Titanman did Ironman!

Artikkelen har stått på trykk i Kondis nr. 7-2023

I en periode på rundt 20 år humpet jeg rundt med dårlig kne. Som tidligere aktiv friidrettsutøver var det veldig demotiverende å ikke kunne utføre skikkelig trening der bena var involvert. Aktiviteter som sykling, rulleskøyter, rulleski, langrenn og svømming ble følgelig redningen for å opprettholde en brukbar fysisk form.

Etter hvert ble det vondt å holde på med de aller fleste aktiviteter. En periode klarte jeg ikke engang å gå på shopping, og det var vondt å stå oppreist. Jeg klarte ikke lenger å være med på normale hverdagslige ting, og søvnen ble gradvis borte med smerter i kroppen som holdt meg våken.

Alle treningsaktiviteter ble evaluert, og jeg landet på at svømming og styrketrening var det eneste jeg kunne holde på med. Etter noen år med svømming som hovedaktivitet merket jeg brukbar fremgang, og jeg satte meg mitt første treningsmål på over 20 år: Jeg skulle svømme Horten-Moss, en strekning på 10 km.

På denne måten fikk jeg dreid mine tanker mot svømmekonkurransen i stedet for å tenke på alt jeg ikke var i stand til å gjøre med en kropp som det føltes tilhørte en 90-åring på grunn av skavanker. Distansen ble gjennomført på en god måte, og det ga en fin mestringsfølelse og motivasjon.

Kneprotese

Lysten til å få orden på bena ble større og større, og mitt første titantilskudd kom da jeg fikk en full protese i høyre kne i 2016. Etter inngrep og opptrening trodde jeg at også løping skulle gå greit, men det gjorde det egentlig ikke i første omgang.

Etter 20 år med halting og lite ordentlig bruk av benene var det mye å ta igjen fysisk. Omtrent hver eneste sene og muskel fra foten opp til korsryggen var underernært på skikkelig belastning.

Mentalt ønsket jeg å komme raskt i gang med løpingen, men kroppen brukte lang tid på å tilvenne seg. Resultatet ble mange småskader og avbrekk i treningen til tross for mye styrketrening og fysio. Kneet var – og er fortsatt – litt hovent, men det var ikke det som begrenset treningen.

Hofteprotese

Etter seks år med en del løping og mange vondter samt en ny skavank som stadig ble mye verre, bestemte jeg meg for mitt andre titantilskudd, en protese i venstre hofte (usementert total protese Polar3) med operasjon i februar 2022. Trolig ble belastningen for stor for hoften både før og etter kneoperasjonen.

Min første protese som 50-åring kom i relativt ung alder, men sett i ettertid burde kneoperasjonen vært utført mye tidligere! Livskvaliteten var lenge betydelig redusert for meg som er glad i fysisk aktivitet. Slitasje ved å gå rundt og humpe kan i tillegg ødelegge andre ledd, i mitt tilfelle hoften på motsatt side.

Min erfaring er at mange leger og fysioterapeuter i utgangspunktet er veldig skeptiske til operasjon og ønsker å utsette inngrep så lenge som mulig. De henviser i stedet til fysio for å bygge opp i og rundt slitasjeområdet.

Dette har nok også en sammenheng med at en protese har begrenset levetid og muligens slites raskere av en aktiv person. Dersom innfestningspunktet (benet) blir ødelagt, kan det være komplisert å få festet en ny protese.

For meg er aktivitet så viktig at jeg eventuelt heller får ta en ny operasjon dersom det blir nødvendig. Det er bedre med litt fysisk lidelse enn å være psykisk nedbrutt og deprimert resten av livet. Forhåpentligvis utvikles det også nye og bedre operasjonsmetoder etter som årene går!

Stitur:Av hensyn til kne- og hofteproblemene foregikk storparten av løpinga på mjukt underlag. (Foto: privat)

Veien mot Ironman

Da benene ikke alltid fungerer som de skal, har jeg stort fokus på å ikke pådra meg ytterligere skade. Det gjør jeg ved å begrense/tilrettelegge løpeaktiviteten og heller forsøke å styrke benene. Jeg trener styrke og tar diverse øvelser i hverdagen, for eksempel tåhev på ett ben med vekter, planken på ett ben, strikktrening og diverse typer knebøy og step-ups.

Jeg svømmer på Lambertseter bad og treffer der flere erfarne triatleter og trenere som alle tar seg tid til å gi meg gode råd.

Oppsummert fra samtalene er følgende noe av det viktigste for å fullføre en full Ironman:

1. Løpende næringsinntak gjennom hele distansen. Kommer du på etterskudd har du et stort problem. Det hjelper lite å være i tidenes form dersom du går tom for næring. Bruk gel på lengre økter og bli komfortabel med et produkt. Det er kjedelig med dårlig mage i en konkurransesituasjon.
2. Fokuser på å bedre disiplinene der du er svakest, men se også på hvor stor del av tiden som går med på de forskjellige disiplinene. Syklingen tar lengst tid, så en prosentvis forbedring her vil utgjøre mye for totaltiden.
3. Tren på overgangen mellom sykling og løping. Det kan være lurt å holde igjen litt på syklingen slik at bena fungerer bra på den siste løpsdistansen.
4. En trenger ikke nødvendigvis å gjennomføre alle distansene på forhånd, men en bør ha gjennomført tre til fire økter som nærmer seg (ca. ¾) den enkelte distansen.
5. Det er ganske vanlig å kjøre mye terskeltrening før Ironman, og det kan være lurt å ha et godt treningsopplegg. Jeg anskaffet appen TriDot som ga meg variert og morsom trening tilpasset distansen som skulle gjennomføres. TriDot er et personlig treningsprogram basert på egne ferdigheter. Daglig forslag til aktivitet kan sees på mobiltelefonen, og økten ble lastet ned på min Garmin pulsklokke. Treningsøkten starter av seg selv på klokken og eventuelle intervaller blir varslet rett før start med angivelse av fart og tid. Klokken viser et grafisk bilde av den sonen en skal ligge i og gjør dette til et fantastisk hjelpemiddel, samtidig som en ikke trenger å huske hele treningsøkten (dette gjelder ikke svømmeøkter). Dette fungerte som bare det for mitt behov. Utført treningsøkt vistes mot planlagt økt når økten var ferdig, noe som var veldig motiverende!
6. Ha en formening om tidsbruk og lag et tidsskjema. Ikke gå for hardt ut på din første Ironman.

Lettere løping

Det at jeg meldte meg på Ironman, gjorte at jeg satte søkelys på mer og riktigere trening for distansen. Jeg hadde lite fokus på hva jeg spiste, men hadde et normalt og variert kosthold med relativt faste spisetider. Med mer trening ble jeg også mer bevisst på hva jeg spiser og drikker, og jeg gikk totalt ned 8 kg. Dette har bidratt til å gjøre løpingen lettere.

Noen uker før Ironman Copenhagen ble det lagt inn en tur til fantastiske Gran Canaria, hvor jeg fikk en fin oppkjøring. Her fikk jeg også kjørt alle tre disipliner etter hverandre i supre omgivelser og i godt klima. I perioden 15.-31. juli logget jeg følgende distanser på Strava: sykkel 708 km, løping 70 km og svømming 20 km. Evnen til å holde det gående i godt tempo uten særlig høy puls, og det å klare å holde på lenge uten å bli utmattet, var på plass. Jeg var veldig godt forberedt og gledet meg til konkurransen.

Gjennomføringen

Først av alt, det var et helt vanvittig arrangement. Nesten hele København var stengt for anledningen, og det var masse publikum og et yrende folkeliv. Kort sagt – dette var kjempegøy!

Svømmingen på 3,8 km gikk veldig bra og ble gjennomført på 1 time og 10 minutter uten at jeg trengte å bruke noe særlig med krefter.

Syklingen på 180 km gikk i utgangspunktet veldig bra, bortsett fra et stopp på 1 time og 45 minutter på grunn av en punktering. Jeg hadde valgt å ikke ta med ekstra tubulardekk da det ikke passet i en utvidet flaskeholder jeg kjøpte. I ettertid ser jeg at dette var en megatabbe. Etter å ha stått ved veien og viftet med dekket fikk jeg omsider tak i et dekk fra en snill finne. Dette reddet mulighet for å fullføre Ironman-konkurransen, og jeg er evig takknemlig! Sykkeltiden ble 7 timer og 3 minutter inklusiv den ufrivillige stoppen.

Løpingen på 42 km (maraton) var i utgangspunktet det største usikkerhetsmomentet på grunn av mine proteser i kne og hofte, samt en akilles som nettopp var blitt frisk. På forhånd hadde jeg løpt (for) lite på asfalt, og for å unngå å pådra meg skader før Ironman hadde jeg ikke tatt turer på over halvmaraton.

Jeg løp i Hoka Bondi 8, som er de skoene jeg har med mest demping. Det var nok et veldig godt valg fremfor å velge en raskere sko med mindre demping. Første halvdel av løpingen gikk brukbart (2.08), men etter hvert ble jeg stiv i hofte og lår, så siste halvdel ble et krampe-helvete, ikke helt uventet. Løpetiden ble til slutt 4.45. Jeg var egentlig ikke sliten, men muskulært var jeg totalt ferdig.

Høyt oppe:Målet om å fullføre Ironman gav Arvid Lie masse inspirasjon. Her ser vi han på en treningsleir på Grand Canaria. (Foto: Ole Lie)

Næringsinntaket

Næringsinntaket på fulldistansen var veldig godt planlagt og ga meg aldri noen utfordringer. Det ble mye drikke, mye fast føde og selvfølgelig en haug med geler. Jeg brukte også magnesium, salttabletter, crampfix og ledd-tabletter (Vimovo) og spiste en god del biprodukter.

Treningsopplegget har vært så bra at jeg faktisk aldri følte meg skikkelig sliten på noen av disiplinene. Sterkere muskler og gradvis tilvenning til lang asfaltløping er nok hovednøkkelen til en vesentlig forbedring på distansen fremover!

Ironman Copenhagen ble gjennomført på totaltiden 13.16, og gjennomføringen ga meg en enorm mestringsfølelse etter mye trening og veldig mange opp- og nedturer på veien. Jeg håper min historie kan gi andre inspirasjon og håp om bedring ved leddskavanker eller andre plager. Eller rett og slett som et spark bak til de som vurderer å trene litt (mer), men ikke helt kommer i gang!

Trening hjelper, og etter min mening bør en selv teste ut hvor egne grenser går. En bør spesielt forsøke å bedre svake områder. For min del har opptrening av hofter, knær og akilles vært hovedfokus, og jeg har vært rask til å ta kontakt med spesialister på området ved tendens til skader og skavanker. Dette i motsetning til tidligere da jeg humpet rundt til det sa stopp.

Selv tror jeg ikke at jeg ville fått samme opptrening og form dersom jeg ikke hadde meldt meg på Ironman. Det var noe jeg veldig lenge hadde drømt om å gjennomføre, og et konkret mål var viktig!

Tidligere hadde jeg knapt syklet i mer enn 2 timer. Nå gleder jeg meg faktisk til en 5-timerstur – det hadde jeg aldri trodd ville skje! Lange løpeturer på mykt underlag i skogen (Østmarka) har også blitt en stor favoritt.

Klar til dyst:«Titanman goes Ironman» er Arvid Lies melding før starten i København. (Foto: privat)

Utstyret

Da sykling er en veldig viktig del av en triatlon, har jeg investert i en god direktemontert sykkelrulle (Wahoo Kickr V6), et velegnet program (Bkool) og en vifte. Dette har gitt meg mulighet til god virtuell trening, og spinningtimer hele året rundt har også vært et godt hjelpemiddel ved skader. Kombinert med et pulsbelte gir denne type trening en veldig god oversikt over treningsdataene da en kan se puls, tråkkfrekvens, watt og så videre uten å måtte følge med på veien.

For å gjøre sykkeltreningen til et høydepunkt anskaffet jeg også en veldig rask brukt temposykkel med elektronisk girsystem. Det har gjort treningen veldig mye mer morsom og syklingen raskere!

Jeg har et veldig stort utvalg av myke joggesko til alle formål. Dette er et «must» for meg som har utfordringer med hofter og knær. For å ikke alltid å få eksakt samme belastning er jeg bevisst på å rulere skoene jeg benytter ofte.

Oppsummering og takk

Tidligere, når alt fungerte fysisk, var jeg mykere mentalt. Hadde hodet vært like bestemt som nå, hadde nok resultatene vært betydelig bedre den gangen. Nå setter jeg så enormt stor pris på å kunne yte fysisk at jeg til dels er glad selv om jeg egentlig er i kjeller’n.

Denne reisen har gitt meg enormt mye både fysisk og psykisk. Jeg har hatt mange rundt meg som har bidratt med gode råd, fysio, massasje, trening, oppfølging og diskusjoner. Fremfor alt har «My darling» Victoria lagt alt til rette for meg på hjemmebanen og tilpasset hverdager og ferier til mitt treningsopplegg – tusen takk, I love u!

Tusen takk også til alle som har bidratt og vært interessert – dette setter jeg enormt pris på. Dette har vært mitt beste år på veldig lenge!

For mer utfyllende informasjon om prosjektet, ta gjerne en titt på nettsiden og bloggen (vises best på PC)

Mål og medalje:Etter så mange år med skadeplager og så mye innsats lagt ned i forberedelsene, ble medaljen et flott bevis på at ironmanmålet var nådd. (Foto: Arvid Lie)