Når treningen får et publikum
Tidligere skrev vi treningsøktene inn i ei dagbok som knapt noen andre fikk se. I dag kan løpeturen være publisert før vi har fått av oss løpeskoene. Hva har skjedd med forholdet mellom det å trene – og det å vise fram at vi trener?
Dette er en kommentar som gir uttrykk for skribentens egen mening.
I de årene da jeg trente som mest, ble hver eneste løpetur skrevet inn for hånd i en treningsdagbok. Kilometer og tider, vær og føre – og noen ord om hvordan økta hadde gått.
Slik var det for mange. Treningsdagboka var først og fremst et personlig verktøy. Det fantes ikke noe publikum som ventet på dagens økt. Og fortsatt er det ingen andre som har sett mine gamle treningsdagbøker.
I dag registrerer jeg fortsatt treningen, men nå kan løpeturen være ute på nettet før jeg har fått av meg løpeskoene. Og andre kan se hvor langt jeg løp, hvor jeg løp og hvor fort det gikk.
Det holder ikke bare å prestere
I et intervju med TV 2 kommenterte langrennsløper Mattis Stenshagen denne utviklingen. Han skulle ønske at vi ikke var så avhengige av sosiale medier. Samtidig bruker han selv Instagram for å vise fram hverdagen som langrennsløper. Han mener rett og slett at dagens toppidrettsutøvere må være synlige der folk er – blant annet for å være attraktive for sponsorene.
– Oppmerksomheten selekteres ikke basert på prestasjon lengre, men mer på grunn av tilgjengelighet, sier Stenshagen.
Det holder ikke nødvendigvis lenger å være god til å løpe, sykle eller gå på ski. Du bør helst også være god til å vise fram det du driver med.
Men sponsorene kan vanskelig klandres for å tenke slik. De kjøper ikke først og fremst raske 10-kilometertider. De kjøper oppmerksomhet. En profilert mosjonist med mange følgere kan derfor være mer interessant kommersielt enn en toppløper som nesten ingen vet hvem er.
Fra treningsdagbok til Strava
Dette handler imidlertid ikke bare om toppidrett og sponsorpenger. Den kanskje største forandringen har skjedd blant oss mosjonister. Den gamle treningsdagboka var et verktøy for å holde oversikt over hva vi hadde gjort og for å se om vi utviklet oss. Den moderne treningsloggen har fortsatt denne funksjonen, men nå har den også fått et publikum.
Vi legger ut løpeturen på Strava og gir hverandre kudos, kommenterer intervalløkta til en treningskamerat og deler bilder fra fjellturen eller konkurransen. Mye av dette er utvilsomt positivt. Det skaper fellesskap, gir motivasjon og kan inspirere andre til å komme seg ut, og for mange er den sosiale delen blitt en viktig del av gleden ved å trene.
Likevel er forskjellen fra den gamle treningsdagboka stor. For noen tiår siden kunne du gjennomføre ditt livs beste treningsuke uten at noen visste om det.
Før registrerte vi treningen for vår egen del, mens vi nå ofte registrerer den også for at andre skal se den. Det betyr ikke at vi trener for å få kudos eller likes, men kanskje påvirker det likevel hvordan vi trener.
-
