Løping i mørket med hodelykt. Stappmørkt i favorittløypa?
Du trenger ikke bytte ut skogens ro med stressende trafikk og skadefremkallende asfalt når kveldene ikke er like lyse lenger. Løpingen kan bli en like fin opplevelse i mørke, kalde høstkvelder som om sommeren! Hemmeligheten? Hodelykt!
Av Tor Fauske<7b>
Vår- og sommerkveldene er fine til utendørs trening. Mulighetene er uendelige. Du tar skogsbilveien innover i marka. Bytter til stier og smalere dyretråkk. Noen løper eller går raskt oppover og kommer høyt over byens pulserende liv og ser den i fugleperspektiv - balsam for kropp og sjel.
Så kommer høsten. Luften blir kald og klar. Fremdeles er det lyst og været er stabilt. Hele naturen forandrer farger. Den flotteste tiden for trening. Men solen har snudd for lenge siden og kveldene blir stadig mørkere. Til slutt kan du ikke løpe de faste rundene dine eller legge turen rett ut i skogen. Vi trekkes ut på asfalten eller langs lysløypene der disse finnes. For noen er overgangen fra myke stier til hard asfalt for brå. Kanskje kommer belstningsskadene og så får du ikke ikke trent som du vil. For andre blir det løping frem og tilbake i lysløype. Morsomt i starten, men kjedelig etter hvert.
De siste årene har jeg hver høst tenkt tanken på å anskaffe meg en hodelykt. Med lykt på hodet kan jeg løpe mange av turene mine også i mørket. Det har blitt med tanken inntil i år. Nå har jeg fått fatt i en lett lykt med et lite og lett batteri. Hodelykten veier omtrent ingenting og festes med et justerbart bånd på hodet. Du merker ikke at du har den på. Batteriene har ofte vært problemet. De har vært store og tunge. Takket være mobilalderen har produsentene klart å lage små og lette batteri. Nå har jeg batteriet i en rumpetaske rundt midjen. Jeg merker det ikke.
I høst har jeg hatt lykten med meg på flere turer i Oslo-marka. Jeg har løpt både på grusveiene i marka og på smalere og ujevne stier. Og hvilken opplevelse! Jeg har løpt turer i Bærumsmarka langs kanten av åsen med nydelig utsikt over et opplyst Oslo. Jeg har stoppet opp og sett Oslo på nytt. Samtidig har jeg svingt inn i skogen i stummende mørke. Skrudd av lyset og sett på stjernehimmelen. Sterkere og klarere enn det som er normalt nær storbyen. På en av turene løp vi nesten på en elgku med kalv. Jeg har også løpt i Nordmarka. Kommet på baksiden av Oslogryta hvor mørket er absolutt. Og det har gitt en helt ny opplevelse. Du føler at du er helt alene. Stillheten er mer merkbar selv om du hører at naturen lever. Nå på høsten er mørket mye sterkere enn senere på året hvor det fort kan ha kommet snø. Men er det stjerneklart og måneskinn merkes det tydelig.
Hodelykten har svart til forventningene. Jeg har kunnet løpe variert i skogen gjennom hele høsten. Lyset fra lykten har også vært så bra at jeg har kunnet holde normal marsjfart. Selv om lyset egner seg best på jevne grusveier, har jeg også løpt på smale og ujevne stier. Med litt skjerpet oppmerksomhet går det fint. Jeg vil allikevel anbefale ikke å løpe på altfor gjengrodde stier. Jeg har løpt i all slags vær. I tåke får du samme opplevelsen som når du setter på langlyset på bilen i tåken. Sikten blir dårligere. Under andre forhold er sikten prima. Jeg har løpt både alene og sammen andre. Lyset fra lykten er sterkt nok til at flere kan løpe sammen på en lykt. Lykten kan også brukes under andre aktiviteter. Du kan bruke den både til sykling og ski i mørket. Skaff deg en hodelykt, og gi trening i den mørke årstiden en ny dimensjon!
BT Hodelykten kan også brukes til sykling. Montér den rett på hjelmen. Lite og hendig oppladbart batteri sørger for stabil strømforsyning.
Av Tor Fauske<7b>
Vår- og sommerkveldene er fine til utendørs trening. Mulighetene er uendelige. Du tar skogsbilveien innover i marka. Bytter til stier og smalere dyretråkk. Noen løper eller går raskt oppover og kommer høyt over byens pulserende liv og ser den i fugleperspektiv - balsam for kropp og sjel.
Så kommer høsten. Luften blir kald og klar. Fremdeles er det lyst og været er stabilt. Hele naturen forandrer farger. Den flotteste tiden for trening. Men solen har snudd for lenge siden og kveldene blir stadig mørkere. Til slutt kan du ikke løpe de faste rundene dine eller legge turen rett ut i skogen. Vi trekkes ut på asfalten eller langs lysløypene der disse finnes. For noen er overgangen fra myke stier til hard asfalt for brå. Kanskje kommer belstningsskadene og så får du ikke ikke trent som du vil. For andre blir det løping frem og tilbake i lysløype. Morsomt i starten, men kjedelig etter hvert.
De siste årene har jeg hver høst tenkt tanken på å anskaffe meg en hodelykt. Med lykt på hodet kan jeg løpe mange av turene mine også i mørket. Det har blitt med tanken inntil i år. Nå har jeg fått fatt i en lett lykt med et lite og lett batteri. Hodelykten veier omtrent ingenting og festes med et justerbart bånd på hodet. Du merker ikke at du har den på. Batteriene har ofte vært problemet. De har vært store og tunge. Takket være mobilalderen har produsentene klart å lage små og lette batteri. Nå har jeg batteriet i en rumpetaske rundt midjen. Jeg merker det ikke.
I høst har jeg hatt lykten med meg på flere turer i Oslo-marka. Jeg har løpt både på grusveiene i marka og på smalere og ujevne stier. Og hvilken opplevelse! Jeg har løpt turer i Bærumsmarka langs kanten av åsen med nydelig utsikt over et opplyst Oslo. Jeg har stoppet opp og sett Oslo på nytt. Samtidig har jeg svingt inn i skogen i stummende mørke. Skrudd av lyset og sett på stjernehimmelen. Sterkere og klarere enn det som er normalt nær storbyen. På en av turene løp vi nesten på en elgku med kalv. Jeg har også løpt i Nordmarka. Kommet på baksiden av Oslogryta hvor mørket er absolutt. Og det har gitt en helt ny opplevelse. Du føler at du er helt alene. Stillheten er mer merkbar selv om du hører at naturen lever. Nå på høsten er mørket mye sterkere enn senere på året hvor det fort kan ha kommet snø. Men er det stjerneklart og måneskinn merkes det tydelig.
Hodelykten har svart til forventningene. Jeg har kunnet løpe variert i skogen gjennom hele høsten. Lyset fra lykten har også vært så bra at jeg har kunnet holde normal marsjfart. Selv om lyset egner seg best på jevne grusveier, har jeg også løpt på smale og ujevne stier. Med litt skjerpet oppmerksomhet går det fint. Jeg vil allikevel anbefale ikke å løpe på altfor gjengrodde stier. Jeg har løpt i all slags vær. I tåke får du samme opplevelsen som når du setter på langlyset på bilen i tåken. Sikten blir dårligere. Under andre forhold er sikten prima. Jeg har løpt både alene og sammen andre. Lyset fra lykten er sterkt nok til at flere kan løpe sammen på en lykt. Lykten kan også brukes under andre aktiviteter. Du kan bruke den både til sykling og ski i mørket. Skaff deg en hodelykt, og gi trening i den mørke årstiden en ny dimensjon!
BT Hodelykten kan også brukes til sykling. Montér den rett på hjelmen. Lite og hendig oppladbart batteri sørger for stabil strømforsyning.
Siste medlemssaker
Annonse