Knirking og vondt i kneet – hva kan jeg gjøre

Artikkelen har stått på trykk i Kondis nr. 2–2024. Har du et spørsmål om trening, skader, kosthold eller noen annet kondisjonsrelatert, så kan du bare sende spørsmålet ditt til en av Kondis-ekspertene på e-post til Kondis.

Knirking i kneet

Jeg har i over et år hatt «potetmel» i det ene kneet, altså en følelse av det knirker inne i kneet ved belastning og bevegelse. Jeg kan til og med høre denne knirkingen når jeg for eksempel går i trapper. Om jeg sitter på en stol og løfter foten (retter ut kneet), kan jeg tydelig kjenne at det knirker, om jeg legger hånda oppå kneskåla. Dette gjelder kun det ene kneet mitt.

Dette har ikke vært noe problem i forbindelse med løpinga eller i dagliglivet ellers – inntil for noen uker siden. Da ble det plutselig smertefullt ved løping, og det kunne kjennes lenge etter endt løpetur også. Smertene sitter på toppen av kneskåla, helt i overgangen mot låret. Når jeg løper, blir det verre i motbakker, mens smertene forholder seg konstante i nedoverbakker og på flat mark.

Jeg trener styrke på beina én gang i uka, og har gjort det i fire-fem måneder, med tung belastning og få repetisjoner (cirka 8). Jeg har ikke kjent noe til denne «skaden» ved styrketrening.

Hva kan dette være, og hvordan kan jeg bli kvitt det? Hva bør jeg gjøre, og hva bør jeg overhodet ikke gjøre?

Hilsen Sol Haugen

Lege ved NIMI, Odd Arne Daljord, svarer

Spørsmålet dreier seg om knirkelyder i kneet hos en 40 år gammel aktiv utøver. Dette er et fenomen som en del registrerer, og antagelig kommer det fra leddet mellom kneskåla og lårbenet. Kneskåla ligger i et hulrom som er mer eller mindre buet. Det vil kunne gi litt forskjellig bevegelse i leddet ved bøy og strekk. I tillegg er jo ikke alle knær rette. Noen er kalvbente, og noen er hjulbente. Ved belastning vil det påvirke kneskålens bevegelse.

Det er også stor variasjon i hvor stabil kneskåla er i sideveis bevegelse. Dette styres til en viss grad av muskulaturen, kanskje mest av den indre delen av lårmuskulatuen som vi kaller vastus medialis. Denne stimuleres mest i de siste 30 grader av strekken og er spesielt viktig i sidestabiliteten. Det er følgelig et nokså komplekst bilde i funksjonen. Det betyr mange varianter av både bevegelser og belastninger i leddet.

Ved større belastninger som å gå nedover og i trapper og til dels i knebøy med vekter, er det store krefter som trykker kneskåla mot lårbenet. Det kan da tenkes at brusken presses noe ujevnt og kan lage overfladiske uregelmessigheter. Ved å trykke mot kneskåla vil det kunne komme fram som knasinger/skrapinger, men det er sjelden at det gir smerter. Brusk har ikke nervefibre og beskytter den underliggende bensubstansen som har slik nervefibre.

Smerter i toppen av kneskåla

Det som beskrives her er også en annen ting, smerter i toppen av kneskåla. Det er innfestningen for lårstrekkemusklene i et mindre seneområde. Kneskåla er i utgangspunktet et seneben, og innfestingen her kan i perioder gi smerter som en sene-benhinnesmerte. Det kan, hvis smerter oppstår, vare i lengre tid etter belastning. Det er beskrevet her at utøveren trener løping, som gir spissbelastninger i senevevet. Vedkommende trener også tung styrke som over tid kan gi overbelastning. Dette er et annet problem enn «knasingen».

Hva kan gjøres?

Knasingen eller krepitasjon som det kalles, er noe vi relativt sjelden gjør noe med fordi det er sjelden mulig å påvirke det direkte. Det kan utelukkes bruskskader eller løsning av bruskbiter, men det er mer spesifikke plager.

Det som kan tenkes å hjelpe, er styrketrening på indre lårmuskeldel for å øke stabiliteten i leddet mellom kneskål og lårben, det vil si å redusere tendensen til sideveis bevegelse. Det må nok først undersøkes. Operativ behandling kan vi nok se bort fra uten mer spesifikke funn som for eksempel utglidning av kneskåla (luksasjon).

Smertene fra kneskåltoppen er noe som krever noe avlastning og kanskje mer i retning av mer lavdosert styrketrening. Tunge vekter kan lett overstige belastningsgrensen og føre til mer skade. Smertegrensen er en bra målestokk her. Det er mulig at å skifte mellom sykling og løping i noen tid er bedre. Siden beskrivelsen tyder i denne retningen, er det rimelig at det kan ta tid. Senevev trenger alltid tid på å bli bra. Operativ behandling er sjelden med mindre senefestet ryker.

Det er stor variasjon i disse plagene slik at skal man si noe mer spesifikt for den enkelte, vil det være nødvendig med klinisk undersøkelse, aktiv testing og eventuell bildediagnostikk før man kan foreslå behandlingsform. I det store og hele vil den nesten alltid være konservativ.

Spør Kondis-ekspertene

Mange går rundt med spørsmål om trening, kosthold og skader enten de driver på med løping, langrenn, sykling eller multisport. Nå kan du få svar på det du lurer på ved å sende inn dine spørsmål til Kondis’ ekspertpanel.

Spør ekspertene ved å sende ditt spørsmål til Kondis.