Ekspertene svarer: Hvordan trene med dårlig beintetthet?

Artikkelen har stått på trykk i Ekspertpanelet i Kondis nr. 5 - 2021. Har du et spørsmål om trening, skader, kosthold eller noen annet kondisjonsrelatert, så kan du bare sende spørsmålet ditt til en av Kondis-ekspertene på e-post til Kondis.

Hvordan trene med dårlig beintetthet?

Jeg har et spørsmål angående skjelettskader og trening, inkludert løping/jogging. Jeg får lite hjelp av leger og fysioterapeut som ber meg om å begrense aktiviteten. De er tydeligvis redde for å anbefale aktivitet som kan utløse skader, og sier bare at en skal være forsiktig og i utgangspunktet unngå jogging og trening med vekter.

Men det er jo også dette som kunne bidratt til å styrke skjelettet. Jeg finner imidlertid lite forskning på dette feltet og ønsker en diskusjon av hvordan man kan finne en god balanse mellom å bygge opp og samtidig unngå å bryte ned skjelettet.

Mange sliter med beinskjørhet og anbefales å gå for å styrke skjelettet, men ikke løpe/jogge av frykt for å utløse brudd, inkludert mikrobrudd som kan være vanskelig å oppdage.

Jeg har diagnosen beinmargskreft, der skjelettskader (osteoporose) er en del av problemet, men er i dag uten målbar kreft og ønsker å trene meg opp uten å skade meg.

Jeg driver kun på alene og har i løpet av to år trent meg opp ved å gå mye utendørs samt drevet innendørs sykling og roing. De siste tre månedene har jeg klart å jogge forsiktig uten smerter/skader. Styrketrening med håndvekter er fremdeles problematisk (men jeg kan gjøre noe sittende). Alt dette er vel egentlig «mot ekspertenes anbefaling», men det har gitt meg en god, og stadig bedre, livskvalitet.

Jeg har nå meldt meg inn i Kondis igjen, i håp om å finne kunnskap og gode råd om mest mulig sikker trening. Hvis noen i Kondis har noe kunnskap om trening for å styrke skjelettet når det er skadet, hadde det vært veldig spennende om dere kunne lage en artikkel om det. Vi er sikkert veldig mange som er supermotivert for å trene etter/under alvorlig sykdom, men redde for å trene feil og møter mye motstand fra eksperter.

Vennlig hilsen
Kondis-medlem Ida

Idrettslege og ultraløper Mona Kjeldsberg svarer

Som du selv påpeker, så finnes det relativt lite forskning på hva slags type trening som trygt kan utføres ved myelomatose (benmargskreft) og påfølgende benskjørhet (osteoporose), uten at dette øker risikoen for brudd og andre skader/symptomer. Jeg skal forsøke å gi en oversikt over hva vi vet om trening og benskjørhet, men innleder med å forklare litt om benmargskreft og hvilke utfordringer som følger med sykdommen.

Myelomatose er en blodkreftsykdom som rammer ca. 500 personer i Norge hvert år. Litt flere menn enn kvinner får sykdommen. De fleste er over 60 år på diagnosetidspunktet, kun ca. 2 prosent får sykdommen før de er 40 år. Myelomatose er en sykdom der det oppstår ukontrollert vekst av en type av de hvite blodlegemene – plasmacellene – som dannes i benmargen. Myelomatosecellene fører til en overaktivering av kroppens normale celler som bryter ned benvev. Dette kan forårsake skjelettsmerter, brudd, benskjørhet og forhøyet kalsiumnivå i blodet. Opptil 80 prosent av pasientene har utviklet nedsatt bentetthet ved diagnosetidspunktet.

Den ukontrollerte veksten av plasmaceller fører også til undertrykking av produksjonen av andre normale celler i benmargen, som røde og hvite blodceller og blodplater. Dette fører til at pasienter med sykdommen ofte blir blodfattige, får nedsatt immunforsvar og har en økt risiko for å få infeksjoner.

Pasienter med myelomatose kan ha forskjellige symptomer. De vanligste symptomene er gjentatte infeksjoner, tretthet/utmattelse, skjelettsmerter, benbrudd og nedsatt nyrefunksjon.

Typiske symptomer ved myelomatose

• Skjelettsmerter
• Tretthett/utmattelse
• Gjentagende infeksjoner
• Nedsatt fysisk yteevne
• Kvalme, tørste, nedsatt appetitt
• Vekttap
• Skummende urin
• Forvirring, slapphet og svakhet i muskler
• Vedvarende rygg- eller skjelettsmerter

Årsaken til at myelomatose oppstår er ikke kjent. Det er en uhelbredelig sykdom, men nye behandlingsmetoder de senere årene har ført til en fordobling av levetid etter diagnosetidspunkt. Behandlingen er avansert og inkluderer gjerne flere forskjellige typer medikamenter som brukes samtidig og er i stadig større grad persontilpasset. Selv om myelomatose er en uhelbredelig sykdom, kan behandling bremse sykdomsutvikling og få sykdommen til å gå i stadier med forbigående bedring (remisjon) i perioder av sykdomsforløpet. I remisjon er det ingen eller få tegn til sykdommen i blod og benmarg. Økte behandlingsmuligheter har gjort at pasienter med myelomatose lever lenger. Det igjen betyr at flere pasienter lever lenger med bivirkninger av sykdommen.

Myelomatose og skjelettet

Hos alle mennesker pågår en kontinuerlig prosess i kroppen der gammelt benvev brytes ned av celler kalt osteoklaster og nytt benvev bygges opp av celler kalt osteblaster. Ved myelomatose er dette harmoniske samspillet ødelagt (1). Økt osteoklast-aktivitet og samtidig nedsatt osteoblast-aktivitet fører til økt nedbryting av benvev uten at dette kompenseres med økt nydannelse av benvev. Dette fører til redusert bentetthet og kan gi benskjørhet (osteoporose). Myelomatose påvirker særlig de lange rørknoklene i kroppen som lårbein og overarmsbein samt ryggsøylen, men alle knokler i kroppen kan påvirkes av sykdommen.

Fysisk aktivitet og kreftsykdom generelt

Fysisk aktivitet er vist å være trygt for kreftpasienter generelt, og det kan gi økt fysisk kapasitet og bedre livskvalitet. Fysisk aktivitet kan bidra til å redusere bivirkninger som skyldes sykdommen eller behandlingen man får, og kan motvirke symptomer som skyldes den inaktiviteten som kreftsykdom kan medføre.

Fysisk aktivitet kan bidra til:

• økt energi og overskudd
• nedsatt tap av muskelstyrke
• bedret kondisjon
• redusert angst og depresjon
• bedre søvn
• styrket immunforsvar
• nedsatt risiko for infeksjoner
• redusert risiko for utvikling av benskjørhet

Hvor fysisk aktiv man kan være, vil variere med de ulike fasene i et sykdomsforløp, hva slags behandling man får og med dagsformen. Hard trening kan gi forbigående nedsatt immunforsvar. Dette er det viktig å ha kunnskap om, særlig dersom man i utgangspunktet har et nedsatt immunforsvar som følge av sykdom. Ved pågående infeksjon i kroppen med feber skal man IKKE trene, men vente til man har vært feberfri i én dag før man starter opp igjen.

Opptrening etter gjennomgått behandling for kreft følger de samme prinsipper som for etter annen sykdom og skade:

• start rolig, øke mengde og intensitet gradvis og kontrollert
• for høy intensitet kan ha en uheldig virkning på immunsystemet
• før gjerne treningsdagbok for å kunne fange opp behov for å justere treningen underveis
• lytt til kroppens signaler og finn en god balanse mellom aktivitet og hvile
• kreftpasienter har behov for lengre tid til restitusjon og hvile etter trening

Generelle råd for utholdenhetstrening:

• min 30 min daglig aktivitet (15-60 min) i moderat tempo, dvs. bli andpusten og svett. Kan evt. sette sammen flere kortere bolker med aktivitet for å oppnå 30 min til sammen
• aktivere store muskelgrupper (gå, løpe, gå på ski)
• helst vektbærende aktivitet i oppreist stilling da det øker bentettheten (stå, gå, løpe)
• stavgang kan avlaste hofter, knær og nedre del av rygg, men samtidig gi økt treningseffekt (20-40 %)
• øke treningsmengden med maksimalt 5-10 % per uke

Effekter av styrketrening:

• øker bentettheten
• øker muskelmassen
• bedrer balansen og reduserer risikoen for fall og evt bruddskader

Osteoporose og trening

Fysisk aktivitet et anbefalt både som behandling og forebygging av benskjørhet. Regelmessig vektbærende fysisk aktivitet som styrker skjelettet (gå, løpe, styrketrening) kan hindre ytterligere beintap og forbedre bentettheten. Studier tyder på at tung styrketrening kan bidra til å redusere risikoen for bruddskader, men det er uklart hvilke type øvelser og hvilken utførelse som er mest effektivt. Generell styrketrening og økt muskelstyrke gir også bedre balanse og kan forebygge fall. Ved osteoporose er det viktig å sørge for tilstrekkelig inntak av kalsium og vitamin D gjennom kosten og sollys (vit. D), evt. som tilskudd i form av tabletter.

Forsiktighetsregler ved benskjørhet:

• unngå vridninger, brå bevegelser og svært tunge løft
• vær obs på akutte nakke- og ryggsmerter

Myelomatose og trening

Forskning og studier på trening hos myelomatose er begrenset, trolig på grunn av forventet økt risiko for brudd ved trening. Frykten for at pasienter skal utvikle skader, gjør at helsepersonell ofte er forsiktige med å anbefale trening for myelomatose-pasienter. Samtidig er det vist at det foreligger et udekket behov for treningsveiledning hos pasientene (2,3).

De få artiklene som er publisert viser at pasienter med myelomatose trygt kan utføre tilrettelagt trening, og at trening kan redusere smerter, redusere bruddrisiko og ha en gunstig effekt på anemi (lav blodprosent) (4). Lindring av symptomer kan bidra til økt livskvalitet. Hvorvidt trening har effekt på utmattelse, er mer uklart.

To oversiktsartikler viser at trening er trygt for myelomatosepasienter, også for eldre pasienter med sykdommen (5,6). En studie viste at et treningsprogram for myelomatosepasienter var anvendelig og trygt uten at det oppsto bivirkninger av treningen (4). Pasientene som deltok fikk økt muskelstyrke i armer og bein, og de rapporterte også økt livskvalitet. En annen studie fant at den prosentvise andelen av plasmaceller i benmargen ble lavere ved trening (3). Videre er det vist at fysisk aktivitet kan ha en gunstig effekt på og faktisk styrke immunforsvaret, fremfor å bidra til ytterligere å svekke det (7). Foreløpige forskningsresultater tyder også på at fysisk aktivitet som tilleggsbehandling ved kreftsykdom kan bidra til økt behandlingseffekt og kan forebygge tilbakefall av sykdom.

Basert på den sparsomme forskningen som foreligger hittil, så er det indikasjoner på at de samme prinsipper som gjelder for trening med annen type kreft og ved osteoporose kan anvendes hos myelomatosepasienter.

Før trening starter opp anbefales det at man får utført en bruddrisikoanalyse. Et team bestående av røntgenlege, kreftlege og fysioterapeut kan gjøre en tverrfaglig vurdering med særlig fokus på bentetthet i de lange rørknoklene, og på grunnlag av dette gi anbefalinger om fysisk aktivitet. Når treningen planlegges, anbefales det å være oppmerksom på evt. nedsatt immunforsvar etter kreftbehandling. Det anbefales også å være oppmerksom på evt. blødningstendens som følge av sykdommen (neseblødning).

Styrketrening er effektivt for å forebygge tap av beinmasse. Ved styrketrening bør særlig bruddutsatte steder som hofte, underarm og nedre del av ryggsøylen belastes. Et program med tunge vekter er mer effektivt enn lette vekter. De som har dårlig benhelse, bør få instruksjoner i riktig teknikk og starte forsiktig med gradvis økende belastning for å unngå skader. Styrketrening kan utføres 1-3 ganger per uke.

Løping kan trolig også gjennomføres med jevne mellomrom, med en forsiktig og trinnvis økning i belastning. Det er for lite forskning til å kunne si noe om hvor ofte og hvor lenge man kan løpe. Generelt anbefales løping på mykt underlag for å redusere støtbelastning, samt bruke sko med godt grep for å forebygge fall. Gange på flat mark eller i bakker, evt. med staver kan være et godt alternativ til løping.

Ved minste tegn til smerter eller økte symptomer fra skjelettet bør aktiviteten avsluttes. Dersom ikke symptomer har gått tilbake etter 2-3 dagers hvile, bør lege eller fysioterapeut konsulteres før videre trening utføres.

Håper dette var til nytte. Lykke til med videre opptrening!

Referanser

1. Rasch S, Lund T, Asmussen J. Multiple myeloma. Associated bone disease. Cancers 2020;12: 2113.
2. Lecat CSY, McCourt O, Land J, Yong K, Fisher A. Multiple myeloma and physical activity. BMC Res Notes. 2021;14:171.
3. Craike M, Hose K, Livingston PM. Physical activity participation and barriers for people with multiple myeloma. Support Care Cancer. 2013;21:927-34.
4. Groeneveldt L, Mein G, Garrod R, et al. A mixed exercise training programme is feasible and safe and may improve quality of life and muscle strength in multiple myeloma survivors. BMC Cancer. 2013;13:31.
5. Smith L, McCourt O, Henrich M, et al. Multiple myeloma and physical activity: a scoping review. BMJ Open. 2015; 5: e009576
6. Gan JH, Sim CY, Santorelli LA. The effectiveness of exercise programmes in patients with multiple myeloma: A literature review. Crit Rev Oncol Hematol. 2016;98:275-89.
7. Sitlinger A, Brander DM, Bartlett DB. Impact of exercise on the immune system and outcomes in hematologic malignancies. Blood Adv. 2020;4:1801-1811.

Spør Kondis-ekspertene

Mange går rundt med spørsmål om trening, kosthold og skader enten de driver på med løping, langrenn, sykling eller multisport. Nå kan du få svar på det du lurer på ved å sende inn dine spørsmål til Kondis’ ekspertpanel.

Spør ekspertene ved å sende ditt spørsmål til Kondis.