Ninette Banoun lar sine ultradrømmer gå i oppfyllelse

Intervjuet har stått på trykk i Kondis nr. 8-2025

Ninette forteller at interessen for ultraløp startet med at hun kom over en artikkel om Ultra-Trail du Mont Blanc i 2011. Hun ble fascinert av at det var mulig å gjennomføre et slikt løp på drøye 167 km.

– Jeg har alltid trent mye. Som ung startet jeg med karate, og jeg drev også med blant annet vekttrening og aerobic. Så har jeg alltid løpt litt ved siden av. Men det var først i 45-årsalderen at jeg begynte å interessere meg for ultraløp. Jeg satte meg som mål å kvalifisere meg for UTMB og gjennomføre det året jeg fylte 50, forteller Ninette som nå er 61 år.

– Samtidig med dette fikk jeg min første hund, Luna, en engelsk setter. Jeg begynte å trene hver dag, i terrenget, ikke bare på vei som tidligere. Det ble en gradvis opptrening med mye rolig løping, men etter hvert også raskere runder. Jeg begynte å delta i konkurranser og fikk god erfaring med å konkurrere meg i form. Jeg lå jevnt over på ca. 100 km i uken, men en del av løpingen ble vinterstid erstattet med skiturer.

Debut på Rallarvegen

Første ultraløpet ble Rallervegsløpet i 2011. Deretter gikk det slag i slag.

Ninette Solveig Banoun

Født: 13. oktober 1964

Utdanning: Siviløkonom fra Arizona State University og finansanalytiker fra Norges Handelshøyskole (AFA/MBA)

Yrke: Kredittsjef i Nordea

Idrett: Ultraløping

Idrettslag/-klubb: Nordea Idrettslag og Romerike Ultraløperklubb. Har tidligere vært med i Sportsklubben Vidar og Royal Sport

Perser:

5 km: 20.16 (Norgestesten på Jessheim, 2023)

10 km: 40.50 (Sentrumsløpet, 2005)

Halvmaraton: 1.28.34 (Drammen halvmaraton, 2003)

Maraton: 03.09.40 (Bislett 50 km, 2018)

50 km: 3.20.43 (Ecotrail Oslo, 2025)

50 miles: 8.39.37 (Captare 12-timers, Oppegård, 2023)

100 km: 8.46.40 (Helsingborg 100 km, 2018)

100 miles: 16.46.36 (Bislett 24-timers, 2017)

6-timers: 69,906 km (Undheim 100 km, 2017)

12-timers: 122,850 (Bislett 24-timers, 2017)

24-timers: 218,156 km (Torino, 2015)

Utvalgte meritter:

2024 Marathon des Sables etappeløp, 41.04.29 (Marokko)

2023 Tour Des Géants 330 km, 5 dager, 6 timer og 27 min (Italia)

2022 Western States Endurance Run, 100 miles, 29.55.31(USA)

2021 Madeira Island Ultra Trail, 115 km, 28.31.58 (Portugal)

2019 Spartathlon, 246 km, 34.51 (Hellas)

2018 Festival des Templiers, Endurance Trail, 99,5 km, 15.47.19 (Frankrike)

2017 Ultra Trail de Mont Blanc (UTMB) 167,7 km, 34.57.16 (Frankrike)

2015 VM/EM 24-timersløp Torino, 218,156 km (norsk record), 17. plass i VM, 13. plass i EM og 6. plass i lagkonkurransen i VM

2015 North Downs Way 100 miles 23.06.09 (Storbritannia)

2014 TDS (UTMB) 148 km 23.31.00

Utmerkelser: Jon Hendens Minnepris 2024

– I 2012 fikk jeg løpt Nordmarka Ultra Challenge på 82 km, i 2013 Hornindal Rundt på 75 km og Kristins Runde på 82 km – og vipps så var jeg kvalifisert til å søke på UTMB! I 2014 søkte jeg, men ble avvist. Jeg fikk dog mulighet til melde meg på «lillesøster»-løpet TDS – Les Traces des Duc de Savoie som også er et løp som arrangeres i og rundt Mont Blanc-massivet, forteller hun.

– Løpet på 119 km ble fullført på 23.31.00, og jeg ble nummer 2 i K50 og 13. kvinne sammenlagt, så da fikk jeg «blod på tann». Jeg fant ut at jeg var ganske god bare jeg holdt på lenge nok!

Året etter ble et jubelår for Ninette med deltakelse i VM/EM 24-timers i Torino der hun satte norsk rekord med 218,56 km og oppnådde 17. plass blant kvinnene i VM (og 13. plass i EM). I lagkonkurransen for kvinnene ble det 7. plass i VM.

Utmattelse

– Jeg fortsatte med trening og konkurranser. Etter å ha lest bøkene «Born to Run» og «Eat and Run», den siste av Scott Jurek, hadde jeg i tillegg til UTBM lagt Western States Endurance Run 100 miles til «bucketlisten» min.

I 2016 ble det mange ultraløp på Ninette, men utpå høsten var det plutselig full stopp.

– Jeg var helt utmattet; bare det å gå opp trappen var tungt, forteller Ninette.

– Jeg manglet energi og raste ned i vekt. Kroppen hadde en reaksjon og var sannsynligvis tappet etter alt for mange konkurranser. Treningen måtte tilbake til utgangspunktet med rolige gå- og joggeturer.

Under opptreningen tok Ninette noen nye grep. Hun meldte seg inn i Romerike Ultraløperklubb, fant et stimulerende og godt miljø der og ble med på fellestreninger. Hun planla færre konkurranser og trente i hovedsak roligere. Både UTBM og Western States ble beholdt som målsetninger, og hun la inn spesifikk trening med tanke på disse: nedoverbakkeløping, varmetrening og næringsinntak.

Tilbake i sporet

I 2017 gjennomførte Ninette UTBM som klassevinner av K50. Hun satte ellers personlige rekorder både på 6- og 12-timersløp samt på 100 miles. Bestetidene på 50 km, 100 km og maraton kom året etter.

Ultraløpet Western States i fjellene i California var fortsatt et mål. Løpet har et intrikat kvalifiseringssystem. Du må ha fullført et godkjent løp på 100 miles eller 160 km arrangert i den foregående ettårsperioden. De godkjente løpene står på en liste som arrangøren offentliggjør hvert år i september. Er du kvalifisert, kan du delta i en loddtrekning da det er en begrensning i antall deltakere. Blir du ikke trukket ut, beholder du lotteribilletten i hatten til neste trekning så fremt du kvalifiserer deg på nytt.

– Hver gang du har kvalifisert deg, men ikke er blitt trukket ut, får du ekstra lodd i hatten utregnet etter et eksponentielt system, forklarer Ninette.

– Jeg oppnådde ikke kvalifisering i 2018 og mistet av den grunn de to foregående årene, men så var jeg likevel heldig med trekningen og fikk startnummer til ultraløpet i 2022. Jeg var eneste norske som ble trukket ut det året. I tillegg var det en norsk deltaker, Henning Lauridsen, som hadde stått over to år på grunn av covid-19. Min mann Torgeir var med som en viktig støttespiller.

Ninette beskriver løpet som bra inntil 50 km, men etter hvert som varmen nærmet seg 40 grader Celsius, fikk hun problemer med å få i seg både vann og næring. Hun ble dehydrert og fikk kramper.

– Jeg tror ikke det hadde vært mulig å fullføre dette løpet om det ikke var for alle isbitene vi fikk på hjelpestasjonene. Jeg fylte capsen, bh-en og lommene på vesten med isbiter. Jeg spiste også isen. Det var faktisk det eneste som var godt å spise!

Mot slutten ble det en kamp mot maksimaltida for Ninette.

– Det er mulig å ha med seg hjelpere som kan løpe med deg som fartsholdere i den siste delen av løpet. Jeg hadde ikke det, men fikk likevel nødvendig drahjelp i avslutningen.

Slik beskrev Ninette innspurten i Western States i en Facebook-rapport: «Det ble en rimelig heftig avslutning for å komme i mål. De siste 4-5 kilometerne fra «No Hands Bridge» kom en av arrangørene og løp ved siden av meg. Han pushet på meg – her må det løpes på, pisket meg opp bakker – «need to run here». Jeg var dypt inn i «pain cave» og tok ut alle krefter jeg ikke visste at jeg kunne ha igjen på slutten av et ultraløp. Kan garantert si at uten denne pushingen på slutten så hadde det blitt DNF.»

Med litt oppbakking greide Ninette i sitt 57. år – til stor jubel – å gjennomføre Western States med knappe 5 minutter igjen av maksimaltida på 30 timer.

Marathon des Sables

– For 2024, det året jeg fylte 60, hadde jeg valgt et nytt spesielt løpsmål, og hva passet vel bedre enn ørkenløp i Marokko der min franske far er født? Løpet, som går over 6 dager og ca. 250 km i Sahara, var et skikkelig eventyr! Det er så mye mer enn et løp. Du er totalt frakoblet en hel uke – ute i ørkenen i varmen og sanden med løpsutfordringen og nye venner! Alt av mat og utstyr for hele uken bærer man med seg. Kun vann og teltet vi sov i ble fraktet av arrangørene, forteller Ninette.

– Jeg delte telt med åtte kvinner fra Frankrike, Nederland, Belgia og USA, og vi fikk virkelig god kontakt. På hver etappe har man god tid, så dette er ikke bare for løpere. Sluttiden summeres ut fra resultatet på hver etappe, så du får selvsagt plassering basert på hvor fort du løper.

Videre forteller Ninette at hun lå veldig godt an før den lengste etappen som var på 85 km, men underveis fikk hun problemer med varmen og næringsinntaket.

– Det var hele 62 varmegrader i solen – 45 grader C i skyggen, men ingen skygge! Jeg tror jeg var nær å få heteslag og ble liggende 3 timer i et telt for å vente på kvelden. Jeg greide å gå meg til mål gjennom natten, selv om jeg stadig måtte legge meg ned i sanden – sikker på å bli bitt av skorpioner. Jeg fullførte til tross for utfordringene hele løpet og endte opp med førsteplass i min klasse.

Nitid planlegging

Ninette velger som oftest ultraløp ut ifra at de skal være utfordrende, men også gi avkobling og en god opplevelse ved at man greier å stå i det. Hun innrømmer ellers at forberedelsene til de mest krevende ultraløpene er en viktig del av motivasjonen for å delta.

– Veien til målet blir en del av målet. I forkant skal treningen tilpasses løpet, sekk og utstyr skal ordnes, og mat, ofte for flere dager, vakuumpakkes. Det beste og letteste utstyret kjøpes inn og testes. Totalvekt for meg bør maks være 7 kg; ellers blir det for tungt. Tannbørste kuttes i to, mini-vaskekluter, ett skift undertøy. Hver ting man skal ha med må nøye vurderes – om det er verdt vekten.

Jon Hendens Minnepris

Styret i Kondis har gitt Ninette Banoun Jon Hendens Minnepris for 2024 for hennes gode prestasjoner over mange år. Det ble trukket frem at hun har gjennomført 69 ultraløp siden 2011. Hun har representert Norge i verdens- og europamesterskap med svært gode resultater. I 2024 gjennomførte hun blant annet Bislett 24-timers, Ultravasan og det 253 kilometer lange Marathon des Sables. Hun har også fullført mange maratonløp med gode tider, for eksempel løp hun Bislett Indoor på tiden 3.27 i 2024.

Nye mål

– Neste ultraløp som er planlagt, er Lofoten Ultratrail. Jeg har ikke vært nord for Trondheim, så det er på tide å legge turen nordover. Ultra Tour Monte Rosa 100 miles i Sveits og Italia står også på blokka. Jeg har i dag 76 gjennomførte ultraløp og har ellers begynt å tenke på et måltall: å oppnå 100 gjennomførte ultraløp!