpingens betydning

Idretten betyr åpenbart enormt mye for løpemisjonæren.

– Løpingen er min viktigste sosiale arena hvor jeg bruker mye av fritiden både som løper, trener og arrangør. Der møter jeg mange interessante folk. Du møter alle fra vaskehjelpen til direktøren, men du ser ikke forskjellen i løpsfeltet. Det gir meg mye å kunne være med å spre løpeglede, og inspirere folk til å nå nye mål.

Finn Kollstads engasjement gjør det vanskelig å si nei til folk som trenger hjelp. Han har selv funnet løpegleden og vil inderlig gjerne bidra til at så mange som mulig opplever det samme. For løpemisjonæren er det alltid løpetid.

– Det optimale målet med løpingen er å løpe seg lykkeligere.

Helårsløper:Som oftest er vinteren kort på Sørlandet, men også de gangene den kommer, er Finn Kollstad ute og løper. (Foto: Bjørn Johannessen)

Noen kjappe

1. Tre ord som beskriver deg som henholdsvis person og idrettsutøver?
– Initiativrik, stor kapasitet, uredd.

2. 3 «fun facts» om deg selv?

• Jeg bruker også mye tid på maling, tegning, piano og gitar
• Jeg dyrker «verdens beste tomater» med en kompis i Tomatgutta
• Som ung var jeg tryllekunstneren Finndini

3. Kan du si noe du selv tror på, men som andre vil være uenige med deg i?
– At det er trening som gir fremgang. Men det vil alltid være doping så lenge penger er involvert. Testmetodene gjør det vanskeligere å unngå å bli tatt. Kenyanerne har fått et ufortjent dårlig rykte. Det er synd, for jeg har sett på nært hold hvor hardt de jobber. Jeg tror ikke det er noen systematisk doping, men desperasjon hos enkelte som søker raskeste vei til mål. De møter ikke den samme moralske fordømmelsen ved å bli tatt. Det tolkes mer som et forsøk på å komme seg ut av nød og fattigdom.

4. Hvilken annen idrett/sport skulle du gjerne vært god i?
– Skiflygning hadde vært veldig moro å beherske – kjenne på følelsen av å fly.

5. Forbilde?
– I privaten holder jeg min bestefar Harry Arntzen høyt. Han var primus motor for mange arrangement i Vennesla hvor jeg vokste opp. Jeg beundrer Jack Waitz for å være en aktiv bidragsyter for så mange over mange år.

6. Hva skal du gjøre når du blir pensjonist?
– Jeg tror aldri jeg kommer til å bli, eller anse meg selv som, pensjonist. Jeg håper å være i aktivitet og engasjert på mange områder til jeg ender i grava.

7. Hvis du kunne invitert til en 4-stjerners middag med hvem du ville – død eller levende – hvem ville du invitert? Hvorfor?
– Jeg er glad i folk, og glad i å invitere til både middag og fest i hverdagen. I en tenkt anledning hadde det vært stas og dele en middag med Barack Obama. For meg er han et forbilde.

8. På hvilken måte har bakgrunnen fra Forsvaret hjulpet deg som trener/utøver?
– Befals- og krigsskoleutdannelsen har lært meg mye om å lede meg selv og andre. Jeg har arbeidet mye med hvordan man planlegger, gjennomfører og evaluerer, og ikke minst det å stå i tøffe situasjoner over tid.

9. Har du noen uvaner?
– Ja, helt sikkert. Jeg har veldig vanskelig for å komme meg i seng og blir alltid sistemann hjem fra fest.

10. Har du noen ritualer?
– Jeg har et mantra som heter «Yte, så nyte». Så ritualet må vel være å nyte noe godt etter både trening og konkurranser.

11. Hva er din «guilty pleasure»?
– Iskald øl etter en god treningsøkt.

12. Største høydepunkt i livet så langt?
– Det å få være pappa til fem jenter er selvsagt det som troner øverst som menneske. Innenfor løpingen er de største øyeblikkene fra New York Marathon, hvor jeg har løpt fem ganger nå. Det er en helt spesiell ramme og atmosfære.

13. Beste idrettsopplevelse?
– Det er så utrolig mange, men for egen del er nok New York Marathon et høydepunkt som løper. Som tilskuer har jeg vært med på mange mesterskap. Det å være leder under OL i Tokyo henger høyt, men Sondre Nordstad Moens norske 10 000 m-rekord på Kristiansand Stadion med 27.24, og året etter med Europa-rekord på timesløp samme sted med 21 131 m, var utrolig rå opplevelser!

14. Favorittøkt?
– 3 x (5 – 4 – 3 – 2 – 1 min)

15. Er det en låt du gjerne setter på før kvalitetsøkter og/eller konkurranser?
– Ja, to: The Phoenix – Fall Out Baby, og Eminem – Lose Yourself.

16. Drømmeferie?
– Jeg er veldig glad i å reise og å oppleve nye steder både her i Norge og ute i verden. Jeg har veldig lyst til å oppleve Sør-Amerika og Kina, men alle steder er i utgangspunktet spennende.

17. Hva inspirer/motiverer deg i treningshverdagen?
– Jeg er ganske selvmotivert for å trene. De fleste øktene gjør jeg sammen med venner, og mye går i en fart som gjør det mulig å prate kontinuerlig. Alle som setter seg mål og er på vei mot disse, motiverer meg.

18. Foretrukket måltid før kvalitetsøkt/konkurranse?
– Jeg har et avslappet forhold til hva jeg spiser før økter og konkurranser. I utgangspunktet liker jeg å spise enkel brødmat før konkurranser, men det viktigste er å hverken være mett eller sulten på startstreken.

19. Tips til a) film, b) dokumentar og c) bok?
– Jeg har mange favorittfilmer, men The Prestige er en jeg ofte vender tilbake til. Jeg elsker dokumentarer og både leser og ser mye. Jeg kan fort ende opp med å se naturdokumentarer på NRK og Netflix. Jeg leser ujevnt, men har som regel to-tre bøker som jeg har i omløp om gangen. Alle bøkene av Kepler (krim) koser jeg meg med, og noen av bøkene til Yuval Noah Harari (Sapiens, Homo Deus osv.)

20. Hvordan ser din «perfekte dag» ut?
– Jeg er glad i hverdager, og har det godt i hverdagen med å våkne med kjæresten, for så være på jobb til 16-17-tida. Deretter helst løpe en tur, og så lage god mat, hvor vi maler eller spiller etterpå. En helgedag er det fint med en litt lang og rolig morgen. Sopptur, løpetur og en god middag og film søndag kveld.

Finn Kollstad
Alder: 48 år
Øvelse: Løping. Alt fra terrengløp til maraton
Klubb: Kristiansand Løpeklubb
Yrke: Forretningsutvikler
Sivilstatus: Kjæreste
Perser: 32.57 på 10 km, 1.12.26 på halvmaraton og 2.34.41 på maraton

3 om Finn

Marius Bakken, løperlegende

– Finn har en fantastisk fin kombinasjon av å være ildsjel for både breddeløping og toppidrett. Han har høy trenerkompetanse og er alltid omgjengelig. Han har en imponerende nysgjerrighet på prestasjon og var den som først tok kontakt med meg da jeg la opp som løper. Vi fikk et møte der han ville gå gjennom erfaringer og fallgruver jeg hadde hatt som løper. (Foto: Bjørn Johannessen)

Vidar Johannessen, kamerat og partner i Tomtatgutta

– Søvn er bortkasta tid for Finn, så han kjemper for å holde seg våken og i drift. Det må alltid skje noe. Videre er han enormt sta – det kan være vanskelig å overbevise han om noe, samtidig som det er en enormt positiv egenskap med tanke på å oppnå noe. Han er umulig å stoppe om han virkelig vil, da gir han seg aldri. I forsvaret kalte de han «Jernkuken». Han har en iboende pådrivervilje. Videre er han selve definisjonen på ekstrovert. Én ting er å være sosial, men Finn er helt avhengig av sosiale stimuli – det gir han energi. Sist er han fullstendig uredd og direkte. Han har respekt for fagkompetanse, men han har ingen respekt for en person på grunn av stillingen i seg selv – folk er bare folk. (Foto: Tomatgutta)

Øystein Sylta, tidligere eliteløper, nå fagansvarlig for utholdenhet ved Olympiatoppen Sør

– Finn er et rivjern med enorm arbeidskapasitet som har betydd svært mye for løpsmiljøet på Sørlandet i snart 30 år. Han kaster mange baller opp i luften og evner å ta ned de fleste, enten det dreier seg om arrangementer, skape mosjonsmiljøer eller satsningsgrupper. Han skal ha spesielt kred for den fantastiske mosjonskulturen han har bygget opp i KRS Løp, hvor det er plass til alle uansett nivå. Uten Finn ville det trolig ha vært lite organisert løpeaktivitet i Kristiansand. (Foto: Heming Leira)