Rett etter en direktesendt treningsøkt. Takk til teknologien som gjør det mulig å møte folk online for å løpe!
Rett etter en direktesendt treningsøkt. Takk til teknologien som gjør det mulig å møte folk online for å løpe!

Jeg digger all teknologien vi har tilgjengelig

... men jada, jeg skjønner at noen ikke er like positive og at det kan bli for mye som tar fokuset bort fra hva løping kan være. Men altså - Jeg DIGGER all teknologien vi har tilgjengelig!

Publisert Sist oppdatert

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribenten sin mening.

Vignett-kondiskommentaren.jpg

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribenten sin mening.


Årsaken til at jeg sitter her og tenker på dette nå er fordi jeg akkurat snakket med faren min på telefonen. Det i seg selv er ikke årsaken altså, det er mer den setningen han så ofte sier når jeg forteller at jeg har vært ute på en løpetur og målt et eller annet, eller når jeg forteller om en virtuell løpetur jeg har gjennomført på tredemølla.

- Jeg skulle ønske jeg hadde den teknologien da jeg løp, sier han.

Den setningen har jeg hørt noen ganger. Og jeg er enig. Jeg skulle virkelig ønske at han hadde all den samme teknologien på 80-tallet. Han som kun løp på tredemølle de gangene han bodde på et virkelig fint hotell på jobbreise. Og han som før en løpetur først måtte kjøre en distanse med bilen for å måle opp, før han kunne snøre på seg skoene og vite (cirka) hvor langt han løp. Jeg skulle ønske han også hadde muligheten til å måle kraft, få tilpassede treningsprogram på klokka, beregne oksygenopptak og løpe på Zwift. Og måle distanse. Tenk - ikke engang det kunne han gjøre!

Så kan man jo si at han i hvert fall ikke hadde så mange forstyrrende elementer. Han kunne konsentrere seg om å løpe og kjenne på kroppen hvordan dagsformen var. Han behøvde ikke en kjempelur klokke som fortalte han hva dagens bodybatteri var. Men uansett, han sier igjen og igjen at han skulle ønske han hadde de samme mulighetene da han var førti år yngre.

Men nok om det da. La meg skrive om meg selv i stedet. Og la meg fortelle deg hvor glad jeg er i den teknologien vi har. Og ikke misforstå forresten. Jeg kan også sette pris på å legge en matpakke i løpebeltet og jogge ut i skogen for å bade, løpe, raste og nyte naturen. På de turene kunne jeg ikke brydd meg mindre om teknologien (selv om jeg alltid synes det er fint å vite hvor langt jeg har løpt. I ærlighetens navn). Men jeg må få lov til å si at jeg synes teknologien har tilført løping og trening en ny dimensjon. Og blant mange nyttige og fancy funksjoner er det spesielt én ting som fremstår som revolusjorenede for min del.

Virtuelle løpeturer på tredemølle

Ja, det er gøy å måle oksygenopptak. Det er nyttig å se pulsen sin. Måle terskelfart og watt, stegfrekvens og tid for bakkekontakt. Men du verden så gøy det er å gå på tredemølla og laste inn en virtuell verden og delta på fellestreninger eller virtuelle løp. Eller å holde direktesendte løpeøkter som jeg gjør hver uke på Kondistreninga Online!

Jeg er så heldig at jeg har mulighet til å ha en tredemølle hjemme. Vi har ingen naboer verken under eller ved siden av som sjeneres av støyen. Men for å være ærlig enda en gang - det kan bli kjedelig på mølla. Selv om man har hengt opp en TV rett foran ansiktet. Da er det virkelig blitt noe helt annet med Zwift sin inntreden. Programmet som lar deg løpe med eller mot andre løpere. I sanntid. I form av trening eller løp, langturer eller intervall. Programmet som lar deg chatte, eller til og med snakke, med de du løper med.

Tenk at jeg kan gå på tredemølla på Kondiskontoret og starte en direktesending hvor jeg møter andre løpeinteresserte som blir med på treningen. Vi løper sammen, hver for oss. Er ikke det utrolig da? I løpet av høsten har jeg som mål å arrangere et løp i den virtuelle verdenen også. Tenk at det er mulig!

Jeg forstår absolutt at mange mener at tekniske duppedingser og sosiale plattformer har fått for stor betydning. Men man jo ikke benytte seg av dette. Vil man kun snøre på seg skoene, løpe ut og nyte fuglesang og dra hjem i dusjen uten og verken måle distanse eller puls, så kan man jo det. Vi har valget, og det er det jeg setter så stor pris på! Jeg skulle ønske at faren min også hadde hatt valget. Jeg skulle ønske han kunne vite med sikkerhet at økta han hadde gjennomført var for eksempel akkurat 10 kilometer. Ting som vi i dag tar for gitt.

Jeg har akkurat funnet fram en GPS-klokke som jeg byttet ut med en nyere modell for noen år siden. Jeg fant ut at jeg skal gi den til ham. Så kan han se hvor langt han og modern går når de er på tur. Han kan ikke løpe lenger. Også skal jeg sende ham linken til mine direktesendte løpetreninger på nettet, slik at han kan følge med og se på. Det tror jeg han synes er artig. Takk til teknologiske fremskritt som gjør slikt mulig.

Her finner du forresten Kondistreninga Online

Tom-Arild Hansen (45) er journalist og redaksjonssekretær i Kondis. Han har en allsidig yrkesbakgrunn og er tidligere profesjonell danser. Han har medvirket i forestillinger ved de fleste av landets teater- og showscener, samt deltatt som proffdanser i "Skal vi danse" fire ganger. I Kondis brenner han blant annet for å produsere engasjerende videoinnhold. Han er mest glad i å løpe, men oppdaget for fire år siden også gledene ved å gå på rulleski.
Powered by Labrador CMS