Da løping ble trendy

Bølge nummer to: Det har de siste førti årene vært to løpebølger. En rundt 1990, mens vi nå er inne i bølge nummer to. Sistnevnte fikk et lite avbrudd under covid-årene 2020 og 2021. (Illustrasjon: Bjørn Johannessen)
Bølge nummer to: Det har i løpet av de siste førti årene vært to løpebølger. Den første rundt 1990, mens vi nå er inne i bølge nummer to. Sistnevnte fikk et lite avbrudd under covid-årene 2020 og 2021. Her illustrert ved deltakerutviklingen i Oslo Maraton (Illustrasjon: Bjørn Johannessen)

Løpetrend og dagens joggebølge

Det er liten tvil om at løping for tiden er svært populært. Deltakelsen i mosjonsløp har aldri vært høyere. Det settes rekorder og det skrives, snakkes og leses om løping og løpetrening. Men når startet egentlig denne «nye joggebølgen»? Og hva er årsaken til at løping nå har blitt trendy?

Publisert Sist oppdatert
Vignett-kondiskommentaren.jpg

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens mening.

Ting og fenomen går i trender og bølger. Det varierer hva som til enhver tid er moteriktig og moderne. Slik er det også med løping og deltakelsen i mosjonsløp. Det er liten tvil om at løping nå er mer populært enn det noen sinne tidligere har vært.

Ved første øyekast kan det se ut som løpsinteressen har eksplodert de siste tre årene. Det har den for så vidt også, men sett i litt større perspektiv er sannheten at løpsbølgen vi nå er inne i startet allerede flere år før Covid-pandemien (2020/21), fikk seg en kraftig knekk under pandemien, men har tatt seg opp til nye høyder nå etter pandemien.

Men la oss starte med begynnelsen.

Startskuddet for joggebølgen

Maratonkonkurransen i OL i München i 1972 blir nærmest regnet som «startskuddet» på den moderne joggebølgen. I alle fall i USA. Dette maratonløpet ble nemlig vunnet av amerikanske Frank Shorter som ble en populær utøver og også etablerte sin egen kolleksjon av løpetøy. Denne «joggebølgen» spredde seg til Europa og Norge, blant annet via Grete Waitz som i 1978 tok sin første seier i New York Marathon. Oslo Maraton ble arrangert for første gang i 1981. Den gang var det rundt 2000 fullførende deltakere, hvorav en tredjedel på maraton og resten på halvmaraton.

Siden deltakerutviklingen i Oslo Maraton i stor grad gjenspeiler interessen vi til enhver tid har hatt for løping her i landet, bruker jeg i det videre Oslo Maraton for å illustrere løpsinteressen i Norge.

Denne første løpebølgen, som i Norge altså startet rundt 1980, nådde sin topp etter ti år. Altså ca. 1990-1992. Utover 1990-tallet avtok løpsinteressen drastisk og hadde et bunnivå ytterligere ti år senere. I 2001 og 2002 ble kun halvmaraton arrangert i Oslo, mens det i 2003 ikke ble arrangert noe Oslo Maraton overhode. Dette på grunn av lav interesse. Siden oppstarten i 1981 er 2003 og pandemiåret 2020 de eneste år Oslo Maraton ikke har blitt arrangert. I 2004 ble Oslo Maraton «vekket til live» igjen og løpsinteressen tok seg gradvis opp igjen.

Starten på en ny bølge

Slik jeg ser det, startet den løpebølgen vi ser i dag egentlig allerede rundt 2010. Da skøyt deltakelsen i mosjonsløp i været. For eksempel mer enn doblet deltakelsen i Oslo Maraton seg fra 2008 til 2010 (fra ca. 4500 til over 10 000 fullførende deltakere). Lignende utvikling finner vi blant annet også for Sentrumsløpet i Oslo.

Utover 2010-tallet økte deltakelsen i mosjonsløp til nye høyder. Selv om det ble en liten nedgang i årene 2016-2018, ble det i Oslo Maraton i 2019 satt ny rekord med ca. 18 000 fullførende deltakere. Til sammenligning var rekorden i forrige løpsbølge på i overkant av 12.000 i 1992. Det var helt klart en ny løpsbølge på gang.

Oslo Maraton 2019
Det ble i 2019 satt ny deltakerrekord i Oslo Maraton. Denne rekorden ble ytterligere forbedret i år. (Foto: Bjørn Johannessen)

Bråstopp

Så kom pandemien. I 2020, og delvis også 2021, ble veldig mange løp avlyst eller i beste fall gjennomført med restriksjoner og deltakerbegrensninger. Betydde dette slutten for løpsbølgen som var så godt i gang før Covid?

Heldigvis ikke. Etter at restriksjonene ble opphevet, så har løpsbølgen blomstret opp igjen og nådd nye høyder i løpet av de tre siste årene. Ser man på løpsdeltakelse, så var denne i fjor (2023) sånn ca. likt med tallene fra 2019 (pre-covid), mens den i år har passert. Oslo Maraton var i år fulltegnet og satte deltakerrekord med ca. 20.000 fullførende (sannsynligvis kunne det vært enda flere deltakere om arrangøren ikke hadde sett seg nødt til å sette en begrensning).

Nedenfor vises eksempler på deltakerutvikling (antall fullførende deltakere) de siste åtte årene i noen av de største mosjonsløpene i ulike landsdeler i Norge.

SentrumsløpetOslo MaratonBergen City MarathonMidnight Sun MarathonFornebuløpetTrondheim MaratonTrondheim SkogsmaratonNordmarka Skogsmaraton
ÅrDeltakereDeltakereDeltakereDeltakereDeltakereDeltakereDeltakereDeltakere
202410375198481255254412694777514301191
202373991639595754184222752271115945
20224879121977441379717134212771605
2021262648864130166211082557675791
2020avlystavlystavlystavlystavlystavlyst656540
2019994017806106654539338254353911015
20188954143939951469428053258 1001
20178816146019302443126122930 881

Da løping ble trendy

Hva er årsaken til de siste årenes økte interesse for løping og deltakelse i mosjonsløp? Dette kan vi egentlig kun spekuler i, men denne nye løpsbølgen har sannsynligvis ganske mange årsaker:

  • Mye handler nok om trender. For ca. 10-15 år siden var f.eks. sykling veldig populært. Denne «sykkelbølgen» har gradvis dødd ut siden ca. 2015 og er nå nærmest borte. Hva som er moteriktig og trendy vil alltid variere.
  • En annen faktor kan være at mange under pandemien begynte å gå eller løpe (avhengig av fysisk utgangpunkt) for å komme seg ut og for å holde seg i form i perioden mens treningssentrene var stengt. Denne aktiviteten har mange fortsatt med nå etter pandemien.
  • Løping er en av de mest tidseffektive formene for trening man kan bedrive. I en stresset hverdag vil nok mange finne dette tiltalende. Det å ta på seg joggeskoene og løpe er noe man kan gjøre hvor som helst og når som helst. Dessuten kan løping være så sosialt som man selv ønsker, alt fra å løpe alene til å bli med i en løpegruppe - som det stadig blir flere av.
  • Økonomi og generelt økt prisnivå i dagens samfunnet, kan også være en faktor. Sammenlignet med kondisjonsidretter som sykling og langrenn er det langt rimeligere og mindre utstyrskrevende å løpe. Dette til tross for at også løpesko har blitt en god del dyrere de siste årene.
  • Når det gjelder trender, så tror jeg også løpsinteressen har økt takket være at stadig flere norske løpere hevder seg internasjonalt. Her med brødrene Ingebrigtsen i spissen. Henrik Ingebrigtsen tok et sensajonelt EM-gull i 2012. I hvor stor grad dette påvirket løpsinteressen som økte fram mot 2020, kan man bare spekulere i. Men en viss betydning er jeg helt sikker på at det har hatt. Jeg tror eliten og topputøverne inspirerer de nest beste, som igjen inspirerer de bak der igjen osv. Mediene skriver om de store profilene og det skaper interesser og trender. Det blir litt på samme måte som at det aldri har vært så stor interesse for langrenn som de årene Petter Northug var på topp. Han skapte (på godt og vondt) overskrifter og interesse.
  • Og sist, men ikke minst: Sosiale medier og influensere er også mye av årsaken til at løping har spredd seg og blitt trendy. Det snakkes og skrives mye om løping blant forbilder og influensere og spres raskt og effektivt via sosiale medier. Dette er sannsynligvis årsaken til at løping har økt i popularitet også blant yngre personer. Det gir nå så stor sosial status å løpe at folk er villige til å kjøpe seg løpeturer på Strava.

Hvor er toppen?

Når vil vi nå toppen på løpebølgen vi nå er inne i? Eller er toppen allerede nådd?

Ser vi på trendene og bølgene skissert over, så har det gått omtrent ti år mellom hver gang en topp eller bunn har blitt nådd innen løping. I så fall skulle vi hatt en topp rundt 2021/22, men Covid skapte kanskje i 2020 en slags «restart» på løpebølgen som var i gang før pandemien. I så fall går det an å gjette på at dagens løpetrend og moderne joggebølge når sin topp rundt 2030.

Bjørn Johannessen (født 1972) er utdannet elektronikkingeniør, men etter åtte års jobb på Ericsson ble han i mars 2005 ansatt i Kondis med hovedansvar for terminlista og produkttesting. Han har vært innom det meste av kondisjonsidretter, men alltid med hovedvekt på løping. En treningsvilje adskillig større enn talentet resulterte i en pers på 32.35 på mila (i 2005 og med "gammeldags" skoteknologi).

Powered by Labrador CMS