På forhånd var 2.11 det tøffe kravet forbundet hadde satt.
Jeg tror jeg kan klare det, på en god dag, sa Rasmussen rett for løpet. Han håpet på god fart i feltet, og en rekke kenyanere skulle være beste garantist for det.

2.12 ville sannsynligvis også holde for de høye herrer i forbundet, derfor var 3.08 som marsfart tilstrekkelig.

Og det åpnet bra. Karl Johan lå midt i et felt på 15 mann, og passerte 10 km på 31.20. Akkurat i rute til 2.12. På 16 km var farten fortsatt 3.08, med Karl Johan midt i feltet. Han så frisk og rask ut, men nå begynte det å regne. Og vinden ble stadig sterkere.

- Vi passerte halvmaraton på 1.06 og det så fremdeles bra ut. Men ved 30 km rykket en av kenyanerene kraftig, og det ble strekk i feltet. Plutselig lå jeg helt alene.

Over den berømte Karlsbroen, 5 km før mål i gamlebyen, kom Karl Johan som tolvtemann i feltet. Passeringen var halvannet minutt bak skjema til 1.12, men han kunne fortsatt forbedre sin pers på 1.14.00 fra EM i 2002.
Hvis det ikke hadde vært for en håpløs funksjonær:

- Det skjedde rett etter 41 km. Jeg svingte inn det jeg trodde var oppløpet, men en funksjonær pekte meg ut på en ny runde. Jeg ble stående å diskutere med ham, men han stod på sitt.

Funsjonæren trodde Karl Johan lå lengre bak i feltet, og hadde igjen 5km av sitt løp. Dermed ble han sendt ut på en ny runde i gamlebyen i Praha, en runde han fullførte selv om han fort skjønte det var feil. Hadde han løpt riktig, kunne han muligens knepet seg inn under 2.14.
Ny pers isåfall, men uansett ingen OL/billett.

Han er ikke bitter i ettertid:
- Løpet ble avgjort ved 30 Km da jeg ikke klarte å henge der. Nå må jeg innse at Athen ryker, og jeg må gå i tenkeboksen for hva jeg skal gjøre videre. Det er synd, for jeg føler jeg har to tolv inne. Muligens satser jeg på Berlin marathon i september.

Vinner av løpet ble B.Koech, maratondebutant fra Kenya, på 2.12.15.
Der skulle vi ha vøri, Karl...