Tim Bennett jakter på 1500 m-steget - del II

Mer fokus på teknikk enn fart
Vi skriver mars, covid-19 lever fortsatt og snøen er i ferd med å forsvinne fra store deler av landet. Og treningen mot 1500 m-målet er godt i gang.
Saken har stått på trykk i Kondis nr. 2 – 2021
Les del 1 i denne serien: Tim Bennett jakter på 1500 m-steget
Jeg har også ganske nylig sett Jakob Ingebrigtsen løpe 1500 m innendørs relativt fort – for å si det mildt. Jeg merker at jeg nå, kanskje mer enn før, er opptatt av teknikken.
Raske, komfortable sko
Jeg kikket også veldig på de skoene Jakob løp med. Det er kanskje ikke så rart da, for jeg er selvsagt opptatt av at jeg også skal bruke det beste materialet. Fordi jeg «tror» det vil hjelpe meg i forhold til et eventuelt resultat på 1500 m.
Nå er det jo slik at jeg som ikke har løpt med piggsko før, ikke har noe å sammenligne med, men ut fra det jeg har lest, så tyder jo mye på at det er komforten til de nye superraske piggskoene som gjør at det er lettere å løpe bra på bane per i dag. Mer komfortable sko gjør også at det kan trenes enda mer med piggsko.
Så noe av clouet ligger nok der – nemlig at det kan gjøres unna flere bra baneøkter uten at belastningen på beina blir for tøff. Derfor har jeg fått tak i de skoene med det nokså selvforklarende navnet – Dragonfly. Og så får vi se om jeg også kan fly med dem …
Heldigvis så er ikke skoene alene avgjørende, det må løpes også.
Muskelstyrke
De som kjenner meg, vet at jeg er mest opptatt av å løpe mest mulig, noe som altså i denne sammenhengen kan bli et tveegget sverd. Derfor har jeg alliert meg med en som har litt kunnskap om alle sider ved løpingen. Vedkommende har bakgrunn som baneløper, med en pers på 1500 m på 3.50. Foreløpig har vi kommet frem til en slags plan som går ut på å bli sterkere i sentral muskulatur samt at jeg skal kjøre bakkeintervaller og vanlige intervaller.
Baneløping står ikke på planen før i april. Da skal også farten opp, og da blir det enda viktigere å kjenne litt mer på eventuell slitasje og hva det koster for beina.
Men rent konkret per i dag så er fokuset å styrke den sentrale muskulaturen (lår, legger og kjerne). Her har jeg altså alliert meg med en som har kunnskap, og jeg har faktisk fått et 12-ukers program med spesifikke øvelser.
Etter 14 dager med øvelser tre ganger i uka kjenner jeg at leggene nok har mer å gå på enn jeg trodde. Noen av øvelsene er også litt utfordrende fordi jeg har en ganske dårlig koordinasjon og balanse pluss at jeg generelt er ganske stiv. Det blir gjerne sånn når du snart er 56 år og omtrent hele livet har vært keitete og stiv. Det krever dermed at jeg må konsentrere meg mye, men drivkraften er jo at jeg ser at det hjelper!
Bakkeøkt
Og så har jeg begynt med bakkesprint. Selvsagt i beste Ingebrigtsen-stil – bortsett fra at jeg ikke har Gjert til å koste bort grus fra løypa. Det er i Oslo en bakke som «alle» bruker til denne spesifikke bakkeøkta.
Min innfallsvinkel til bakkeøkta er ikke å løpe fortest mulig 20 ganger. Min approach går mer ut på å løpe med riktig teknikk – og ikke minst å holde teknikken gjennom hele økta. Derfor løper jeg nok mer med lavterskelpuls slik at jeg beholder teknikken gjennom hver eneste repetisjon.
Min personlige mening her er at jeg ønsker å sikre meg mest mulig optimal teknisk utførelse av hele løpssteget, noe som igjen betyr at jeg ikke bruker annen muskulatur mer enn nødvendig. Derfor går intervallene litt saktere, men jeg holder bedre og jobber hele tiden med å kjenne etter at jeg løper riktig ut fra min teknikk.
Mr. mentor, baneløper’n, er helt enig i denne vinklingen. Egen erfaring tilsier også at jeg løper veldig mye bedre når jeg har flyten og teknikken, noe som også har betydning for løpsøkonomien.
Bakkeløping kan likevel kreve sitt. Jeg har allerede fått erfare at det å holde steget er hardt for leggene. Faktisk var det noe som satte seg i den ene leggen og gjorde at jeg hadde noen dager med vondt. Så at det skjer ting i leggmuskulaturen er helt klart!
Teknikk som verktøy
Også på de andre intervalløktene er tankegangen den samme: Alt jeg gjør, gjøres med tanke på å innarbeide optimal teknikk. Ergo går de fleste av mine intervaller per nå litt med brekket på fartsmessig. Det betyr at jeg hele tiden ligger bak min faste intervallkompis, Ole Arne.
Samtidig ser jeg at jeg løpsøkonomisk har litt mer å spille på pluss at jeg har noen gir til.
Mentalt så er det noe jeg vil bruke ganske bevisst – nemlig det at teknikken blir verktøyet jeg skal bruke når det skal løpes fort på bane.
Alt i alt så føler jeg at prosessen er i gang. Covid-19 gjør jo at jeg ikke får løpt innendørs på Bislett, og jeg har frem til nå vært avhengig av å finne ok plasser og underlag å løpe intervaller på ute. Nå (per 27. februar) så ser det jo ut som våren er kommet brått i gang, noe som i hvert fall gjør at jeg lettere kan få løpt intervall.
Jeg har faktisk også innført en løpefri dag i uken, noe som egentlig er helt uhørt i min bok, men det er noe som jeg tenker blir bra å ha når baneløping og fart kommer inn i programmet.
Min måte å gjøre ting på er veldig basert på rutiner. Så det å innføre en rutine med en ukentlig løpefri dag allerede nå, vil gjøre det lettere psykisk å «akseptere» det når det drar seg til.
Gamle menn trenger jo litt tid på å snu seg.

Kondis-president Tim Bennett har allerede begynt å glede seg til at han skal fly fort over den røde løperen på Bislett. (Foto: Sylvain Cavatz / joytech)
Takk for at du er medlem og slik bidrar til at Kondis kan fortsette å spre treningsglede, skrive reportasjer, lage terminlister, kontrollmåle løyper, føre statistikker osv. På grunn av koronakrisen har store deler av annonseinntektene falt bort, og vil du gi oss et ekstrabidrag, vil vi være takknemlige for det.
Gi en gave:
Vårt kontonummer er: 1503.35.18541
Vipps: 125957