Nils Hjelle løp 238 maraton – så kom kneskaden

Da MR-bildene kom, fikk Nils beskjed om at brusken i det ene kneet hadde en alvorlig skade, og operasjon og kneprotese ble anbefalt av erfarne ortopeder. Ekspertene mente han måtte slutte helt å løpe og gå minst mulig. Han ble rådet til å bruke sparkesykkel om han skulle på butikken 500 meter fra hjemmet, droppe planlagt ferie med en del gåing, og forberede seg på kneoperasjon.

– Jeg hadde begynt å merke problemene med kneet allerede høsten 2020. Da trodde jeg ikke det var så alvorlig. Rundt juletider kjente jeg at det ble verre. Jeg oppsøkte min dyktige fysioterapeut, og etter instruks fra ham tok jeg pause fra løpingen, og slet meg gjennom tildelte styrkeøvelser fire dager i uka. Etter tre måneder kunne jeg etter avtale trene meg opp igjen, og bygget gradvis opp til normal løpemengde 50-70 km/uke . Etter et par måneder fikk jeg brått kjenning med skaden igjen, tok ny MR og fikk den alvorlige beskjeden like før sommerferien i fjor, sier Nils.

Ferien ble av naturlige grunner noen rolige uker uten en eneste løpetur, og Nils var bekymret for at det var dette som kom til å bli den nye hverdagen hans helt fri for aktivitet og trening.

– Kirurgen som skulle operere meg var ikke enig med de første ekspertene. Kneet hadde en alvorlig skade, men han anbefalte meg likevel å glemme MR-bildene og utsette operasjon så lenge som mulig, forteller Nils, som innrømmer at han først ble skuffet over at han ble anbefalt å ikke operere – siden det var dette som var planen.

– Kirurgen anbefalte meg å beholde mitt eget kne og trene med det så mye jeg kunne uten at det gjorde for vondt. Særlig gjorde ordene «beholde ditt eget kne» sterkt inntrykk. Maratonløping måtte jeg slutte med, men jeg kunne eventuelt løpe litt, og jeg kunne heldigvis trene kondisen alternativt, forteller Nils som etter dette har gjenopptatt en stor lidenskap fra barne- og ungdomsåra fram til den kom i skyggen av løpinga: Langrenn.

– Jeg har kjøpt meg to par gode ski og har hatt utrolig mange flotte turer i marka. Tilbakelagt distanse forrige vinter var 170 mil, omtrent like langt som de siste 8-10 årene til sammen. Det har vært helt fantastisk, og det er nesten slik at jeg takker kneskaden for at jeg igjen får disse opplevelsene i marka. Jeg hadde helt glemt hvor koselig og moro det var med langrenn, sier han.

Trener 300 timer i året

Nå er målet å trene 300 timer i året fordelt på cirka 1500 kilometer på ski om vinteren, 4000 kilometer med sykling om sommeren, og rundt 500 kilometer med løping.

Det viste seg nemlig at etter et lengre opphold fra løpingen, og mye alternativ trening, så tålte kneet til Nils også litt løping.

– Jeg unner meg nå en løpetur i uka. Det blir 10-15 kilometer på asfalt med godt dempede sko. Løpeturen er ukas treningshøydepunkt og jeg merker at jeg gleder meg veldig til denne turen, sier han, og innrømmer at det var litt tilfeldig at han startet opp løpingen etter oppholdet.

– Etter at jeg kun hadde drevet med sykling i drøyt 10 uker, deltok jeg i et åtte kilometer langt løp i Tyskland, 15 uker etter forrige løpetur. Det gikk veldig bra for kneet. Jeg hadde fortsatt kondisen i behold etter mye alternativ trening, og jeg fikk ikke noe vondt i kneet underveis eller etterpå. Da skjønte jeg at jeg kunne tåle litt løping også. Den ukentlige turen skjer vanligvis i rolig tempo på vei hjem fra jobb, men noen ganger tar jeg en kortere fartsøkt hjemmefra rett under 4.00 min/km , og det går også bra, forteller han.

Å opprettholde god kondisjon er målet

Nils har en pers på maraton på 2.52.48. Den ble satt i Frankfurt i 2016. Da var han 48 år.

– Jeg syntes det var utrolig moro å perse i godt voksen alder. Jeg ble ikke overrasket. Jeg hadde følt at jeg hadde farten inne, etter at jeg halvannet år tidligere hadde løpt under 3 timer for første gang og klart å gjenta dette et par ganger – uten 100 % klaff i noen av løpene. Jeg visste derfor at jeg kunne ha litt høyere maxnivå . Likevel er det mye som skal stemme for å klare å perse. Jeg hadde en god dag og det var en fin løype, sier han.

I dag er ikke perser noe mål lenger.

– Målet nå er å opprettholde god kondisjon gjennom en viss mengde trening i kroppen, sier han, men innrømmer at han også har et løpsmål.

– Jeg har meldt meg på Sentrumsløpet til neste år. Da er målet å komme ned mot eller kanskje under 40 minutter og dermed oppnå en god plassering i aldersklassen 55-59. I tillegg gleder jeg meg nå enda mer enn før til å løpe Holmenkollstafetten hvert år. Jeg merker at nå som jeg ikke kan løpe maraton lenger, er det moro å konkurrere i kortere løp av og til, sier Nils, som også drømmer om å stille til start på halvmaraton i Bienwald i Tyskland neste vår.

– Jeg har løpt et tosifret antall maraton der, inkludert første gang utenlands og første gang under 3 timer, og det er et utrolig flott sted som jeg har bestemt meg for å dra tilbake til. Jeg vil derfor melde meg på halvmaraton der igjen, sier han.

Som om ikke det er nok, kommer han nok også til å stille til start i noen skirenn. Han gjorde «comeback» i turrenn i Valdresrennet nå i vinter, ni år etter forrige turrenn – som var hans 15. Grenaderløp (90 km).

– Jeg trives best med å skøyte. Det kjennes ut til å være best for kneet, sier han, og håper å finne noen fine skøyteturrenn.

Fikk Jon Hendens minnepris

Nils ble på grunn av sin store aktivitet innen maratonløping tildelt Jon Hendens Minnepris i 2021. I statuttene for prisen står det: «Jon Hendens Minnepris tildeles løpere som gjennom en årrekke har vært ivrige deltakere i norske maraton- og halvmaratonløp, og som til tross for hyppig deltakelse har oppnådd gode resultater vurdert ut fra alder og personlige forutsetninger.»

Her kan du lese om hvor overrasket han ble da han ble stoppet på gata for å motta prisen da han kom løpende på vei hjem fra jobb. Nils trodde han kun kom løpende til en intervjuavtale, men det var bare halve sannheten.

Glad i langrenn: Nils Hjelle setter pris på å kunne trene langrenn igjen. Her fra Valdresrrennet i år. (Foto: Anthon Grimsmo)

Litt mer om Nils Hjelle

Alder: 54 år

Yrke: Internrevisjonsdirektør i Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet)

Sivilstatus: Samboer og to barn (18 og 22 år)

Perser:

• 10-kilometer: 34.17 (1993
• Halvmaraton: 1.16.41 (1993)
• Maraton: 2.52.48 (2016)
• 6-timers: 74,272 km: (2015)
• 100-km: 8.29: (2015)

Meritter:

• Har løpt 238 maraton (+34 ultraløp)
• Mottok Jon Hendens Minnepris i 2021