En undersøkelse gjort ved Wisconsin Medical College viste at 94 prosent av de 2000 deltakerne i Milwaukee Lakefront Marthon i 2011 landa på hælen.
Målingen ble gjort 8 km ut i løpet, og av de 1991 løperne som ble filma, ble 1865 (93,7 prosent) kategorisert som hællandere.
Det var ingen forskjell mellom menn og kvinner, men tendensen var at det var litt lavere andel hællandere blant de som løp fort.
En lignende undersøkelse blant maratonløpere viste at jo lenger ut i maratonløpet en kom, jo større ble andelen som landa på hælen. I Manchester City Marathon i USA i 2009 ble 88,9 prosent klassifisert som hællandere etter 10 km, mens andelen hadde økt til 96 prosent etter 32 km. I denne undersøkelsen var det ingen signifikant sammenheng mellom hvordan en landa og sluttida, men det at flere landa på hælen mot slutten, kan tyde på at det hos hver enkelt løper ble mer hællanding etter hvert som farten dabbet av - eller at det var vanskeligere å lande langt fram på foten når en begynte å bli sliten. I alt ble 936 løpere filma, og ikke mer enn 1,8 prosent landa på forfoten etter 10 km.
En tredje undersøkelse ble gjort i Sapporo Halvmaraton i Japan i 2004. Her ble 248 menn og 35 kvinner filma med høyhastighetskamera 15 km ut i løpet. Til forskjell fra de to andre undersøkelsene var alle de observerte her eliteløpere, og snittfarten til de 50 raskeste lå på 3.03 per km.
Resultatene viste at 75 prosent landa på hælen, 24 prosent på midtfoten og 1 prosent på forfoten. Ingen av de fire løperne som landa på forfoten var blant de fire første i mål, men andelen midtfotlandere var noe høyere blant de raskeste løperne.
Det er mulig å konkludere på flere måter etter å ha lest disse tre undersøkelsene. Her er de to mest iøynefallende:
• Det ser ut til å være vanlig å lande på hælen – og nokså eksklusivt å lande på forfoten – både blant mosjonister og blant svært raske langdistanseløpere.
• Det ser ut til å bli litt mindre uvanlig å lande på for- eller mellomfot når farten går opp. Om det er forfotløpinga som gjør at det går fortere, eller om en automatisk lander mer på forfot når en løper fortere, er ikke godt å si. Det faktum at de fleste lander lenger fram, jo kortere distanser de løper, kan likevel tyde på at farten dirigerer landingen i vel så stor grad som at landingen dirigerer farten. Haile Gebrselassie landa på forfoten som baneløper, mens han som maratonløper landa på hælen.
Det som ikke er problematisert i undersøkelsene, er hva slags fottøy løperne brukte. Men antakelig vil skovalget ha noe å si for fotisettet. Barføtt eller i flate sko vil antakelig flere lande langt framme, sjøl om undersøkelser har vist at også barfotløpere kan lande på hælen. En kan også anta at de japanske eliteløperne som løp halvmaraton, gjorde det i lette og relativt flate konkurransesko. Likevel landa 75 prosent på hælen – og bare 1 prosent på forfot.
Kilder: International Journal of Sports Physiology and Performance, Journal of Sports Sciences og The Science of Sport.
75 prosent av de raskeste løperne i et japansk halvmaratonløp landa på hælen. Bare 1 prosent av de 283 som ble filma og som i snitt holdt en fart på 3.03 per km, landa på forfoten.
Artikkelen stod på trykk i Kondis nr. 8 – 2012.
