Katarina+og+Elisabeth+stod+for+en+stor+prestasjon+da+de+sammen+fullf%F8rte+3+kilometeren+i+Oslo+Maraton.+%28Foto%3A+Bj%F8rn+Hytjanstorp%29+
Katarina og Elisabeth stod for en stor prestasjon da de sammen fullførte 3 kilometeren i Oslo Maraton. (Foto: Bjørn Hytjanstorp)

Av Bjørn Hytjanstorp

Hvis man tar en titt på resultatlisten for jentenes 3 km, finner vi et navn helt nederst på listen. Det er Katarina Næss Wabø.

Katarinas mor, Elisabeth Næss, forteller:

- Katarina er født med Angelmans syndrom. Hun har ikke språk og er alvorlig mentalt retardert. Fra hun var fire år utviklet hun skoliose (skjev rygg), noe som ble forverret for hvert år. Katarina har vært i ganske dårlig form det siste året, og hun ble operert for skoliose på Rikshospitalet i april. Der stivet de av ryggen hennes med flere stålskruer og to stålstenger.

Etter mye trening, blant annet et fire ukers opphold på Kysthospitalet i Stavern i sommer, har hun kommet seg utrolig bra. Hun har også epilepsi, men hun har blitt bedre etter hun har kunnet trene mer.

Mor skulle delta
Mor Elisabeth Næss skulle selv delta i Oslo Maraton sammen med kollegaer fra GlaxoSmithKline. De skulle løpe for Team Aktiv, og Elisabeth meldte seg på allerede i mai. På dette tidspunktet var det helt utenkelig at Katarina ville klare å bli med moren. Det var rett og slett en uaktuell problemstilling.

- På treningsrundene hjemme sammen med Katarina fikk vi etter hvert mange hyggelige bemerkninger av folk vi møtte på veien. Etter en stund kom jeg derfor på ideen om å ta med meg Katarina. Hvorfor kan jeg ikke rett og slett gå sammen med Katarina i Meywalk (gåstolen) på 3 km Oslo Maraton?

Det er jo gøy å vise alle at det nytter å trene og ha et mål. Dette er jo like viktig for Katarina selv om hun ikke forstår så mye av det hele, eller kan snakke. Katarina liker også å mestre noe og er glad i få høre at hun er flink.

Kom i mål som vinner!

Løpet gikk veldig bra for Katarina. Det var selvsagt tøft på brostein, men med gode heiagjenger underveis (spesielt gjengen fra sanofi-aventis og GlaxoSmithKline) smilte hun da hun gikk over mål!

Det eneste negative de opplevde var en overivrig politimann som ville ha de ut av løypa for "her var det løp" og deltagerne på 10 km skulle forbi. Politimannen var overhode ikke interessert i å høre på at de også var med i løpet. Det var imidlertid meget god plass i løpstraseén, og det var kun en løper som skulle forbi.

- Føler du at opplevelsen i Oslo har gjort noe med Katarina?

- Det er jo litt vanskelig å si, men hun er veldig blid og i godt humør om dagen. Hun tar godt tak i hodet mitt og lager mange lyder og ler. Hun lo og var veldig glad da hun dagen etter Oslo Maraton ble plassert i gåstolen. Det virket som om hun hadde en forventning til at noe større skulle skje.

For øvrig viser jeg henne bilder fra løpet og ikke minst medaljen hver dag. Jeg tror hun forstår at hun gjorde noe veldig bra. Den beste premien var imidlertid en sjokolademuffins etter løpet!

Deltok for Aktiv mot kreft

Katarina, med sitt handikap deltok også i Oslo Maraton for å gi sin støtte til Aktiv mot kreft. Stiftelsen har som mål å få folk i aktivitet, og i så måte er deltagelsen til Katarina helt "etter boken".

- Ja, jeg tror Katarina er stolt over å kunne hjelpe Aktiv mot kreft, sier Elisabeth som avslutter med noen ord til ettertanke:

- Jeg synes det er viktig å se mangfoldet i samfunnet og de ulike situasjoner vi menneske både er i og kan komme i. Ingenting bør hindre oss i å delta på det man har lyst til.


Fakta
Angelmans syndrom innebærer blant annet alvorlig grad av utviklingshemning, forsinket fin- og grovmotorisk utvikling, ustøhet, mangelfullt utviklet talespråk, epilepsi, unormalt søvnmønster, høyt aktivitetsnivå, særegent atferdsmønster og karakteristiske ansiktstrekk.

Forekomsten er beregnet til rundt 1 per 15 000 til 30 000 levendefødte barn. Dette tilsvarer mellom to og fire nyfødte med Angelmans syndrom i Norge hvert år. Kjønnsfordelingen er lik. Per 2007 kjenner man til ca. 70 personer med Angelmans syndrom i Norge.
Ut fra start på krevende underlag
150 av den 3000 meter lange ferden er unnagjort. Brusteinspartia var særlig utfordrende. (Foto: Runar Gilberg)