Håkon Gisholt gleder seg til å løpe New York Marathon igjen

I riktig godt lys kan Håkon se skarpt rett framfor seg.

– Jeg har igjen 1-2 prosent av synsfeltet. Kanskje jeg juger på meg en ekstra prosent når jeg sier to, ler han idet vi går ned trappa fra leiligheten på Jessheim hvor han bor sammen med samboer Gry Ånesland.

Vel nede kobler han hunden Rames på 6 år til førerhundselen før vi går bort til gangveien hvor vi skal ta bilder til denne saken. Rames ser forventningsfull på sin eier som er kledd for løpetur.

– Det lover godt, tenker Rames og ser for seg en lengre tur i raskt tempo.

Håkon har alltid likt å være aktiv og tar gjerne lange løpeturer både på gangveiene rundt Jessheim, i skogen eller i fjellene rundt Bergen.

– De beste turene er i naturen og gjerne opp et fjell. Jeg vet ikke helt hvorfor det kjennes så godt å løpe oppover, men jeg liker å ta meg ut. I tillegg minner det meg om Bergen, sier den utflytta bergenseren som fortsatt lever på turene han og Gry hadde opp til Blåmanen og Rundemanen i fjor sommer.

Denne gangen blir det ingen langtur på Rames. Kun litt løping fram og tilbake på gangveien, mens jeg tar bilder av dem.

Har vært aktiv hele livet

Håkon har alltid vært aktiv. I barne- og ungdomsåra var han med på alt av idrett i nærområdet. Han likte godt å løpe. En gang bestemte han og en kompis seg for å løpe barbeint ti ganger i en runde i nabolaget. Runden var på 500 meter, mente de, og satte i gang.

Etter en stund ga kompisen seg, men Håkon fortsatte og fullførte alle ti rundene. Den gangen var han 12 år. Runden de hadde løpt var ikke en kontrollmålt distanse, men kloke hoder mente den var på to kilometer og ikke 500 meter slik guttene hadde trodd. Totalt tilbakela 12-åringen 20 kilometer barbeint den dagen.

To gode venner: Håkon og Rames løper ofte turer sammen. (Foto: Marianne Røhme)

Seinere skulle det bli både flere halvmaratonløp og maratonløp for den løpeglade bergenseren.

I tillegg til å løpe i New York, har han løpt maraton på den kinesiske mur, og han har deltatt flere ganger i Oslo Maraton. Selv om han nå er tilnærmet blind, kvier han seg likevel ikke for å stille til start i terrengløp som Birkebeinerløpet og Råskinnet.

Persen på maraton er på 2.46. Den satte han som 21-åring. På samme tida løp han 3000 meter på imponerende 9.03.

Oppdaget øyesykdommen ved en tilfeldighet

Da Håkon var 26 år fikk han diagnosen Retinitis pigmentosa, forkortet RP. Da hadde han som politi nettopp kjørt utrykning med en kollega etter å ha oppdaget en stjålen bil foran seg på veien. Flukten endte i en blindvei uten at de så hvor biltyven tok veien.

– Skal vi pågripe han, spurte kollegaen da de kom ut av bilen.

– Vi må se hvor han tok veien først, mente Håkon.

Da kunne kollegaen fortelle at biltyven satt rett bortenfor dem, men Håkon hadde ikke sett ham i sidesynet.

– Da skjønte jeg at noe var riktig galt, forteller han.

Håkon fortalte sin far, som var lege, om episoden. Han hadde en mistanke om hva som var galt. Ikke lenge etterpå fikk Håkon diagnosen.

Ville fortsette med idrett

Selv om synet ble dårligere, ville Håkon fortsette med idrett. Han hadde i en årrekke løpt aktivt orientering og innimellom gjort det veldig bra.

– Jeg er ganske sta og ville fortsette med orienteringen selv om jeg begynte å se svært dårlig etter hvert. Det fikk noen rare utslag. En gang valgte jeg for eksempel å løpe tvers gjennom en gjørmete elv selv om alle andre løp over en bro som var rett ved siden av. Jeg så den ikke, men det gjorde de, ler Håkon.

– Folk lurte nok fælt på hva jeg holdt på med.

Nå har mannen med tilnavnet «Vinn eller forsvinn», på grunn av sine svært varierende resultater i orienteringskonkurranser, gitt seg som orienteringsløper.

Nå løper han isteden gateløp og terrengløp. Der kan han ha med ledsager.

Håkon har også syklet Birken og «Den store styrkeprøven» Trondheim – Oslo. Ettersom han og ledsageren sykler tandemsykkel, får de opp større fart enn de som sykler alene. Det gjorde at de syklet alene stort sett hele veien fra Trondheim til Oslo.

– Innimellom nådde vi igjen grupper med syklister og la oss litt bak dem for å hvile litt, men stort sett syklet vi alene, sier Håkon, som kom i mål i Oslo på tida 16 timer og 40 minutter.

Det er stort sett løpenabo Ørjan Rise som stiller opp som ledsager enten det er på treningsturer eller i konkurranser, med løpesko eller langrennsski på beina eller i førersetet på en sykkel.

Treningen

Da Håkon fikk RP-diagnosen, var det viktig for han å fortsette å trene og være aktiv.

– En dag jeg og en gjeng satt, under en samling i RP-foreningen, og så på Harald Rønneberg som gjorde ting han ikke kunne på TV, fikk tre av oss en ide om at det ville vi også gjøre. Vi tre var en døvblind tyrker, en tjukkas fra Groruddalen i Oslo, og meg. Ingen av oss hadde gått noe særlig på ski før, og bestemte oss der og da for å utfordre hverandre til å gå Vasaloppet i 2008. Vi trente, stilte til start og fullførte på under ni timer, forteller Håkon entusiastisk.

Fortsatt trener han sammen med han som var tjukkasen fra Groruddalen.

– Vi er en gjeng på 40-50 paraidrettsutøvere og ledsagere som trener sammen på Bislett hver onsdag. Det er gratis å være med, og det er for folk med alle former for handicap og idrettsmessige prestasjoner. Her er det noen som løper, mens andre går, sier Håkon.

Hver onsdagstrening består av både intervaller, styrketrening og balanse.

For tida trener Håkon kun kjernemuskulatur, mage og rygg, når han trener styrke. Dette etter at litt for mye utfall og knebøy ga irritasjoner i et kne.

– Det er viktig med styrketrening, men en skal selvfølgelig ikke overdrive med for tunge vekter eller overbelastning på annet vis, sier Håkon som har hatt flere løpeturer sammen med TV-trener Yngvar Andersen.

– Yngvar mener at mange av oss trener feil gjennom livet. Når vi er unge og bør trene mer kondisjon, er vi opptatt av å bygge muskler, mens når vi blir eldre og bør trene mer styrke, bruker vi isteden tida på å løpe alt for mye og alt for langt, forteller Håkon, som har merket at han med åra ikke kan løpe hver dag lenger.

– Jeg må variere treningen. Dersom jeg løper hver dag, vil jeg bli skadet, forteller han.

Det blir derfor både løping, sykling, langrenn og styrketrening på Håkon som passer på å få en treningsøkt 2-4 ganger i uka alt etter hvordan det passer med arbeid og privatliv.

Liker å legge til rette for andre

Håkon trente mye i ungdommen. Det blir ikke like mye fokus på egen trening nå som da.

– Nå liker jeg godt å aktivisere andre, sier han.

Det er Håkon som organiserer onsdagstreningene på Bislett, som er i regi av Sportsklubben Vidar. I tillegg har han opprettet Team RP der andre med samme diagnose trener sammen mot felles mål.

– Det var de tre breikjefta guttene, som utfordret hverandre til å gå Vasaloppet, som var utgangspunktet for Team RP. Nå har vi fått med mange flere. Vi stiller med lag i Holmenkollstafetten der det er blinde og svaksynte på alle etappene. Det første året hadde vi med utrolig dyktige idrettsutøvere som Kjus, Åmot og Hattestad som ledsagere. Totalt hadde vi med vinnere av 92 OL- og VM-medaljer som ledsagere det året. Sammen løp vi alle for Aktiv mot kreft, forteller han, og legger til at de liker å bidra til noe mer utover løpingen.

Team RP arrangerer også fjellturer for medlemmene sine.

– I de seinere åra har vi inngått samarbeid med Tyrilistiftelsen, der elever som er på rusavvenning er med oss som ledsagere. Dette er et vinn-vinn-prosjekt, der vi får hjelp til å komme oss ut i terrenget, mens de får arbeidserfaring, opplever mestring og det å kunne bety noe for andre. Etter endt periode får de diplom som viser hva de har vært med på. Denne kan de så bruke når de skal søke jobber seinere, sier han, og legger til at de har flere eksempler der denne jobberfaringen har vært vesentlig for elevene etter at oppholdet på Tyrili har vært over.

– En gang vi var på langrennssamling med elevene fra Tyrili, utfordret vi dem til å være med oss som ledsagere på Birkebeinerløpet samme sommer. Det syntes de var urealistisk, men de stilte opp og fullførte. Det var stort, sier Håkon. I ettertid har det blitt flere deltakelser i Birkebeinerløpet for dem.

– Samarbeidet med Tyrili har gitt meg utrolig mye. Det er svært mange flotte mennesker blant rusmisbrukerne, og det er utrolig hyggelig å bli kjent med dem. En av mine beste kompiser traff jeg gjennom dette prosjektet. Til høsten blir det TV-film om oss kalt «Politi og røver», ler Håkon.

Fått ildsjelpris

Håkons engasjement har blitt lagt merke til av mange også utenfor SK Vidar, paraidretten, Team RP og Tyrilistiftelsen.

I 2017 ble han tildelt Ildsjelprisen av Oslo Idrettskrets og var en av 19 ildsjeler som kunne stemmes fram på Idrettsgallaen på Hamar.

– Jeg vant ikke på landsbasis, men det var utrolig moro å være Oslo Idrettskrets sin kandidat, sier han.

Målet for New York Marathon

Nå fokuserer Håkon på å bli frisk i kneet og trene seg sakte, men sikkert opp til å tåle maratondistansen igjen. Målet er å løpe sakte gjennom New York Marathon-løypa.

– Dette er et utrolig flott løp, og det er viktig å ikke løpe for fort. Da blir det over alt for tidlig, ler han.

Jessheim: Håkon og Rames på gangveien utenfor der familien bor på Jessheim. (Foto: Marianne Røhme)

Litt mer om Håkon Gisholt

Alder: 55 år

Yrke: Politibetjent

Sivilstatus: Samboer med Gry Ånesland og har tre barn i alderen 15-28 år

Perser:

• 3000 meter: 9.03 (1988)
• Maraton: 2.46 (1988)
• Sykkelrittet Oslo-Trondheim: 16 timer og 40 min

Meritter:

• Årets Ildsjel, fylkesvinner for Oslo Idrettskrets (2017)