Kristine Eikrem Engeset - i medgang og motgang

Kristine Eikrem Engeset

Intervjuet stod også på trykk i Kondis nr. 6 - 2023

Kondis møter Kristine Eikrem Engeset utenfor Bislett Stadion en av årets sommerdager. Hun bor, sammen med samboer og to hunder, ikke langt unna denne Norges nasjonalarena for friidrett.

– Mitt beste idrettsminne har jeg faktisk her fra Bislett Stadion, sier Kristine Eikrem Engeset og smiler.

Minnet hun sikter til var da hun, sammen med Karoline Bjerkeli Grøvdal og Silje Fjørtoft, løp 3000 m hinder under Bislett Games i 2007. Kristine var best av de tre norske jentene, hadde ennå ikke fylt 19 år, men kom inn på en sterk sjetteplass i Diamond League-øvelsen (eller Golden League som det het da). Tiden ble 9.34,28, og Kristine var kun fire sekunder bak juniorverdensrekorden.

– 2007 er det største idrettsåret mitt. Det begynte med at jeg løp 1500 m innendørs på 4.16,07 og slo den 21 år gamle norgesrekorden til Ingrid Kristiansen. Deretter løp jeg 1500 m på 4.09,40 i Florø. Dette er fremdeles persen min på distansen. Så var det Bislett Games hvor jeg kom på sjetteplass på 3000 m hinder og perset med nesten ett minutt, minnes Kristine Eikrem Engeset.

Senere samme år tok hun sølv på 3000 m hinder i junior-EM. Hun fikk også, sin unge alder til tross, representere Norge under VM i friidrett i Osaka.

– Det er egentlig ikke så mye som kan måle seg med dette året. Dessverre har jeg aldri klart å komme tilbake dit, men nå føler jeg imidlertid at jeg er på sporet av noe igjen, sier Engeset optimistisk.

Har unngått sykdom

Kristine Eikrem Engeset har i år hatt god grunn til å være optimist. I juni løp hun 5000 m på 15.26,00 i Trond Mohn Games i Bergen. Med det forbedret hun sin egen pers fra tidligere i år med hele 18 sekunder. Før årets sesong var 16.06,28 fra 2016 det raskeste hun hadde løpt på 5000 m.

Det store spørsmålet er hva som er årsaken til den enorme, og tilsynelatende plutselige, framgangen hun har hatt i år.

– Ja, det er mange som lurer på hva framgangen skyldes. Mange tror kanskje jeg tidligere har vært mye skadet, men det stemmer ikke. Utfordringen min har først og fremst vært mye sykdom fordi jeg har presset kroppen for hardt i et forsøk på å jobbe ekstremt mye samtidig som jeg har satset løping. Manglende overskudd har ført til sykdom. Det å drive toppidrett krever en enorm dedikasjon, sier Kristine som jobber som personlig trener på treningssenter i Oslo.

I fjor bodde hun på Kongsberg og reiste til Oslo to ganger i uka. Det krevde sitt.

– Jeg stod opp halv fem på morgenen, pendlet til Oslo hvor jeg jobbet ti timer før jeg kjørte hjem igjen. I tillegg skulle jeg rekke å trene. Jeg var veldig mye syk og hadde i løpet av seks måneder tre bihulebetennelser og to omganger med korona, forklarer Kristine.

– Jeg trente veldig bra mellom all sykdommen, men hadde ikke nok kontinuitet. Fram til 2007, som var mitt beste år, var det nettopp kontinuiteten som gjorde at jeg ble god. Ingen opphold, sykdom eller avbrekk.

Det er denne kontinuiteten i treningen hun har hatt problemer med å få til i senere år.

Kontinuitet: Kristine Eikrem Engeset har i år hatt stor framgang som løper. Dette skyldes først og fremst en lengre periode med kontinuitet i treningen. (Foto: Bjørn Johannessen)

Kontinuitet trumfer alt

Kristine mener søvn er en like viktig «økt» som selve treningsøktene, og hun kan også prioritere søvn framfor trening dersom hun kjenner størst behov for det.

– Jeg hører at flere av de best utøverne i verden sier de har trent i 2-3 år uten avbrekk. Jeg har egentlig bare fått trent ett år uten avbrekk. Hva kan da skje om jeg får ytterligere et år eller to uten avbrekk, undrer Kristine Eikrem Engeset som nå håper hun har funnet «formelen» for hvordan nettopp hun kan få kontinuitet over lang tid.

– Jeg prøver å være smart, være i forkant og for eksempel legger inn alternativ trening når det trengs. Kontinuitet trumfer alt og er noe man trenger dersom man skal bli god. Det siste årets framgang kommer ikke av at jeg har trent på noen spesiell måte, men at jeg har klart å ha kontinuitet og unngått avbrekk, konkluderer Kristine.

Hun har også blitt flinkere til å ta nødvendige hensyn i sykdomsperioder.

– Da jeg var yngre, var jeg utålmodig og startet altfor tidlig opp igjen med trening etter sykdom. Nå har jeg lært at det ikke er noen hensikt å trene når man er syk. Jeg har blitt veldig flink til å ta det med ro under sykdom og tar heller en hviledag for mye enn for lite. Sykdom vil nok komme, men det gjelder å ta det med en gang slik at det ikke blir langvarig, forteller Kristine.

– Bank i bordet, men nå har jeg helt siden i fjor sommer hatt kontinuitet. Hver dag har gått som planlagt. Jeg jobber fremdeles 100 prosent, men siden jeg nå bor i Oslo sparer jeg veldig mye reisetid. I tillegg har jeg vært ekstremt disiplinert på søvn, forteller Kristine mens hun gjentatte ganger banker i bordet vi sitter ved.

Med til denne historien hører det også at Kristine, noen uker etter intervjuet og mens hun var på treningsleir i St. Moritz, ble tatt ut til å løpe 5000 m under VM i friidrett i Budapest – 16 år etter forrige gang hun deltok i et tilsvarende verdensmesterskap. Men, den iherdige «bordbankingen» til tross, pådro Kristine seg et tretthetsbrudd i foten og valgte av den grunn å trekke seg fra mesterskapet. En deltakelse i VM kunne ført til at skaden hadde forverret seg og blitt mer langvarig.

Løping ga mestringsfølelse

Kristine Eikrem Engeset hadde en aktiv og allsidig oppvekst i Ørsta på Sunnmøre der hun blant annet drev med ballett, svømming, håndball og fotball. Hun gikk dessuten mange fjellturer sammen med sin far. Løping begynte hun derimot ikke med før hun var 14 år.

– Sammenlignet med mange andre, så vil jeg egentlig si jeg startet ganske seint med løping. Jeg kommer ikke fra noen idrettsfamilie. Foreldrene mine visste lite om løping, så det var helt tilfeldig at jeg begynte med det. En periode var jeg veldig ivrig på fotball. Jeg hadde god kondis og elsket å løpe, men scoret aldri mål. Fotballtreneren min gjennomførte noen kondisjonstester som jeg gjorde det veldig bra på. Han mente derfor jeg burde prøve løping, forteller Kristine.

Ord ble til handling. I billige joggesko og treningsklær fra Cubus stilte 14-årige Kristine til start på en 800 meter på Østa Stadion. Hun vant overlegent og fortsatte å vinne omtrent alt hun deltok i av løpskonkurranser. Den mestringsfølelsen gjorde at hun fortsatte med løping

– Jeg fikk en enorm drivkraft og ble bare bedre og bedre. Det var en eventyrlig start og allerede som 15-åring sa jeg at jeg skulle til OL, minnes Kristine Eikrem Engeset.

Beste idrettsminne: 2007 er året Kristine har sine beste idrettsminner fra. Dette først og fremst fordi hun kom på en sterkt 6. plass på 3000 m hinder i Bislett Games og var kun fire sekunder bak juniorverdensrekorden. Bak Kristine ser vi Karoline Bjerkeli Grøvdal som kom på 10. plass. (Foto: Bjørn Johannessen)

Drømmer fremdeles om OL

Til OL har hun foreløpig ikke kommet, men Kristine Eikrem Engeset har ikke gitt opp håpet.

– Det er jo OL i Paris neste år. Jeg har tenkt på hvor kult det hadde vært å komme dit – 20 år etter at jeg sa at jeg skulle til OL. Jeg har veldig mye mer å gå på, så jeg tror absolutt det kan være realistisk. Men jobben må gjøres, og jeg må ha kontinuiteten. Om jeg får ett år til der alt går knirkefritt, jeg holder meg skade- og sykdomsfri, får nok søvn og får gjort de øktene jeg skal, så tror jeg OL er mulig, mener Kristine.

– Vil det å komme til OL i Paris være en større opplevelse enn superåret 2007?

– Kanskje, men det kommer helt an på hvordan det i så fall går der. Jeg har ambisjoner og vil ikke bare være listefyll, bemerker Kristine.

Vanskelig å trene seg selv

Kristine Eikrem Engeset jobber som personlig trener for andre, men er likevel ikke sin egen personlige trener. For omtrent to år siden fikk hun Tord Mortensen som trener.

– Det er lettere å gi andre råd enn å gi meg selv råd, så jeg synes det er veldig vanskelig å trene seg selv. De som kjenner meg, vet jeg er treningsivrig, så jeg har i perioder presset meg selv for hardt i et forsøk på å kombinere full jobb og trening. Derfor har det vært veldig bra for meg å ha Tord som trener. Vi snakker mye om trening, og han lærer meg å holde litt igjen og se ting i langtidsperspektiv. Det at jeg fikk Tord som trener, tror jeg var et vendepunkt for meg. Vi er et veldig bra team, forteller Kristine Eikrem Engeset.

Kristine elsker jobben sin som personlig trener, mener hun har drømmejobben og føler egentlig ikke at hun er på jobb når hun jobber. Likevel merker hun jobben går ut over overskuddet. Drømmen er å få sponsorer slik at hun kan trappe litt ned på all jobbingen.

– De gangene jeg er på treningsleir, så oppdager jeg hvor mye det å være uthvilt har å si for gjennomføringen av treningsøktene, kommenterer hun.

Forbedringspotensial

Kristine Eikrem Engeset har først og fremst tro på at kontinuitet og overskudd vil gi den ytterligere framgangen hun ønsker, men det er også andre faktorer som kan forbedres.

– Ja, jeg ser stort forbedringspotensial på mange områder. Blant annet har en litt kranglete akilles gjort at jeg ikke har fått trent så mye hurtighet i piggsko som jeg ønsker. Jeg har også mer å gå på når det gjelder styrketrening.

– I tillegg kan jeg bli bedre på fartsfølelse. Med min bakgrunn fra 1500 m er 5000 m en uvant lang distanse for meg. Jeg har en tendens til å åpne for hardt og kjenner ikke forskjell på om en runde på banen går på 70 eller 75 sekunder, forteller Kristine.

Solid forbedring: I juni satte Kristine solid pers på 5000 m med 15:26,00 i Trond Mohn Games i Bergen. Før årets sesong hadde hun en pers på 16.06,28 fra 2016. (Foto: Arne Dag Myking)

Veteranløper

I september i år, omtrent når dette nummeret av Kondis blir publisert, fyller Kristine Eikrem Engeset 35 år. Hun er altså det Norges Friidrettsforbund definerer som veteranløper.

– Jeg ble overrasket da jeg i intervju tidligere i år ble omtalt som veteran. Jeg føler meg i alle fall ikke som noen veteran. Men hvis folk ønsker å kalle meg veteran, så går det greit. Men da er jeg i alle fall en veldig sprek veteran, sier Kristine og ler.

Veteran eller ikke, hun tror hun har mange gode år igjen som løper på høyt nivå.

– Jeg har alltid trodd at jeg kom til å fortsette å løpe, men kanskje ikke helt på det nivået jeg er nå i dag. Jeg blir veldig inspirert når jeg ser andre på min alder, og eldre, som fortsatt løper kjempefort. Man vet jo aldri, men i dag kan jeg lett si at jeg skal satse minst fem år til, sier Kristine som har store ambisjoner om å løpe fort på gateløp også.

– Man hører jo ofte at man med økende alder bør gå over til gateløp og prøve seg på halvmaraton og maraton. På sikt har jeg også lyst til det, men jeg elsker baneløp mest av alt og vil først se hvor mye bedre jeg kan bli der. Det motiverer meg veldig å prøve å slå de gamle banepersene mine, forteller Kristine.

Hun tenker da spesielt på 1500 m-persen på 4:09,40 fra 2007 og å løpe under ni minutter på 3000 m hvor persen hennes i dag er 9:06,98 fra 2014.

Har trent mindre fart

Mange opplever å miste hurtighet med økende alder. Kristine Eikrem Engeset har foreløpig ikke merket noe til dette.

– Kondisjonen og stayerevnen min er bedre enn noensinne. At jeg har dårligere hurtighet nå enn tidligere, tror jeg først og fremst kommer av at jeg ikke har hatt en eneste fartsøkt. Jeg har hatt fokus på 5000 m, men tror jeg i år lett kunne slått persen min på 1500 m om jeg hadde trent for det. Jeg har ikke mindre fart i kroppen, men jeg har trent mindre fart, forklarer Kristine.

I årene fremover mener hun det vil bli viktig med mer fartstrening og å bygge opp styrke i leggene.

– Tidligere telte jeg kilometer, men den siste tiden har jeg ikke vært så fokusert på det. Treneren min er mer opptatt av å gjennomføre de viktige øktene. Alt mellom er restitusjon som ikke gir noe annet enn å gjøre meg klar til neste viktige økt.

I grunntreningsperioder og på treningssamling kjører hun doble terskeløkter to ganger i uka. Normalt tirsdag og torsdag.

– Terskeløkta på morgenen går da i kontrollert fart og enda litt mer kontrollert enn jeg har vært vant til fra tidligere. Da har jeg mer overskudd til kveldsøkta, men selv den går ganske kontrollert og ikke over 2,0 i laktat. Jeg kjører egentlig overraskende rolig, men uke for uke blir terskelen gradvis høyrere. Målet er å få opp så høy terskelfart som mulig.

Men Kristine kjører naturligvis ikke kun terskeløkter. Spesielt i forkant av sesongen har hun en del hardere og mer krevende økter.

– Jeg bytter da ut en av de to kveldsøktene med en mellomhard økt. For eksempel 800- metersintervaller i 5000-metersfart. Jeg har da ganske gode pauser for å unngå å bli utslitt, men samtidig får jeg holdt god fart. I tillegg har jeg en mer konkurransespesifikk økt på lørdagen.

En ting som nok vil overraske mange, er at Kristine har gått litt vekk fra den typiske modellen med langtur på søndager.

– Tidligere løp jeg alltid langturer på søndagene, men det har jeg nesten ikke gjort i år. Isteden kan jeg ha en time rolig løping på morgenen og heller en litt mer progressiv økt på kvelden. Så istedenfor en lang økt har jeg to økter som kanskje gir litt mer.

I tillegg trener hun styrke to ganger i uka og kjernemuskulatur to ganger i uka.

– I etterkant av konkurranser prøver jeg å være flink til å ha alternativ trening, men ellers driver jeg ikke alternativ trening med mindre jeg har vondt. Jeg har alltid vært veldig flink til å ta signaler fra kroppen på alvor, mener Kristine Eikrem Engeset.

Bursdagsfeiring og comeback: I 2018, på sin egen 30-årsdag, debuterte Kristine Eikrem Engeset på 10 km i Oslo Maraton. Dette markerte samtidig starten på et vellykket comeback etter et års pause. Her flankert av Maria Sagnes Wågan som ble nummer to, og Ingvill Måkestad Bovim som ble nummer tre. (Foto: Kjell Vigestad)

Fotomodell med Usain Bolt

Samme år som Kristine fylte 19, altså i 2007, fikk hun representere Norge i friidretts-VM i Osaka. Sportslig var det kanskje ingen stor suksess – hun ble slått ut i forsøket på 3000 m hinder - men i løpet av mesterskapet ble hun «oppdaget» av utstyrsgiganten Puma.

Sammen med supersprinter Usain Bolt ble Kristine tilbudt å være fotomodell for kleskolleksjonen til Puma i en verdensomspennende reklamekampanje fram mot OL i Beijing 2008.

– Det var veldig kult og en stor opplevelse. Vi to ble håndplukket av Puma som hadde sett oss i VM 2007. De ønsket kontrasten mellom Bolt som var høy, mørk og sprinter og meg som var nordisk, blond og løp lengre distanser. Det ble en verdensomspennende lansering av oss to som det var helt vanvittig stort å få være med på. Rett i forkant hadde jeg hatt en helt magisk løpssesong, så jeg fikk tanker om at «nå tar karrieren min av og jeg skal til OL». Så sånn sett var det litt kjedelig at det ikke helt ble det eventyret jeg så for meg da, forteller Kristine.

For Usain Bolt ble derimot utviklingen en annen. Det var nettopp i Beijing 2008 Bolt slo gjennom for alvor ved å ta OL-gull på både 100 og 200 m. Deretter var han i flere år friidrettens største superstjerne.

– Jeg har alltid vært veldig fokusert på at treningen min er det viktigste. Da Puma i 2007 ringte meg og ville sende meg til Los Angeles for å bli tatt bilder av med Bolt, var jeg derfor veldig usikker på om jeg ønsket å dra. Det passet faktisk så dårlig inn i treningsopplegget mitt at jeg vurderte å takke nei. Nå i ettertid er jeg selvfølgelig veldig glad for at jeg ble med, for dette er en av veldig mange fine opplevelser jeg har fått gjennom løpingen min, sier Kristine.

Angrer ikke

På spørsmål om det er noe hun angrer på, eller skulle ønske hun hadde gjort annerledes, kommer svaret raskt.

– Jeg har alltid sagt at jeg står for alt jeg gjør og ikke angrer på noe. Alt du gjør i livet er med på å forme deg til den personen du er i dag. Om jeg hadde tatt andre valg kunne historien vært veldig annerledes, men jeg sitter likevel igjen med vanvittig mange gode opplevelser, forteller Kristine.

I perioden fra januar 2009 til november 2012 studerte hun i USA. Dette er en periode hun tidligere har uttalt ga henne stor utvikling som menneske, i tillegg til at hun fikk en utdannelse, men den var derimot ikke spesielt gunstig for hennes utvikling som løper.

– Hadde jeg prioritert annerledes der, så kunne jeg nok mye tidligere blitt en bedre løper enn jeg ble. Likevel angrer jeg ikke på studietiden i USA. Alt jeg opplevde der utviklet meg veldig mye som person. Jeg har en stabil jobb, har kjøpt leilighet og har etablert meg som en voksen person. Jeg står veldig stødig i meg selv og er ikke lenger bare løperen Kristine. Dersom jeg skulle gi meg som løper, så har jeg nå en annen identitet også, konkluderer hun.

Gikk lei: I 2017 gikk Kristine Eikrem Engeset lei av livet som løper og bestemte seg for å få et A4-liv. Etter et års pause trappet hun imidlertid opp igjen og har i dag fått tilbake løpsgleden. (Foto: Bjørn Johannessen)

Ble dritt lei løpingen

Det å «gi seg som løper» er mer enn bare et tankespill. I 2017 gjorde Kristine Eikrem Engeset faktisk alvor av det, «la opp» og sluttet å løpe.

– Jeg var nesten 30 år og var lei av å være en evig «streber». Jeg hadde ikke leilighet og jobbet aldri nok til å ha en stabil inntekt slik at jeg kunne kjøpe leilighet. Jeg jobbet bare for å kunne sponse min egen satsing og dra på treningsleirer, forklarer Kristine.

Og utdyper:

– Fra jeg kom hjem fra USA i 2012 og fram til 2017 var det et veldig jag etter å komme tilbake til det nivået jeg var på før jeg dro til USA. Jeg ble veldig desperat etter å få det til i konkurranser slik at jeg kunne bli lagt merke til og kunne få sponsorer. Det ble et voldsomt stress mellom å jobbe og samtidig prøve å få lykkes innen idretten. Jeg fikk det egentlig aldri helt til, ble dritt lei og bestemte meg for å få et A4-liv og begynne å jobbe mer for å kunne kjøpe leilighet.

Resultatet ble at Kristine i ett år var borte fra idrettssatsingen.

– Riktig nok jogget jeg litt, men det var ekstremt lite. Jeg meldte meg helt ut, fulgte ikke med på hva andre løpere gjorde og ville generelt ha minst mulig med løping å gjøre. Både fysisk og mentalt sa jeg til meg selv at det var over, forklarer Kristine.

Naturlig nok ble formen hennes gradvis dårligere. Såpass dårlig ble formen at Kristine i 2018, etter ett år, fant ut at hun måtte begynne å trene litt igjen.

– Jeg var ute av form og tenkte jeg var ferdig som løper, men etter et års pause trappet jeg opp treningen igjen, og i juli 2018 begynte jeg med intervaller. Så meldte jeg meg på «10 for Grete» i Oslo Maraton. Løpet gikk 15. september, altså på 30-årsdagen min.

Resultatet ble at Kristine, i sin debut på 10 km gateløp, vant på tiden 33.37.

– Dette ble også et vendepunkt for meg og var veldig avgjørende for at jeg fortsatte som løper, sier Kristine.

Likevel var det foreløpig ikke snakk om noen ny «idrettssatsing». Fra 2017 til 2020 trente hun ganske ustrukturert.

– Men så kom korona, treningssentrene jeg jobbet på ble stengt og jeg fikk plutselig mye fritid, forteller Kristine.

Den fritiden brukte hun på å trene mer. Hun gikk fra å løpe 80-90 kilometer i uka til 150.

– Jeg tror jeg hadde godt av det ene «friåret» mitt. Jeg fikk kjenne litt på hvordan det var å gi seg, og da jeg begynte å løpe igjen, var det med en mye større løpsglede. Nå nyter jeg løpingen mer og er veldig takknemlig for at jeg kan holde meg skadefri og fortsette å løpe. Det er løpegleden som driver meg, og jeg føler meg absolutt ikke for gammel til å holde på i mange år til, avslutter den spreke «veteranløperen» Kristine Eikrem Engeset som ønsker å bli husket som en person som alltid gjør sitt beste.

Eksempel på treningsuker for Kristine

Grunntreningsperiode, Oslo, august 2022

Mandag
Morgen: Fri pga. jobb
Ettermiddag: 40 min lett jogg + 4 x 6 sek all out sprint i bakke.

Tirsdag
Morgen: Mølle. 3 x 8 min med 1 min pause. Terskel.
Ettermiddag: Voldsløkka. 2 x 2 km + 4 x 1 km. Terskel. Siste drag gikk hardt.

Onsdag
Morgen: 40 min lett jogg
Ettermiddag: 40 min lett jogg + 4 x 6 sek all out sprint i bakke.

Torsdag
Morgen: Mølle. 9 x 3 min med 45 sek pause. Terskel.
Ettermiddag: Lett kortbakkeintervall og progressivt løp etter bakke. Idrettshøyskolen. 3 x 7 x 120 m @ 22 sek + 3 km rolig ut, 3 km progressivt tilbake (friskt).

Fredag
Morgen: 40 min lett jogg
Ettermiddag: 40 min lett jogg

Lørdag
Morgen: Lett mellomlang bakkeintervall. Madserud Allé. 4 x 3 x 75 sek / 95 sek (løp opp på 75 sek og ned på 95 sek). Gikk ned som seriepause.
Ettermiddag: 8 x 2 min aerobe clean outs (litt raskere enn jogg). Pause 25 sek.

Søndag
Morgen: 90 min rolig langtur.
Ettermiddag: Fri

Treningsleir, Fort Romeu (1800 moh), april 2023

Mandag
Morgen: 40 min jogg. Styrke: 3 øvelser.
Ettermiddag: Hurtighetsøkt. 3 x 60 m all out. 6 x 100 m @ 15 sek. 30 min jogg.

Tirsdag
Morgen: 4 x 7 min terskel. Pause 75 sek.
Ettermiddag: 3 x 7 x 300 m / 100 m @ 58 sek / 45 sek. Seriepause 2 min.

Onsdag
Morgen: 40 min jogg. Core-program, 10 øvelser.
Ettermiddag:40 min jogg + 6 drag på ca. 50 m.

Torsdag
Morgen: 4 x 7 min terskel. Pause 75 sek.
Ettermiddag: 3 x 7 x 300 m / 100 m @ 58 sek / 45 sek. Seriepause 2 min.

Fredag
Morgen: 40 min jogg. Styrke: 3 øvelser.
Ettermiddag:40 min jogg + 6 drag på ca. 50 m.

Lørdag
Morgen: 3 x 4 x 800 m. Pause 90 sek. Hver serie stegvis raskere, fra 2:50 ned til 2:38.
Ettermiddag: 40 min jogg.

Søndag
Morgen: 50 min jogg. Core-program, 10 øvelser.
Ettermiddag: Løpetur 60 min, hvorav siste 20 min i moderat tempo, flytfart. 6 lette drag til slutt.