«Ønsker vi å gjøre løping om til en idrett der utstyret skal bli en viktigere, og i flere tilfeller også avgjørende, faktor?»
I 2019 var det så mange som 217 menn som løp maraton under 2.10, mens tilsvarende tall i 2016 var 112. Altså nesten en dobling i løpet av tre år. Hva skyldes denne voldsomme framgangen? Helt sikkert flere faktorer, men vi skal ikke utelukke at de siste par årenes skoutvikling kan være en medvirkende årsak.
Det er ingen hemmelighet at jeg da tenker spesielt på Nike Vaporfly som kom på markedet i 2017.
«Du trenger bare et par joggesko»
Det har tidligere blitt vunnet internasjonale medaljer av barfotløpere, så løping er i utgangspunktet så enkelt og lite utstyrskrevende at du ikke engang behøver sko.
Og siden nær sagt alle lærte seg å løpe relativt kort tid etter at de lært seg å gå (noen påstår til og med at de begynte å løpe før de lærte å gå), så er løping det mest naturlige som finnes. Løping krever derfor minimalt med terping på teknikk – i motsetning til f.eks. langrenn, svømming og skøyter. Bare man løper mye nok, så optimaliserer kroppen løpsteknikken til sine egne fysiske forutsetninger. Enklere blir det ikke.
«Latterlig dårlig»
For et par år siden snakket jeg med tidligere eliteløper på skøyter Erik Vea (om det er noen som husker han). På 1970-tallet var han på landslaget og deltok i VM. Likevel kunne han i en alder av 53 år sette perser på både 3000 og 5000 m. Selvfølgelig var han ikke i bedre form som 50-åring enn som 20-åring, men det var utstyret som hadde blitt så radikalt mye bedre.
De utrolige tidene Johann Olav Koss oppnådde da han på Lillehammer i 1994 tok tre OL-gull og samtidig satte tre verdensrekorder, er nærmest "latterlig dårlige" sammenlignet med tidene i verdenstoppen i dag. Klappskøytene, som kom på slutten av 1990-tallet, er mye av årsaken til denne enorme utviklingen av skøyterekordene.
Smadret verdensrekord
Slike markante utviklinger har vi ikke hatt i løping. Flere verdensrekorder har stått i årevis. For eksempel stod verdensrekorden som Ingrid Kristiansen satte på maraton i 1985 i hele 13 år. Og rekorden Paula Radcliffe satte på samme distanse i 2003 stod enda lenger. Faktisk helt fram til i fjor høst. Da ble den til gjengjeld smadret av kenyanske Brigid Kosgei som forbedret rekorden med bortimot 1,5 minutter.
Og dermed er vi over på det denne artikkelen dreier seg om: Løpesko.
Kosgei løp nemlig med de mye omtalte, og omdiskuterte, Nike Vaporfly. De fem raskeste maratonløpene gjennom tidene har kommet det siste drøye året, og alle løp med en utgave av Vaporfly. Dette er løpesko med plater av karbonfiber i mellomsålen og som etter sigende skal fungere nærmest som en slags «springfjær» som gjør at man kan løpe lengre og raskere.
Det har i lengre tid blitt diskutert om det skal tillates at denne utviklingen fortsetter. Eliteutøverne selv har vært bekymret for utviklingen, og forrige uke innførte det internasjonale friidrettsforbundet nye regler for å legge begrensninger på skoene.
Ny faktor i løping
Det er ikke vanskelig å forstå de som synes utstyr er en spennende faktor i idretten de bedriver, slik som i for eksempel langrenn og sykling, men samtidig er det kanskje fint at det fremdeles finnes i alle fall en idrett hvor det ikke er utstyret, men utøveren selv det kommer an på?
Løping er den eneste kondisjonsidretten hvor vi kan sette dagens tider og prestasjoner opp mot hva som ble oppnådd generasjoner før oss siden utstyret (altså skoa) spiller minimal rolle for prestasjonen. Er vi nå i ferd med å miste dette som er så genuint for løpingen?
Kunstig nivåheving
Om denne utviklingen forsetter, så vil vi i så fall ikke oppnå så mye annet enn at alle tider kunstig blir gradvis flyttet oppover ved hjelp av teknologi. Vi har dermed fått et lite «klappskøytefenomen» som gjør at tider og rekorder satt i ulike tidsperioder ikke lenger kan sammenlignes på en rettferdig måte. Og dette i en idrett, altså løping, som alltid har blitt betraktet som en av de mest rettferdige og sammenlignbare idrettene som finnes.
«Alt du trenger er et par sko», men begynner det nå å bli avgjørende hvilke sko du trenger?
Siden løping har vært en så sammenlignbar og målbar idrett, så har det også blitt notert rekorder i løpingen - noe det ikke gjøres i for eksempel langrenn hvor løyper og føre varierer fra dag til dag og sted til sted og utstyr er i stadig utvikling. Kontrollmåling av langrennsløyper er irrelevant – tider og rekorder likeså.
Statistikkene blir påvirket
På kondis.no har det gjennom flere tiår blitt ført statistikker for tider oppnådd på ulike løpsdistanser i kontrollmålte løyper. Det noteres rekorder i de ulike aldersklassene og utviklingen, oppganger og nedganger, kan analyseres.
Det går for eksempel lett an å finne ut at det i fjor var 289 menn som løp under 34 min på mila, mens det året før var 195. Dette er en voldsom økning sammenlignet med tidligere år. Tidligere kunne endringer stort sett forklares med økende eller minkende interesse for – og deltakelse i – mosjonsløp. Nå er kanskje den teknologiske utvikling av løpesko en faktor som må tas med i betraktningen? Statistikkene mister dermed mye av sin verdi når det gjelder å sammenligne nivået på norske løpere og mosjonister i dag i forhold til tidligere. Og likeså vil tidene vi i dag oppnår ikke rettferdig kunne sammenlignes med tidene i framtiden når teknologien har gått ytterligere videre.
Skapes et utstyrshysteri?
Opp et hakk har også prisene på løpesko gått siden «karbonskoene» er dyrere enn andre sko. Dette vil selvfølgelig også bre seg nedover til barneidretten. Vi skal ikke overdramatisere dette, da det i en så enkel idrett som løping uansett aldri vil bli like mye utstyr som i langrenn, men i langrenn har utstyrshysteriet nærmest blitt et problem – og det i alt fra barneidretten til elitenivå. Vi har kunnet lese overskrifter som "Bjørgen langer ut mot utstyrshysteriet".
Utstyrsforskjellene i langrenn har flere ganger vært oppe til diskusjon, og det internasjonale skiforbundet (FIS) innførte nylig regler for å redusere disse forskjellene.
– Vi vil flytte fokuset i konkurransen fra smørebua til løypa, uttalte langrennssjef i FIS, Vegard Ulvang, til Dagbladet før årets sesong.
Og da Steinkjer Skifestival ble arrangert nå i helga, så ble det satt opp et felles smøreteam for alle deltakerne. Målet var blant annet å gi likest mulig ski til alle.
Er vi i løping nå i ferd med å ta et skritt i retning av det som har blitt en utfordring i langrenn - nemlig at utstyret får for stor betydning for utfallet av konkurransen?
Og vil vi om ti år kunne lese overskrifter av typen «Ingebrigtsen langer ut mot utstyrshysteriet i løping»?
Hva vi mister
Selvfølgelig ønsker utstyrsprodusentene å fortsette den teknologiske utviklingen, for det er mye penger å tjene på dette. Jeg skjønner eliteutøvere, for det er stort å sette rekorder - og for de beste ligger det også mye penger i det. Og jeg skjønner mosjonistene som kan ha muligheten til å sette nye perser - uten at de nødvendigvis behøver å trene mer og hardere for å klare det.
Men samtidig er det greit å være klar over hva vi risikerer å miste om vi lar utviklingen fortsette.
Slik jeg ser det, så er vi nå i ferd med å gi fra oss ...
- ... den eneste gjenværende kondisjonsidretten som (inntil nå?) har vært uavhengig av utstyr, hvor alle stiller likt på startstreken og det avgjørende kun er hvor godt trent man er og ikke hva slags utstyr (sko) man bruker.
- ... nytten av, og kontinuiteten i, løpsstatistikker og rekorder ved at tidligere tider og prestasjoner ikke lenger kan rettferdig sammenlignes med dagens. Og samtidig vil heller ikke dagens resultater rettferdig kunne sammenlignes med framtidens om teknologien da får gå ytterligere videre.
Men kanskje er det allerede for sent? Kanskje har vi allerede mistet dette – slik maratontallene innledningsvis kan tyde på ved at det i 2019 var 217 menn som løp maraton under 2.10, mens tilsvarende tall i 2016 var på kun 112.
Spennende teknologi
Skal vi da være for eller imot videre teknologisk utvikling av løpeskoene?
Svaret på det spørsmålet bunner vel ut i om vi ønsker å gjøre løping om til en idrett der utstyret (i dette tilfellet løpesko) skal bli en viktigere, og i flere tilfeller også avgjørende, faktor (altså nærme seg slik det er i f.eks. langrenn og sykling) der det stadig utvikles nytt utstyr for å skaffe seg fordeler i forhold til konkurrentene. Dette kan utvikle seg til en økende grad av et "utstyrskappløp". Nå skal det sies at det har vært teknologisk utvikling av løpesko tidligere også, men ikke noe som virker å ha gitt så markant forbedring av prestasjonene som tilfellet har vært nå de to siste årene.
Nå er det relativt uvesentlig hva jeg selv mener om skoutvikling, forbud eller ikke forbud og nye regler. Men som både ingeniør og «løpeskonerd», så synes jeg i alle fall at det er interessant å få være vitne til det som nå skjer av teknologiske endringer og diskusjoner rundt løpeskoene.
Det har alltid vært spennende å teste nye løpesko på trening, men ønsker jeg at løpeskoene skal komme inn som en mulig avgjørende faktor i konkurranser?
Les også:
Nike Alphafly - dråpen som får begeret til å renne over?
