Svetting – kroppens livsviktige termostat

Svetting kan kanskje bli sett på som litt «ekkelt» og uhygienisk, men er en særdeles viktig funksjon i kroppen vår og sørger for at vi ikke blir overopphetet. Det kan være livstruende om kroppstemperaturen går over 40 grader.

Vi er utstyrt med to til fire millioner svettekjertler fordelt utover stort sett hele kroppen. Hvor mye en person svetter, avhenger av hvor mange svettekjertler som er aktivert og hvor mye svette som skilles ut fra hver kjertel.

Hypotalamus – kroppens autopilot
Produksjonen av svette kontrolleres i den delen av hjernen som heter hypotalamus. Denne styrer blant annet også kroppens appetitt og tørstfølelse. Hypotalamus sender ut signaler om å starte svetteproduksjon enten for å redusere kroppstemperaturen (når det er varmt eller vi trener) eller når vi opplever sterke, negative følelser (som stress, angst, nervøsitet og smerte).

Kvinner har flere svettekjertler enn menn, men menns svettekjertler er mer produktive. I tillegg er kaffe, alkohol og nikotin blant stimuli som kan påvirke kroppen til å øke svetteproduksjonen. Dessuten vil overvektige svette mer enn personer med normalvekt fordi fett virker isolerende og dermed øker kroppstemperaturen.

Temperaturregulering
Svette er kroppens måte å kjøle seg ned på og er avgjørende for at vi skal overleve. Et vanlig menneske svetter 0,5 til 2 liter i døgnet, men fysisk aktivitet, høy temperatur og andre faktorer øker denne svetteproduksjonen betraktelig. Svetten består av 99 prosent vann, mens størsteparten av den resterende prosenten er natrium (salt).

Svetten som legger seg på huden fungerer slik at den trekker til seg varme fra kroppen og tar denne varmen med seg bort når den fordamper. Kroppen blir således avkjølt. Hvis man derimot tørker av seg svetten, eller den bare drypper av uten å fordampe, skjer det ingen avkjøling. Resultatet er at kroppen må produsere enda mer svette for å klare å redusere kroppstemperaturen. Dette vil igjen øke behovet for inntak av væske.

(Artikkelen fortsetter nedenfor bildet)

Fordamping:Svetten trekker til seg varme og tar denne varmen med seg bort når den fordamper. (Illustrasjonsfoto: Arulonline fra Pixabay)

Svetting og dårlig form
Det er en myte at man svetter mer om man er i dårlig form. Det er snarere tvert imot. En godt trent person har trent seg opp til å kvitte seg med overskuddsvarme på en mer effektiv måte, og svetter dermed også mer, enn en person som ikke har trent opp denne egenskapen.

Den tidligere amerikanske maratonløperen Alberto Salazar (nå utestengt friidrettstrener) skal visstnok ha en uoffisiell «verdensrekord» i svetting. Denne satte han mens han forberedte seg til å løpe maraton i de varme forholdene i OL i Los Angeles i 1984. Under trening målte forskere en svetteproduksjon på 3,06 liter i timen, mens han under selve maratonløpet i OL produserte 5,43 kilo svette. Dette tilsvarte 8,1 prosent av kroppsvekten hans. Salazar kom for øvrig på 15. plass i maratonløpet.

Svette fakta
Årsaken til at noen svetter mer enn andre kan oppsummeres med følgende:

• Menn svetter mer enn kvinner.
• Desto mer kroppsvekt du bærer, desto svettere blir du.
• Noen er mer genetisk disponert for å svette enn andre.
• Klimaet du vokser opp i vil påvirke hvor mye du svetter. Barn som vokser opp i et varmt klima utvikler mer aktive svettekjertler enn de som hadde sin oppvekst i et kaldere klima.
• Temperatur og luftfuktighet påvirker hvor mye du svetter.
• Klærnes evne til å la svetten fordampe påvirker hvor mye du svetter.
• Evnen til å svette, og dermed senke kroppstemperaturen, øker desto bedre trent man er. En godt trent person svetter derfor lettere enn en utrent person.
• Alkohol, koffein, nikotin, krydder og medisiner kan bidra til at svetteproduksjonen øker.
• Hyperhidrose er en sykdom som gir økt svetteproduksjon. Rundt 150 000 nordmenn er rammet av dette.

Trent egenskap:En godt trent person svetter mer enn en dårlig trent person om forholdene ellers er identiske. (Illustrasjon: Clker-Free-Vector-Images fra Pixabay)