Langrennsteknikken som skiller de beste i skisporet
En gruppe forskere fra Idrettshøgskolen på UiT satte opp kamera og filmet utøverne under NM i Tromsø i 2016 for å se hva de beste gjorde annerledes enn sine konkurrenter. Her er svarene.
Forskerne filmet 40 mannlige og 40 kvinnelige utøvere på samme flate i skiløypa. De fokuserte på ledd og stavvinkler idet løperne satte ned staven og idet de gjennomfører og løfter opp staven.
Forskerne så etter løpere som løftet hælen under dobbelttaket. Etter grundige undersøkelser kunne de konkludere med at de løperne som presterte best avsluttet hælløftet seinere i stavtaket. De holdt med andre ord hælløftet lengre i stakesyklusen enn det de nest beste gjorde. De hadde også bedre timing og koordinering i løftet.
Forsker Boye Welde forklarer dette på følgende måte til forskning.no:
– Resultatet av et godt hælløft er at løperne får en mer tydelig framoverbøyning av kroppen. Når man er godt framoverlent, får man lagt på mer kroppstyngde, og man får dermed brukt enda mer kraft i stavtaket, sier han.
Likt for menn og kvinner
Annonse
Resultatene gjaldt for både menn og kvinner, men det var flere menn i undersøkelsen som gjorde hælløftet. Dette mener Boye henger sammen med at menn generelt har mer styrke til å gjennomføre hælløftet.
Krevende
Forskning.no har også spurt Andreas Nygaard, vinner av både Vasaloppet og Birkebeinerrennet i 2018, hva han tenker rundt dette med hælløft.
– Jeg tenker at jo fortere du går, jo mer hælløft har du, men det finnes også raske løpere som ikke løfter hælen så mye, sier han og trekker fram Petter Eliassen som eksempel.
– Petter Eliassen går fort uten å løfte hælen så mye, mens Johannes Høsflot Klæbo og Martin Johnsrud Sundby løfter hælene mye. Årsaken til forskellen er trolig at hølløft koster mye energi, og det må vi som går 90 kilometer i skirenn spare på, mens sprinterne godt kan løfte hælene uten at det blir for krevende, sier han.
Annonse
