Yoga for bedre bevegelighet og løpsteknikk

Artikkelforfatteren har ikke særlig erfaring med yoga generelt, men har desto bredere erfaring med vanlige løpsrelaterte skader. På et tidlig tidspunkt i "karrièren" bestod vondtene av betente akilleser, men i tur og orden har det ensidige bevegelsesmønsteret satt sine spor i knærne og videre til hamstrings som har vært kronisk stramme i flere år. Fortsetter trenden oppover i legemet vil vel vittige tunger spå at det det ikke er lenge før problemet har satt seg i hjernen....

Styrke ikke nok

Bevisstgjøring på hva som er problemet er en ting - å gjøre noe med det over tid ofte noe helt annet. Både for akilles- og kneskadene har styrking av muskulaturen vært tiltaket. Eksentriske styrkeøvelser har helt klart vært med på å kurere både akillesbetennelse og jumpers knee. Da vondtene satte seg fast på baksiden av lårene helt opp i setet, har tilnærmingen vært det samme. For svak muskulatur på baksiden er helt typisk for løpere. Derfor var det der støtet ble satt inn. Nordic hamstring, hoftleøft, utfall, knebøy, trappeløp, styrketråkk og motbakkeløp i diverse varianter er blitt kjørt med god tro på å løse opp i plagene som i perioder har gjort det til en lidelse bare å sitte i godstolen eller i bilsetet.

Med alderen er både svekket muskulatur og mindre fleksibilitet nesten unngåelig. Det er bare naturens gang at man var mye mjukere da man var yngre selv om man trente ganske likt. Intensiteten i treninga var i alle fall ikke lavere, og det er jo etter intense økter at stølheten og stivheten er mest påtakelig. Naturens gang får man ikke gjort så mye med, og fokuset på økt styrke har ikke gitt særlig resultatet.

Et viktig komplement

I min evige søken etter gode forklaringer på hvorfor jeg stadig løper saktere til tross for minst like iherdig trening, er turen kommet til mobilitet og teknikk. Google og facebook har en telepatisk evne til å vite hvor skoen trykker, og da det datt inn reklame for yoga for løpere ble jeg litt nysgjerrig. Diverse drypp i jobbsammenheng og tilbud fra bekjente om å prøve det ut til tross, så har det tidligere blitt med tanken.

Ordtaket " nød lærer naken kvinne og spinne" kan vel i høy grad sies å komme til sin rett i disse koronatider, og det gjelder i dette tilfellet også. Det handler jo om å finne mulige løsninger dersom man er i en utfordrende situasjon, og da har man ikke noe å tape på å prøve noe nytt. Personlig tenker jeg meg om både en, to og tre ganger i hverdagen ellers, men når det gjelder treningshverdagen har jeg en tendens til å hoppe på nye metoder som dukker opp og setter i gang.

At yoga dreier seg om mye fokus, avspenning og pusteteknikk visste jeg litt om, men det dreier seg jo i stor grad også om problemet mitt, mobilitet. Videoprogrammet som ganske tilfeldig vekket min oppmerksomhet, reklamerer også med økt oksygentilførselen til muskler, sener og ledd og kortere restitusjonstid slik at skader forebygges. Som et jevnlig komplement til løpetreningen skal yoga bidra til mer effektiv og skånsom løpeteknikk, bedre pust og økt fokus. Nesten for godt til å være sant!

(Illustrasjonsfoto: Irina L/Pixabay)

Gode gamle vaner

På den lange lista av vanlige skader hos løpere var det punktene om stive hofter og at brystet synker sammen som jeg kjente meg igjen i. Gang på gang har jeg følt at jeg klappet helt sammen når det begynner å røyne på. Ved å bedre løpeholdningen og åpne opp i hofteleddsbøyeren vil jeg ikke bli så sammensunket i overkroppen. Fra tidligere har jeg god erfaring med at mobilitetsøvelser gjør restitusjonstiden kortere. Det rett og slett føles godt å tøye.

Min først tanke etter første video-session var at dette var ikke ulikt det tøyningsprogrammet jeg jevnlig brukte i mine beste løpeår. Så kom den store tøyningsstudien og sådde tvil om tøyning hadde noen effekt i forhold til skader, og som jeg selv deltok i for ca. vel ti år siden. Der ble det konkludert med at tradisjonell tøyning bare hadde marginal effekt i forhold til skader. Det må nevnes at jeg var med i kontrollgruppen og ikke fikk lov til å tøye i det hele tatt i forsøksperioden. Jeg ble påtvunget dårlige vaner, for å si det sånn.

Deretter har jeg og kroppen min blitt eldre, og de gode rutinene har forsvunnet gradvis fra bevisstheten. De vesle jeg har jobbet med bevgegligheten har hatt vært dynamiske øvelser hvor jeg ikke holder poisjonen i ytterstilling. Nå er det tilbake til å holde posisjoner kombinert det med fokus på pusteteknikk. Om sistnevnte har jeg garantert mye å lære siden det kan virke som jeg har hatt det svenske stjerneskuffet Frida Karlsson som forblilde pesende med tunga ut av munnen. Nå blir det kanskje mer yoga-tilnærmingen med fokus på når man puster inn- og ut enn på hvor tunga er hen...

Les også:
Kondis.no: Tøye eller ikke tøye?
Hjelper det å tøye ut før og etter trening?
Forskning.no:
Ny studie slår fast: Tøying har effekt