Da løping ble en parodi på en utstyrsidrett

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens mening.

Løping har stått mitt hjerte nært «hele livet», og gjør det i høy grad fremdeles. Løping har for meg alltid vært den enkle og særdeles lite utstyrskrevende idretten som «alle» kan drive med.

Løping som treningsform er heldigvis fremdeles «verdens enkleste idrett», men løping som konkurranseform begynner dessverre å bli temmelig komplisert.

Omfattende sko-regler
Spesielt det siste året har de tekniske reglene (TR5) til det internasjonale friidrettsforbundet World Athletics (WA) gjennomgått flere endringer og blitt stadig mer omfattende og komplisert. I øyeblikket er det så mye som 7(!) sider som beskriver hva som er lov og ikke lov når det gjelder sko i konkurranser. De stadige endringene gjorde blant annet at sko som var lovlige på forsommeren i fjor plutselig ikke var lovlig på sensommeren.

Norges Friidrettsforbund har, forståelig nok, også her i landet innført reglene til det internasjonale friidrettsforbundet. Reglene er oversatt til norsk og supplert med en liste med «ofte stilte spørsmål» i tilknytning til sko-reglene i TR5 (Technical Rule 5).

I tillegg har WA laget en lang liste med oversikt over hvilke skomodeller som er godkjent til bruk på ulike underlag og distanser. For løping deles det inn i de tre kategoriene bane, gate- og terrengløp. Denne lista oppdateres stadig med sko som både går ut og inn av lista som lovlige.

Og enda flere regler
Foreløpig har løpeskoenes lovlighet blitt bestemt av type/antall karbonplater i mellomsålen og hvor høy mellomsålen er.

Nytt regelverk er imidlertid varslet. Istedenfor å telle millimeter og karbonplater, skal det nå bli begrensning på hvor mye energiretur en sko skal kunne gi. Altså hvor mye «sprett» man får lov til å ha fra skoene man løper med.

– Det er faktisk et problem. Det tok lang tid før World Athletics forsto hva som var i ferd med å skje. Vi er i gang med arbeidet, og det vil komme nye regler, men de vil ikke bli iverksatt før tidligst mot slutten av året. Vi kan ikke gjøre noe før OL, uttalte Toni Arndt til VG i en artikkel tidligere i år.

Arndt er professor i bevegelseslære. I regi av World Athletics leder han en forskergruppe som skal kontrollere at utstyrsprodusentene lager sko som holder seg innenfor det eksisterende regelverket.

Artikkelen ble publisert i VG 30. mars i år. Hadde den blitt publisert to dager senere, hadde jeg avskrevet den som en aprilspøk. Det var det dessverre ikke, men saken ble i alle fall det man på fotballspråket ville kalt en «lissepasning» til årets aprilspøk på kondis.no.

Innsamling av sko
Slik situasjonen er nå, så setter løpere med «moderne» sko på beina stadig nye rekorder. Dagens regler gjør at skoene etter konkurranse tas fra løperne og sendes inn til laboratoriet til nevnte Toni Arndt. Der kuttes de i to og analyseres. Dette har blitt en helt vanlig prosedyre i forbindelse med konkurranser, på samme måte som å ta dopingtest, og gjaldt blant annet vinnerne i London Maraton i fjor, da Sifan Hassan nylig satte verdensrekord på 10 000 m og da Jakob Ingebrigtsen løp sin fantastiske 5000 m på 12:48,45. Skoene ble etter målgang fratatt løperne og sendet inn til analyse. «Verdens enkleste idrett» er ikke lenger så veldig enkel.

I tillegg til dette er det innført et «deklarasjonsskjema» som før konkurranse må fylles ut for skoene man skal bruke.

Diskvalifisering og felles avstraffelse
Da det nylig ble arrangert 5000 og 10 000 m på Bislett, hvor flere av deltakerne jaktet på NM-kravet, ble ni løpere diskvalifisert for bruk av «ulovlige» sko. Ifølge regelverket som Norges Friidrettsforbund har vedtatt, skulle egentlig alle løperne i feltet vært diskvalifisert dersom én løp i ureglementerte sko. Men det ble gjort unntak på Bislett denne dagen.

– Siden regelendringen kom så tett innpå dette løpet at mange ikke hadde fått satt seg inn i den, har vi i samarbeid med Friidrettsforbundet valgt å godkjenne tidene til alle som løp i godkjente sko, fortalte stevneleder Stian Andersen til Kondis.

Vinneren på 10 000 m, Eirik Gramstad, berget seg ved at han fikk låne «lovlige» sko rett før start. Skoene han opprinnelig hadde tenkt å løpe med, og som i fjor stod på lista til WA over lovlige sko, var nå plutselig blitt forbudt.

(Saken fortsetter nedenfor bildet)
Ulovlige sko: Banestevne på Bislett en sommerdag i 2021. Flere av deltakerne ble diskvalifisert fordi de brukte "ulovlige" sko. Om reglene hadde blitt fulgt til punkt og prikke, skulle egentlig alle løperne i feltet vært diskvalifisert dersom én løp i ureglementerte sko. (Foto: Samuel Hafsahl)

Ulike regler og ulike perser
Det nye regelregimet medfører mye ekstraarbeid for arrangørene som nå må kontrollere hva slags sko deltakerne bruker. Dessuten øker terskelen for å delta i baneløp i takt med det stadig mer komplekse regelverket.

Vi gjengir her et utdrag fra Norges Friidrettsforbund (NFIF) sine «spørsmål og svar» tilknyttet skoreglene:

Spørsmål: Gjelder sko-reglene for veteraner?
Svar: Sko-reglene gjelder ikke for veteraner når disse deltar i konkurranser for veteraner. Når veteraner deltar i øvelser for senior må også disse forholde seg til sko-reglene slik at alle utøvere får like konkurransevilkår.

Spørsmål: Vil en veteranutøver kunne ha to forskjellige bestenoteringer i statistikkene avhengig av om resultatet er oppnådd i en øvelse hvor sko-reglene ikke praktiseres (i en øvelse for veteraner) og i en øvelse hvor sko-reglene praktiseres (i en øvelse for senior)?
Svar: Ja. Her vil hensynet til at veteraner skal kunne delta i konkurranser for veteraner uten sko-regler og hensynet til at alle utøvere i en seniorkonkurranse skal ha like konkurransevilkår, gå foran andre hensyn.

Spørsmål: Gjelder sko-reglene også i mosjonsløp utenfor bane?
Svar: Arrangøren kan bestemme at konkurransereglene bare skal anvendes fullt ut for eliteutøvere og andre definerte grupper som f.eks. alderskategorier hvor det er premier for plassering. Det betyr at arrangøren vil kunne bestemme at skoreglene ikke skal anvendes for mosjonistene.

Spørsmål: Gjelder sko-reglene også i mosjonsløp på bane?
Svar: Arrangøren vil kunne bestemme at sko-reglene ikke skal anvendes i mosjonsløp på bane. Oppnådde resultater i konkurranser hvor sko-reglene ikke følges vil imidlertid ikke være godkjent for rekord-, statistikk- eller kvalifiseringsformål. Dette gjelder blant annet i forhold til kvalifisering til NM.

Heldigvis slipper vi mosjonister unna mye av regelverket, og da spesielt hvis vi holder oss til gateløp og unngår baneløping hvor sko-reglene er ekstra strenge.

Ja til utvikling – nei til innvikling
Løpeskoene har hatt en voldsom utvikling de siste årene, men på sko-reglene har det snarere vært en «innvikling». Mye takket være at det internasjonale friidrettsforbundet «sov i timen» da den nye «skorevolusjonen» startet.

Slik jeg ser det, så oppfattet World Athletics for seint at løping var blitt en utstyrsidrett, ble dermed liggende på etterskudd og har siden forsøkte med «brannslukking» i form av stadige endringer og innstramminger av reglene.

Jeg har imidlertid forståelse for at det ikke har vært lett for WA å vite hvordan man skal håndtere at en idrett som løping, hvor det tidligere har vært befriende lite behov for utstyrsregler, nå har blitt en utstyrsidrett.

Nå høres det kanskje ut som jeg er motstander av all utvikling, men det stemmer absolutt ikke. Med min bakgrunn som ingeniør både vet og ønsker jeg at utviklingen skal gå framover. Som selverklært «skonerd» synes jeg dessuten det er spennende med nye sko og ny teknologi. Jeg begynner selv å få en god samling «karbonsko», og liker godt å løpe med dem, men samtidig synes jeg det er vemodig og trist at løping som konkurranseidrett har blitt en utstyrsidrett med et altfor komplisert regelverk. Løping har dermed mistet mye av den enkelheten jeg tidligere fant så tiltalende og som var årsaken til at jeg en gang i tiden valgte løping framfor utstyrsidretter som for eksempel langrenn og sykling.

En god latter forlenger livet
Hvordan forbundet nå skal komme seg ut av situasjonen de selv har rotet seg opp i, har jeg derimot ingen forslag til. Jeg kan ikke annet enn å ønske at de på sikt finner fram til en god løsning og går tilbake fra å være en parodi på en utstyrsidrett til «bare» å være en utstyrsidrett.

Personlig trives jeg fremdeles veldig godt med løping som treningsform, men finner dessverre de stadige utspillene og regelendringene til WA til tider ganske latterlige.

Men jeg ser det positive i det: både trening og en god latter skal visstnok forlenge livet. Jeg har det siste året fått en god porsjon av begge deler.

Les også:
Da løping ble rammet av utstyrshysteri