10 år med løpeglede for Northern Runners – bare kom og løp!

En kortversjon av denne artikkelen har stått på trykk i Kondis nr. 3 - 2021

På en torsdag kveld i februar samlet rundt 30 løpere seg i karakteriske blå jakker på en parkeringsplass. Gradestokken viste seks kuldegrader, men på grunn av kald vind kjentes det mye kaldere. Det hørtes at flere piggsko slo på isen. De fleste løperne hoppet for å holde varmen.

– Vi må begynne to minutter tidligere, folk fryser, bestemte den ansvarlige for treningen. Det kom fort et spørsmål:

– Er det noen som er ny?

En ung mann løftet en hånd. Folk klappet. Treningsansvarlig sjekket at alle som kom på treningen hadde registrert seg på forhånd, på grunn av eventuell smittesporing. Gruppen ble fort fordelt i puljer, det kom nok en gang beskjed om å holde avstand. Så en kort påminnelse om økta og et bilde av alle som deltok, en tradisjon som har eksistert siden gruppen ble stiftet.

Folk kom i gang, den nye løperen ble tatt vare på. Det blåste enda sterkere.

– Hvorfor kommer folk på trening uansett vær?

– Når vi har gjort det så mange ganger før, vet vi at det er godt etterpå. Det er en del av identiteten og kulturen her. Vi lar oss ikke å stoppe av dårlig vær, vi bare husker å kle på oss godt nok, smiler John Roar Paulsen, som har vært med i gruppen siden 2014, de siste fire år som styreleder.

Lavterskeltrening for alle

Det yngste medlemmet av Northern Runners har så vidt fylt 18 år, den eldste er 74. Klubben har ikke tilbud til folk under 18, men bortsett fra det kan hvem som helst komme på trening. Det finnes bare ett kriterium som alle må oppfylle.

– Man må være i stand til å springe eller gå, sier John Roar og understreker:

– Jeg har hørt flere ganger om folk som ville komme til Northern Runners, men ville forbedre formen først. Det er helt unødvendig. Det er bare å ta på seg skoene og komme på trening, og så kommer den gode formen.

Lavterskel og inkludering har vært, og er fortsatt, de to viktigste verdiene i gruppen gjennom de ti årene. Her føler man ikke noe press om å levere resultater. John Roar påpeker:

– Hos oss kan man springe mila på 32 minutter, 1 time, 1,5 time eller enda mer for den saks skyld. Det viktigste er å være en del av gruppen og trene. Vi ønsker å bidra til å skape god folkehelse.

I 2018 gjennomførte gruppen, i samarbeid med Troms Idrettsråd, trening for over 30 flyktningekvinner. Det store målet var å delta i Midnight Sun Maraton i Tromsø. De fleste av kvinnene hadde aldri trent før. Men de kom på trening en gang i uka og løp med løpere fra Northern Runners.

– I begynnelsen klarte ikke kvinnene å springe like fort, men vi hadde dedikerte folk som veiledet dem under trening. De sto på, mange sprang sitt første løp, og de var kjempestolte. Noen av disse kvinnene kommer av og til på trening fortsatt, forteller John Roar.

Det var bare gøy

Da Thomas K. Føre for 10 år siden kom på ideen om å starte en egen løpegruppe, drømte han på ingen måte om at Northern Runners skulle komme til å ha over 2400 medlemmer. Han tenkte at det ville være gøy å starte noe nytt og gjøre noe morsomt av det. Han visste også godt at navnet måtte være fengende. I utgangspunktet ville Thomas trene på organisert måte, gjerne representere et lag, men samtidig ville han ikke at det ble så organisert at han måtte forplikte seg veldig til treningen.

Ikke langt unna Thomas bodde Øyvind Sørensen, de kjente hverandre, hadde barn på samme alder og snakket om at det ville være fint å komme i bedre form. Thomas spant videre på den tanken, og 3. mai 2011 etablerte han Facebook-gruppen med navnet Northern Runners. Øyvind Sørensen ble invitert som medlem nummer to. Etter det begynte de å invitere flere til gruppen, og de nye medlemmene inviterte sine venner.

– Selvfølgelig ønsket jeg å komme i bedre form, og jeg mente det kunne hjelpe meg hvis jeg fikk flere folk rundt meg i et lite miljø. I utgangspunktet tenkte jeg at det kanskje skulle være en liten «gutteklubb», menn som trener sammen, sier Thomas og fortsetter:

– Men ganske fort kom første dame på trening, så gruppen ble med en gang åpnet for flere kvinner. Etter første måned var det rundt 30 løpere i Northern Runners, med to kvinnelige medlemmer. På resultatlistene til Tromsøkarusellen begynte det å dukke opp stadig flere navn som representerte den nye gruppa.

Grunnlegger:Lite ante Thomas K. Føre at det han starta for ti år siden, skulle bli så stort. (Foto: Truls Tiller)

Traff et udekket behov

Da Northern Runners startet, hadde verken Thomas eller Øyvind en plan for hvordan gruppen burde utvikle seg. De tok imot nye medlemmer og var glade for at stadig flere nye ansikter dukket opp på trening.

– Det var bare gøy, sier Thomas og reflekterer:

– Det var tydelig at vi traff et udekket behov i markedet. Det var mange som kunne tenke seg å løpe litt, komme i bedre form, være på litt mer organisert trening og få litt drahjelp. Men de ønsket ikke nødvendigvis å måtte melde seg inn i en klubb. Og i Northern Runners trengte de bare være med i Facebook gruppen. Det var ufarlig, ingen økonomiske forpliktelser eller press om å kjøpe utstyr.

Thomas merket ganske fort at trening med Northern Runners fungerte strålende. Da han var ungdom, løp han en del, deltok på Midnight Sun Marathon (MSM) og hadde 44 minutter på mila. Derfor ville han slå den tiden som skrev seg fra midten av 90-tallet.

Det klarte han allerede i 2012, noen uker etter at Northern Runners feiret ettårsjubileum. Likevel var han ikke fornøyd. Offisiell tid på Eidemila var 39.59, men på hans egen klokke sto det 40.00. Men på Adidas Mila i MSM i slutten av juni var det ingen tvil, med 39.43. Ett år etter det sprang Thomas sin første maraton.

700 medlemmer i løpet av første år

Gruppen vokste fort, og stadig flere brukte mottoet til Northern Runners: «Share the Movement» til å beskrive sine løpebilder. Bare åtte måneder etter at gruppen ble stiftet, hadde Northern Runners 500 medlemmer. Fem uker senere – 600 medlemmer, og rett før ettårsjubileet passerte Northern Runners 700 medlemmer.

Ikke lenge etter skrev Thomas på Facebook: «1000 medlemmer 21. oktober 2012! TIL vant 2-0 mot Haugesund og ligger på fjerdeplass med fem kamper igjen å spille».

Da våren kom til Nordens Paris, skrev Øyvind Sørensen: «1100 medlemmer 18. april 2013. Mange nye er lagt til de siste ukene. Asfalten er kommet fram og løpeskoene tas på. Dørstokkmila overvinnes når du møter opp på ei trening med Northern Runners – bedre sosial løping skal du lete lenge etter. Advarsel – du blir avhengig. Vi løper, og velkommen på trening til nye og gamle deltakere».

Februar 2021 skrev John Roar Paulsen: «Akkurat nå er vi 2419 følgere på Facebook og 135 betalende medlemmer». Blant medlemmene av Northern Runners finnes folk som bor fast i andre deler av landet, men også i utlandet. Noen flyttet, noen kommer bare i ny og ne når de er i Tromsø, noen andre har så gode minner fra treningene at de fortsetter å representere klubben. I februar i år fikk Northern Runners også en avdeling i Lofoten. I løpet av de første tre ukene fikk gruppen 170 medlemmer og teller nå rundt 230 medlemmer.

Baktroppen og løpegleden

May Liss Hårstad Wasmuth kom på sin første trening i november, seks måneder etter at gruppen var stiftet. Årsaken til hele eventyret var igjen Thomas K. Føre, som la henne til Facebook-gruppen.

– Plutselig flommet det over i min Facebook-vegg av alle som sprang i hytt og pine hele tiden, ler May Liss. På den tiden sprang hun ingenting, men var på treningsstudio gjennomsnittlig tre ganger i uken og var i helt alminnelig god form. På en hyttetur testet May Liss løpeformen. Etter at hun klarte å jogge 6 km i strekk, bestemte hun seg for å hive seg med på en trening.

Den første treningen var intervalløkt opp bakkene til Tromsøhallen via Dramsveien.

– Det var maksimalt drittvær med snø og motvind. Jeg startet å løpe hjemmefra og møtte gruppen midt i bakken. Det var rundt 30 løpere, og alle var blide og pratet, forteller May Liss. For henne var det en så fantastisk opplevelse at hun bestemte at hun ville komme på flere treninger.

For May Liss, som i 2015 overtok styrelederrollen etter Thomas, var det spesielt viktig at Northern Runners skulle være en gruppe hvor løpegleden er sentral, ikke resultatene.

– Vi er en gruppe hvor alle kan holde sitt tempo og ha sine egne ambisjoner, sier hun.

Men hvordan fungerer det i praksis? May Liss nevner at de fleste intervalltreninger er basert på tid. Siden treningen er på et begrenset område, så får man ikke følelsen å bli sprunget fra. Folk springer frem og tilbake, mange gir tommel opp, smiler og heier på hverandre.

Felleskap:Ingrid Kathrine Hemmingsen og May Liss Wasmutch i fri utfoldelse under Rosa Sløyfe-løpet i 2017. May Liss ble styreleder i Northern Runners, og en målsetning for henne var å lage felleskap på tvers av løpeprestasjonene. (Foto: Truls Tiller)

Selv husker May Liss ekstra godt den gangen da Northern Runners trente motbakkeintervaller fra Fløyahallen til flyplassen og tilbake. May Liss snudde litt tidligere enn de andre, men de siste to kilometerne var veldig tunge for henne.

– Da jeg klarte å komme meg til toppen av bakken, så jeg rundt 10 Northern Runners. Det var snø, det var kaldt, og de var helt sikkert slitne og iskalde, med de sto og ventet på meg, forteller May Liss, som er overbevist om at sånn støtte kan gi ekstra mye energi både på trening og i konkurranser.

– Det som er det beste med Northern Runners, er at vi klarer å lage fellesskap på tvers av prestasjonene, sier May Liss.

I Northern Runners finnes også «den ypperste baktroppen». Det var May Liss som kom på dette navnet. Hun var veldig opptatt med å gi folk som løper bakerst, positive assosiasjoner og ekstra motivasjon til å komme på treninger. Hun påpeker:

– Det er helt greit å være bak. Vi kan også mestre ting på vårt nivå, tørre å prøve noe nytt.

Det konseptet fungerte såpass godt at mange fra baktroppen deltok i store konkurranser, og ikke minst, de presterte på lange distanser. May Liss sier om seg selv at hun ikke har noen typisk løpekropp, og at hun aldri kommer til å springe halvmaraton under 2 timer. Men det betyr ikke at hun ikke kan finne idrettsglede på sitt eget nivå. Hun deltok selv i flere halvmaratonløp, Lofoten high5 og mange konkurranser på kortere distanser.

– Følelsen å komme i mål på halvmaraton er helt fantastisk. Da følte jeg at jeg mestret noe som var uoppnåelig, sier May Liss.

Pensjonisttilværelse – mer tid til å trene

I de siste ti årene har Northern Runners flere ganger reist i lag for å delta i konkurranser, både i Norge og i utlandet. Det er blitt mange offisielle turer der Northern Runners har vært representert med 50-70 løpere, og mange uoffisielle med mindre grupper. På mange av turene har man kunnet treffe Ingebjørg Moe (72) og Nils Harald Moe (74).

Ingebjørg har vært i Northern Runners i nesten 10 år. Alt startet da hun så et avisbilde, tatt rett før MSM, hvor løperne sto i sine blå jakker. Hun spurte en kollega som trente med Northern Runners, om gruppen, og fikk bare beskjed at hun burde komme på trening. Ingebjørg hadde vært aktiv fra før og hadde erfaring fra flere disipliner. Hun var allerede så godt trent at hun hadde løpt Paris Maraton. Derfor var ikke terskelen for å komme på trening høy.

Ingebjørg startet å trene med gruppen om vinteren, og allerede neste vår representerte hun Northern Runners i Tromsøkarusellen. Hun inspirerte sin mann Nils Harald, som både drev med styrketrening, gikk på ski og trente judo, til også å løpe med Northern Runners.

De to tar gjerne utfordringer, blant annet har de løpt halvmaraton flere ganger, halvultra MSM i Tromsø, vært med på Etape Bornholm med maratondistanse fordelt på fem dager, løpt Svolvær High 5 i forferdelig vær samt Transgrancanaria 30 km.

På noen av konkurransene deltok bare en av dem. Ingebjørg sprang halvmaraton i New Orleans der Nils Harald sprang 5 km. De skulle begge egentlig ta den korteste distansen, men hun rota seg bort og fant ikke vendinga til 5 km. Da hun oppdaget feilen, var det vanskelig å snu, så hun bare fortsatte.

Etter at hun og Nils Harald løp Ecotrail 30 km i varmen i 2018, måtte de bare melde seg på halvmaraton på Svalbard. Det ble en unik opplevelse med en mye bedre temperatur enn under Ecotrail.

– Man er bestandig glad for å komme i mål. Alle konkurranser har noe positivt i seg selv om man er sliten og svett i panna, sier Nils Harald.

Ingebjørg har vunnet eller kommet på pallen i sin klasse flere ganger de siste årene. Hun ønsker seg bare flere konkurrenter, for det er få damer som stiller opp i hennes klasse. Men hun vil uansett trene godt. Ingebjørg ikke bare springer, hun liker også å gå på ski og ta fotturer i fjellet, og nettopp løpstrening og styrketrening gjør at ski- og fjellturene blir en fornøyelse.

Dirigerer troppene:Konkurranser og fellesskap går hand i hand, som her under Mørketidsløpet i 2016. (Foto: Truls Tiller)

Bootcamp

Ingebjørg er blant de løperne fra Northern Runners som også trener bootcamp, styrketrening for løping og kjernemuskulatur. Den gruppen stoppes ikke av regn eller snø, de tar bare med seg treningsmatter. Eneste som kan hindre trening er smittevernregler.

– Hvis jeg bare hadde trent på egen hånd alene, så hadde jeg ikke hatt den farten. På intervalltrening er det alltid noen som du prøver å henge på. Når de andre damene løpere fortere, så gjør jeg også det – man «henger seg på en rygg». Sånn fungerer det, smiler Ingebjørg.

Hver gang når hun melder seg på 10 km, så er målet å komme under én time. Men mange ganger ble hun overrasket over egne resultater, som halvmaraton under siste Mørketidsløpet da hun sprang på 2.16, flere minutter fortere enn hun planla.

Etter at hun ble pensjonist, begynte Ingebjørg med terrengsykling og syklet blant annet Lavkarittet, 67 km langt terrengritt med total stigning på 1200 høydemeter. Nils Harald har sine egne prosjekter, han også. Da han var 70, satset han på Mens Physique og fikk flere pokaler i den disiplinen. Han svømmer, trener styrke og roing på studio, går på ski og løper. I tillegg driver både han og Ingebjørg med isbading, eller vintersvømming, for de svømmer, og da kommer inne-trening på Tromsøbadet godt med.

– Det går i ett på formiddagene og en del kvelder. Etter at vi sluttet å jobbe så fikk vi mer tid. Og så lenge det er morsomt, så er det greit, sier Nils Harald. I løpet av tre vinteruker svømte han 8 km, rodde 20 km, gikk 40 km på ski, jogget 24 km og var 20 timer på treningsstudio. Der prater Nils Harald gjerne med folk og anbefaler å komme til Northern Runners.

Da Nils Harald var 73 år, reiste han med en gruppe NR-løpere til Valencia og fullførte sin første maraton. Etter 30 km møtte han den berømte veggen og måtte senke tempoet, men han kom til mål.

– Fellestrening med Northern Runners hjelper. Det er kjekt å være i fellesskapet. Det spiller ingen rolle hvor fort du springer. Er du rask, så springer du med de raske. Springer du sakte, så du springer du med noen andre, og etter hvert kommer du lenger fram, sier Nils Harald.

Fra å mislike løping til å skape Sherpatrappa Opp

Terje Opland har bakgrunn som basketballspiller, og han spilte basketball aktivt for Tromsø Storm frem til han var 18 år. Etter det skaffet han seg familie, fokuserte mye på jobb, og de ekstra kiloene kom snikende på. På det meste veide han 115 kg, og litt morgenspinning hjalp ikke mye.

For seks år siden, på en mørk oktoberkveld, møtte han to venner på byen som sprang for Northern Runners. De prøvde å overbevise Terje at han burde komme på trening, men han nektet.

– På den tiden syntes jeg at løping var grusomt, og jeg skulle ikke å drive med det uansett hva, husker Terje godt. Men den kvelden endte på den måten at Terje ikke bare lovet å stille på neste trening, men for å ha det enda mer spennende, også å stille opp på Mørketidsløpet i begynnelsen av januar og springe mila under 1 time.

Hans første trening var intervalltrening 4 x 4. Terje kom med gamle slitte joggesko fra baskettiden.

– Jeg holdt på å dø. Det var helt grusomt. Jeg lå i baktroppen og surret der. Men jeg fikk blod på tann og ville forbedre meg, forteller Terje. Han stilte konsekvent på treninger, og tre måneder senere sprang han Mørketidsløpet på 57 minutter.

Nå er hans favorittrening intervallene på mandager. Terje trener gjerne fem-seks ganger i uka, og han prøver å ha ei økt med mye trøkk, gjerne akkurat på mandager. Han merker at trening med Northern Runners har lært han å trene smartere og til å få mer kvalitet på øktene. Å være en del av gruppen gir også masse positiv energi, ideer og inspirasjon. Nå er Terje en del av trenergruppa, som planlegger økter og legger løpeplaner. Når han får spørsmål om sin største mestringsfølelse, sier han med en gang Paris Maraton og MSM ultra i Tromsø.

For Terje er det gøyest å løpe i terrenget.

– Jeg har ikke syn på et øye, noe som gjør løping i terrenget ekstra utfordrende, men det stopper ikke meg, sier han.

Når våren kommer og Tromsøkarusellen starter, satser han på gode resultater på gateløp. Men etter MSM velger han gjerne løping i fjellet og i skogen. I tillegg liker han å lese om løping og spennende konkurranser, som for eksempel Oppstemten Opp. På sine treningsløpeturer gjennom Tromsdalen og Djupdalen gledet Terje seg ekstra til å trene i Sherpatrappa, 1231 trappetrinn fra Lilleaksla 150 moh. til Fjellheisen på 410 moh. Plutselig slo det Terje at Northern Runners kunne arrangere løp opp Sherpatrappa. Etter at han delte sine tanker med en fra styregruppa, ble det fort vedtak for et helt nytt løp i Tromsø.

Initiativtaker:Terje Opland har et spesielt forhold til Sherpatrappa Opp, et løp som han sjøl fikk ideen til. (Foto: Truls Tiller)

Første utgave av Sherpatrappa Opp ble ingen dans på roser.

– Vi var veldig spente om vi kom til å klare det. Vi måtte vente til oktober fordi byggingen av trappa var forsinket. I tillegg kom snøen tidlig den høsten, forteller Terje.

Men løpet ble en suksess. Siden 2018 har Sherpatrappa Opp blitt arrangert tre ganger, også i fjor med alle koronarestriksjoner.

– Det var et enormt løpesavn blant folk, og flere var ekstra fornøyde at de kunne delta i konkurransen, sier Terje. Northern Runners vil utvikle flere klasser og få enda flere deltakere, spesielt fra lokale løpemiljø.

Stafettpinnen sendes videre

I løpet av ti år har mye forandret seg i Northern Runners. Bare noen måneder etter at Thomas K. Føre og Øyvind Sørensen begynte å invitere venner og kjente til å trene sammen, ble gruppen en forening. Det ga muligheter til å blant annet få sponsorer på banen og ordne egne kolleksjoner av klær. I 2018 gikk Northern Runners et skritt videre og ble en løpeklubb tilsluttet Norges Friidrettsforbund.

– Vår hovedmotivasjon for det var å være inkluderende ovenfor de medlemmene som ønsket å delta i større arrangementer, som for eksempel NM, og ikke minst å kunne representere gruppen som de trener med, forklarer John Roar Paulsen.

I Northern Runners kan løpere være betalende medlem, noe som koster 300 kroner i året. Betalende medlemmer har stemmerett under årsmøtet, kan kjøpe klubbklær til billigere priser og kan få fordelspriser på løpereiser.

– Men klubben er for alle. Det er ikke krav om verken å være betalende medlem eller om å kjøpe noe som helst, man kan bare komme på treningene, påpeker John Roar.

Fra 3. mai 2011 til nå har det skjedd mye i klubbens historie. Det har vært arrangert flere konkurranser, arrangementer og kurs, det har blitt laget nye kolleksjoner av løpeklær og medaljer til både barn og voksne. Noen ideer videreføres, andre fikk ikke leve videre, men det dukker opp nye, slik som Sherpatrappa Opp. Thomas er stolt av hvordan hans idé har utviklet seg. Men han vil ikke ta hele æren på seg:

– Jeg startet denne gruppen, men det er en stafett. Det er laginnsatsen som gjør at Northern Runners har blitt en slik suksess.

I år og i fjor ble klubben påvirket av pandemien, som alle andre klubber. Løpeturen til Lisboa ble avlyst, og den organiserte treningen måtte avlyses i tre perioder. I den tiden møttes folk i mye mindre grupper eller trente alene. Men på grunn av pandemien dukket det også opp nye ideer, som Pop Up Runs. I noen måneder arrangerte klubben forskjellige løpekonkurranser. Løpere hadde ei uke på å fullføre distansen hver for seg og registrere sitt resultat. Selv om Pop Up Runs ikke var reklamert til så mange løpere, deltok mange i konkurransene.

Nå trener mange av medlemmene av Northern Runners med nye klær som ble designet spesielt til tiårsjubileet. De er klar for å feire med både et løp for det lokale løpemiljøet og en fest for medlemmene, men når det kommer til å bli mulig, er ikke sikkert på grunn av pandemien.

I terrengmodus:Northern Runners-gjengen deltar også i fjelløp. Her er de klare for Lofoten High Five. (Foto: John Roar Paulsen)