Rita Kristoffersen perset med 24 minutter i Valencia Maraton

Rita var 31 år gammel da hun mot alle odds begynte å løpe.

– Jeg har alltid vært aktiv, og drev med hest i mange år. Hesteinteressen begynte imidlertid å dale etter hvert. Kondisen min var dårlig. Jeg hadde to små barn og en samboer som arbeidet i Nordsjøen. På toppen av det hele fikk jeg en depresjon. Jeg skjønte at jeg måtte foreta meg noe for å bedre livssituasjonen, og den treningen jeg skulle gjennomføre kunne ikke ta for mye tid. Jeg bestemte meg da for å begynne å løpe, sier Rita som startet med å løpe runder i en 2,5 kilometer rundløype ikke langt fra der hun bodde.

– De første løpeturene var forferdelig. Jeg hadde vondt både psykisk og fysisk. Jeg hatet jo løping. Det er helt utrolig å tenke tilbake på dette nå som løping har blitt min store lidenskap, sier hun.

Rita var bevisst på at hun ikke skulle gi seg. Hun var også opptatt av å ikke gå for hardt ut.

– Målet i starten var å komme seg ut 30 minutter hver andre dag. Jeg lagde også ofte treningsavtaler med venninnene mine, og når jeg trente alene brukte jeg musikk eller radio på øret. Jeg kjøpte meg også nye løpesko, treningstøy og noen dubeditter som jeg brukte som motivasjon, sier hun og innrømmer at hun hentet mye inspirasjon, tips og råd fra diverse treningsblader.

– Framgangen kom fort. Etter kun to uker gikk det betydelig raskere å løpe den faste runden min, og jeg klarte også å løpe hele uten å måtte gå, sier hun.

Trener styrke

Rita merket fort at løping var hardt for beina. Hun begynte tidlig å variere underlaget slik at det ikke ble for mye asfaltløping. I tillegg la hun inn styrketrening en gang i uka.

– Dette er gjerne kombiøkter hvor jeg veksler mellom romaskin, tabata, spinning, zumba, yoga og slynger, og alt foregår i stua foran TV’n, forteller hun.

I tillegg til å være redd for å bli skadet, var Rita bekymret for å skulle miste treningsmotivasjonen.

– Jeg gikk derfor etter hvert til innkjøp av sykler, langrennski og rulleski for å variere treningen. I tillegg meldte jeg meg inn i et treningssenter hvor jeg kunne trene styrke og være med på gruppetimer som spinning, slyngetrening og bootcamp, sier hun.

Følger ingen plan

Rita fant fort ut at hun ville gå på en smell om hun skulle følge et treningsprogram.

– Jeg prøvde et par ganger, og det ble bare en stor nedtur for min del hver gang. Det passet meg svært dårlig å skulle presse inn bestemte økter på dager der jeg ikke var klar for det. Det var ikke gunstig verken for topplokket eller utviklingen, sier hun.

For Rita har oppskriften vært å skulle gjennomføre en eller annen form for trening hver dag.

– Det kunne være løping, styrke, sykling, ski eller bare det å gå en tur. Hvordan innholdet i økten ble, kom etter form og lyst. Det er en løsning som har fungert svært bra, og jeg har erfart å få de aller beste øktene på den måten, sier hun.

Stort sett inneholder en uke fire løpeøkter. Den ene er intervaller med Kondistreninga Risørløperne. Videre har hun en intervalløkt alene, gjerne i en motbakke. I tillegg har hun en tur uten særlig plan og en langtur i uka. Totalt løper hun fra 30-55 kilometer i uka.

– Jeg lilker også å bruke konkurranser for å få noen skikkelige hardøkter. Jeg elsker å løpe konkurranser. Her konkurrerer jeg mot meg selv, og det er en stor bonus om jeg i tillegg til å ha en god løpsopplevelse også kan få en fin medalje, ler hun.

Valencia Maraton startet tungt

Da Rita stilte til start i Valencia Maraton var hun svært spent på hvordan det skulle gå. Hun hadde ikke løpt maraton siden 2018. Den gangen løp hun på litt over fire timer. Nå håpte hun å klare å komme seg under fire timers grensa.

– For å klare å løpe under fire timer med god margin, la jeg en plan på å holde 5.30-fart. Det kjentes ikke godt de første to kilometrene. Det stakk til i hofter og legger, beina føltes tunge, magen var stinn, og følelsen var skikkelig dårlig. Jeg var også litt negativ psykisk. Jeg hadde ikke fått testet langtur med de skoa jeg brukte. Jeg hadde heller ikke fått testet hvordan magen ville reagere på alle de gelene jeg hadde planer om å innta, og på toppen av det hele tullet pulsklokka både med farten og pulsen, sier Rita, og legger til at det heldigvis gikk bedre enn det føltes.

– Etter hvert stabiliserte klokka seg og jeg kunne også se at tiden muligens ville bli bedre en forventet, sier hun.

Rita hadde som mål at siste halvdel skulle være bedre en første.

– Det brukte jeg for å motivere meg på siste halvdel. Jeg har stor respekt for de siste 10 siste kilometrene på et maraton. Derfor passet jeg på å ikke bli for ivrig. Det funket. Det begynte å stramme seg til i låra fra 35 kilometer, men jeg klarte likevel å øke bitte litt på farten de siste kilometrene og kom inn på tida 3.38.56 som er en pers på 24 minutter, forteller en oppglødd Rita.

Godt disponert: Valencia Maraton ble virkelig et optimalt løp hvor alt stemte, og hvor Rita klarte å dra ned kilometertida på den siste delen av løpet. Dette er et skoleeksempel på et godt disponert maratonløp.

– Valencia Maraaton er et fantastisk løp i flotte omgivelser, publikum heiet som bare det, det er bra service på drikkestasjonene, goodiebag både før og etter, og ikke minst en veldig fin medalje, forteller Rita.

Litt mer om Rita Kristoffersen

Alder: 37 år
Yrke: Barne- og ungdomsarbeider
Sivilstatus: Samboer og har 2 barn
Bosted: Gjerstad
Idrett: Løping, langrenn, sykling
Perser:

• 5 km: 22.08. Rosa Sløyfeløpet 2021
• 10 km: 45.00. Hytteplanmila 2021
• Halvmaraton: 1.41.14. Oslo Maraton 2021
• Maraton: 3.38.56. Valencia Maraton 2021

Favorittintervaller:

• 4 x 1-2-3 min
• 6-5-4-3-2-1 min + 5x 45/15
• 15 x 2 min
• 8 x 4 min
• 2 eller 3 serier av 10 x 30/20/10.
• Motbakke: 20- 25 x 1 min