Finn Kollstad lar seg inspirere av hvor enkel de kenyanske løperne gjør treninga

Finn Kollstad har løpt hele livet. Da jeg bodde i Kristiansand i fire år fra 1989 til 1993, var han en lovende 800 m-løper og jeg en treg langdistanseløper. Men vi hadde stor glede av å løpe i lag, med og uten innlagte bad i de vakre vatna i Bane- og Jegersbergheia.

Stor glede av å løpe har han fremdeles, og han er engasjert i løpinga på mange vis – som ivrig mosjonist, som trener og arrangør.

2.30-grensa

Årets store mål er Berlin Marathon, og der har han et håp om å bryte 2.30-grensa for første gang. Persen hans er 2.34.41, satt samme sted i 2017.

– Jeg vet hva som skal til, og oppholdet i Kenya var en boost for motivasjonen. Tolv treningsdager betyr ikke særlig mye i seg sjøl, og jeg bruker å si at effekten av et slik opphold er hva det gjør med deg de neste seks månedene. Kenyanernes enkle og dedikerte trening inspirerer, og jeg vet at det er gjennomføringen av treninga som avgjør om jeg skal nå målet.

Samtidig understreker Finn at livet sjølsagt ikke bare handler om løping.

– Jeg er 47 år, og det er ikke bare løping som skal fylle dagene. Andre ting er også viktige. Samtidig vet jeg at det blir vanskeligere å få framgang for hvert år som går, så skal jeg komme meg under 2.30, så må jeg nok gjøre det før jeg fyller 50, forteller Finn som også er trener for en rekke løpere i Kristiansand Løpeklubb.

Løping er enkelt, men sko og T-skjorte er godt å ha, og det Finn Kollstad hadde med av sko og tøy fra Mizuno og Fibra ble satt pris på. (Foto: Andreas Grøgaard)

Enkel treningsfilosofi

Den samme enkle treningsfilosofien som han møtte i Kenya er han tilhenger av også i sin egen trenergjerning.

– Vi bruker for eksempel laktatmåling i veldig liten grad på trening – sjøl om jeg egentlig var tidlig ute med å ta det i bruk. Da jeg trente Thomas Stave Gabrielsen fra 2003, målte vi laktat, og jeg har også utført testing av både maks O2 og anaerob terskel for folk som har ønska det, men de seinere åra har det gått mot en forenkling. En får vite mer om hvilket nivå en er på ved å løpe en test på 3 eller 10 km, enn ved å ta en labtest, forteller Finn og legger til:

– Nå måler vi av og til laktat hos unge utøvere slik at de lærer seg hva som er moderat og hva som er hardt. Dermed får vi et felles språk som gjør det lettere å kommunisere om treninga. Men de beste utøverne jeg trener, bruker ikke laktatmåling. Unntaket kan være på standardiserte økter som de løper med noen ukers mellomrom. Da kan slike målinger fortelle om de er på riktig veg.

Finn Kollstad har til gjengjeld stor tro på å løpe på følelsen. Det å kjenne hva som er rett intensitet.

– Sjøl de som måler laktat jevnlig, vet så å si alltid hvor de skal ligge. Eliteløpere jeg har snakka med forteller at de aldri bommer med så mye som 0,5, sier Finn som sjøl sjekker intensiteten på sine egne økter med laktatmåling ca. fem ganger i året.

Han mener også at for mosjonister som trener fire-fem ganger i uka, har det ikke så mye å si om kvalitetsøktene av og til får et visst anaerobt innslag.

– Jo mer en trener, jo viktigere blir det å treffe med intensiteten, men når både Sondre Nordstad Moen og de beste kenyanerne klarer seg uten å måle puls og laktat, så forteller det at det ikke er slike målinger som avgjør hvor god en blir.

De kenyanske løpere starter vanligvis morgenøkta før det blir ordentlig lyst. Med seg på vegen får de gjerne en vakker soloppgang. (Foto: Finn Kollstad)

Løper før frokost

Tvert imot mener Finn Kollstad at norske løpere for fort blir opphengt i ting utenom selve løpinga, i hvert fall om en sammenligner med de kenyanske løperne.

– De gjør det veldig enkelt. Om morgenen står de opp, drikker kanskje en kopp kaffe og drar ut og løper. Frokosten venter de med til etterpå, og de har ikke med noe drikkebelte, geler eller energibarer. På lange kvalitetsøkter på bane hender det at de har med ei vannflaske og en banan, forteller Finn samtidig som han understreker at det å gjøre det enkelt, ikke er det samme som ikke å være seriøs.

– Kenyanerne er nøye med de viktige tinga. De sover og hviler nok, og skal de ut på ei lang morgenøkt, spiser de godt kvelden før. Dermed er lagra fylt opp, og de slipper å spise rett før økta, noe som bare gjør det ubehagelig å løpe.

En måte å trene på som kenyanerne bruker mye, og som Finn vil ta med seg i forberedelsene til høstens maratonløp, er å løpe kvalitetsøkter med fartsvariasjon.

– Ganske ofte kjører de tempovekslingsøkter med drag på maratonfart eller litt fortere, mens de i pausene løper noe saktere enn maratonfart, men likevel i god flytfart. Jeg tror også det er bra å løpe en del turer i jevn god fart hele veien dersom en skal bli god til å løpe maraton, forteller Finn.

Treningsleirer i Kenya

Den inspirasjonen og motivasjonen det gir å trene i det kenyanske høylandet har gitt Finn Kollstad et ønske om å dele opplevelsen med flere. Han har planer om å arrangere treningsreiser til Iten slik at ivrige mosjonister kan få en smakebit.

– Godt mulig kommer vi i gang allerede i år. Planen er å få til 3-4 turer i året med ca. 15 løpere på hver tur. Det er en del ting å tenke på når en skal til Kenya, både før og etter at en lander i Nairobi, f.eks. når det gjelder reise videre, overnatting og mat. Noen vil sikkert også ha et ønske om å få lagt inn en safaritur i tillegg til treninga, sier han.

Ble kokt

Så får det våge seg at sjøl en så god løper som Finn Kollstad knapt klarte å henge på de kenyanske løperne på de rolige turene deres.

– Jeg klarte maks en kilometer eller to før jeg var kokt, så jeg løp de fleste turene alene. Men de kenyanske treningsgruppene er veldig åpne, så om en er i stand til det, så er det fritt fram for å bli med. Og sjøl da jeg løp alene, så var det fort en kenyaner som slo følge og ble med et stykke, smiler Finn, som har tatt med seg inspirasjonen fra solfylte Kenya til barsk vintertrening i Kristiansand.

I september venter Berlin.

Finn Kollstad jubla idet han kryssa målstreken som vinner av Jessheimløpet i 2014. Enda mer jubel vil det nok bli dersom han klarer maratonmålet i Berlin til høsten. (Foto: Erling Pande Braathen)