Louise Skak er ultraløperen som heller løper fort enn langt

Denne artikkelen stod også på trykk i Kondis nr. 8 som sendes ut rundt 16. desember.

Louise har alltid vært aktiv og drev med både svømming og seiling i oppveksten. Som 16-åring var hun på språkskole i England. Der begynte hun også å løpe.

– Jeg trivdes godt på skolen og med å arbeide på hotell på fritida, men jeg fikk en del tid til overs som jeg måtte fylle. Da begynte jeg å løpe, og jeg løp mer og mer for hver dag, forteller hun.

15 år seinere løp hun sin første konkurranse. Det var et 10-kilometersløp ved Sognsvann.

– Det var helt tilfeldig at jeg løp min første konkurranse her. Jeg var kun på besøk i Norge og meldte meg på ved et innfall. Jeg husker ikke tida jeg løp på, men jeg var utrolig fornøyd etterpå. Jeg ble overrasket over hvor fort jeg løp og at jeg klarte å hevde meg så godt, sier Louise som vant klassen sin den dagen.

Flotte treningsmuligheter: Louise bor ved foten av byfjellet Aksla i Ålesund og legger regelmessig løpeturene oppom Fjellstua. (Foto: Marianne Røhme)

Løpet ga mersmak og etter dette ble det stadig flere konkurranser som har krydret tilværelsen for danske Louise Skak. Totalt er hun oppe i 63 maratonløp. I tillegg har hun representert Danmark i VM 100 km og VM 50 km.

– Det ble mye oppmerksomhet rundt meg i Danmark da jeg satte persen min på maraton på 3.01. Det var i Hamburg i 2017. Etterpå ble jeg oppringt med en forespørsel om å være med på det danske ultralandslaget. Det var utrolig hyggelig. I dag er jeg bosatt i Ålesund, har dansk landslagstrener og konkurrerer for det danske ultralandslaget, forteller Louise.
Krefter i Norge skulle gjerne fått henne over på det norske ultralandslaget, men Louise som har bodd i Norge siden 2009, har ennå ikke norsk statsborgerskap.

– Jeg er fortsatt dansk statsborger med dansk pass, og det er i Danmark jeg har mine røtter. Jeg trives utrolig godt i Norge og kommer helt sikkert til å bo her resten av livet, men jeg har ingen planer om å søke om norsk statsborgerskap, sier hun og legger til at det norske ultralandslaget har mange svært dyktige damer på laget som kan prestere for Norge.

Langdistanseløper med maratonfokus

Selv om Louise er på det danske ultralandslaget, definerer hun seg ikke som ultraløper.

– Jeg synes det er vanskelig å se på meg selv som ultraløper. Jeg er en langdistanseløper med fokus på maraton, sier hun.

Landslagstrener Jesper Kenn Olsen setter opp årsplaner og kvartalsvise treningsprogram for henne. Disse blir finpusset på hver uke og justert i forhold til hvordan foregående uke har fortonet seg når det gjelder antall løpte kilometer, intensitet, lengste distanse og hvordan hun føler seg.

– Jesper sier det er lurt å løpe som de kenyanske maratonløperne. I det legger han at jeg skal være en løper som yter masse når jeg har overskudd, og som tar det med ro om ikke dagsformen er helt på topp. Jeg har derfor ikke så stort fokus på de rolige øktene. Jeg trener to ganger om dagen og morgenøktene går automatisk i rolig tempo. Da har ikke kroppen kommet helt i gang ennå, men på ettermiddagen kan jeg godt løpe fort selv om jeg ikke har en kvalitetsøkt på programmet, sier hun.

Programmet hun får av Jesper er imidlertid ikke helt rigid. Det passer Louise perfekt.

– Jeg har en jobb som gjør at jeg må tilpasse treningen til jobben. Dersom jeg er sliten på grunn av en lang flytur eller jeg har sovet dårlig, utsetter jeg heller en intervalløkt til neste dag når jeg er mer opplagt, sier hun.

Louise har to faste intervalløkter på programmet gjennom uka og en rask 10 kilometer.

Intervallene kan være alt fra 400-metre til 800- og 1000-metre.

– Noen ganger løper jeg også på tid. Når jeg trener med Kondistreninga Ålesund på torsdager, pleier vi å kjøre 10 x 2 minutters intervaller. Dette er gode økter som jeg kjører på en bane i nærheten av der jeg bor om jeg ikke trener med Kondistreninga, sier hun.

Når Louise løper sin ukentlige raske 10 kilometer, kan det være hun presser seg litt ekstra, men det kan også være at hun bestemmer seg for å ikke kjøre så fort.

– Det kan godt være at jeg bestemmer meg for at i dag skal jeg løpe på 45 minutter, og da gjør jeg det, sier damen som har en pers på 38.23 på distansen.

Ikke alltid ute etter å vinne

Ukas langtur blir ofte en konkurranse for Louise.

– Jeg pleier å være med på mange løp gjennom året, men det er ikke alltid jeg har som mål å ta meg helt ut. De fleste konkurransene er trening og en god gjennomkjøring. Det gjør at jeg kan konkurrere ganske mye uten å belaste kroppen for mye. Det er kun et par løp som er såkalte A-mål som jeg trener mot, og hvor jeg har som mål å prestere optimalt. De andre konkurransene er B-mål og endatil kanskje C-mål. De er konkurranser på vei mot målet, sier den konkurranseglade jenta.

Yndlingsøkta til den fartsglade ultraløperen er en økt hun har fått av Ingrid Kristiansen hvor hun veksler på å løpe kilometrene fort og sakte.

– Først varmer jeg opp i et par kilometer. Deretter starter jeg med å løpe første kilometer i 4.20-fart. Deretter tar jeg én kilometer med rolig løping, før jeg tar en ny kilometer fort. Denne gangen kan det være i 4.15-fart, og slik fortsetter jeg å veksle mellom å løpe rolig og fort. De raske kilometrene blir raskere og raskere utover i programmet på den rundt 11 kilometer lange økta. Når jeg løper fort, løper jeg opp mot terskel, forklarer hun.

Særboer

Louise har vært singel i mange år, men møtte for et par år siden han hun er kjæreste med. Han bor på Røa i Oslo, mens Louise bor i Ålesund.

– Jeg bor alene og trives med det, men det er utrolig hyggelig med kjæreste, sier hun.

– Han er en veldig fin person som har vært til stor støtte for meg i disse årene, sier Louise.

De siste årene har ikke bare vært enkle for henne. Hun slet mye med vondt i bekkenet i 2018, og i januar 2019 fikk hun påvist tretthetsbrudd i bekkenet.

– Det var utrolig tungt. Jeg skjønte ikke først hvor alvorlig det var og fortsatte å løpe. Jeg kunne jo løpe 6-7 kilometer uten at det gjorde vondt, men da legen min fikk vite det, ga han klar beskjed om at det måtte jeg ikke gjøre. Han fortalte at aller helst burde jeg sittet rolig i en rullestol og iallfall ikke løpt. Det var en forferdelig beskjed å få. Løpingen var jo en så viktig del av meg. Hvem var jeg når jeg ikke kunne løpe, spør Louise.

Det å ikke skulle løpe var vanskeligere for Louise enn det var i 2013 å ta beslutningen om å fjerne begge brystene, eggstokkene og livmora fordi hun bar på et kreftgen.

– På den tida var søsteren min alvorlig syk med brystkreft og hadde det forferdelig. Jeg valgte da å teste meg, og fikk påvist at jeg hadde et gen som med stor sansynlighet ville gi meg kreft. Det var en tung, men enkel beslutning å ta å skulle la meg operere, og jeg har ikke savnet brystene mine et sekund. Hver gang jeg blir påminnet kreften, tenker jeg på hvor heldig jeg var som fant ut av dette før jeg ble syk, sier Louise, som har et avslappet forhold til kroppen sin.

– Det hender jeg ser meg i speilet og tenker på hvordan jeg hadde sett ut med bryster, men det er ikke noe savn. Jeg har ikke tatt noen rekonstruerende operasjon, men har noen gel-innlegg som jeg bruker i BH-en når jeg skal på jobb eller pynte meg for fest. På løpeturer er jeg helt flat, ler hun.

Sukkertoppen: Fjellet med masta der framme heter Sukkertoppen. Fra hjemmet til Louise, rundt Sukkertoppen og tilbake er det 2 mil. Det er en fin tur, mener Louise. (Foto: Marianne Røhme)

Søsteren til Louise klarte seg og kom kreftfri ut av behandlingen. Det ble derfor en god løsning for dem begge.

Louise trengte ingen psykolog for å klare seg gjennom disse operasjonene, men da tretthetsbruddet satte en stopper for løpingen, fikk hun en stor nedtur.

– Jeg trengte hjelp til å finne meg selv og hvem jeg var uten løpingen. Psykologen spurte: Hva kan du gjøre Louise? Og det åpnet øynene mine for en verden utenom løpingen. Nå har jeg blitt en mer nyansert Louise som ser på meg selv som mer enn en løper. Jeg har også fått meg hund. Jeg har ønsket meg det lenge, men ikke helt sett hvordan jeg skal få en tilværelse med hund til å passe inn i hverdagen. Kjæresten min mente at det skulle vi klare, og nå har vi to hunder, ler hun.

Løper mindre

Et halvt år etter at Louise fikk påvist tretthetsbrudd i hofta, trodde hun at hun var blitt frisk og begynte å trene seg opp. Da fikk hun et nytt tretthetsbrudd på samme sted. Det resulterte i at hele 2019 gikk bort.

Tidligere løp Louise 120-130 kilometer i uka nå ligger hun på rundt 80 kilometer og har ingen planer om å øke mengden.

– Ettersom jeg kom i overgangsalderen da jeg som 37-åring fjernet eggstokkene, har jeg blitt mer mottakelig for beinskjørhet og tretthetsbrudd. Jeg ser derfor at jeg ikke lenger kan kjøre på og mate kilometer for kilometer, men må klare meg med mindre mengdetrening. Erfaringen er imidlertid at det ser ut til å gå bra, sier hun og legger til at sin andre beste tid på halvmaraton løp hun for to måneder siden.

– Persen min på halvmaraton er på 1.28.13. Den ble satt i 2011. Nå 9 år seinere løp jeg på 1.28.47. Det er til å få blod på tann av. Jeg kan fortsatt trene meg opp til å bli bedre til tross for at jeg blir eldre, sier en entusiastisk 44-åring.

Louise bruker pulsklokka til å følge med på farten og antall kilometer, men måler aldri puls. Louise liker best å kjenne på kroppen hvilken intensitet hun løper på.

Hun bruker aldri energigel, men sverger til sjokolade, vingummi og vanlig mat. Som vanlig mat kan alt uteom kjøtt regnes med. Louise har vært vegetarianer siden hun var 16 år.

– Det startet samtidig med løpingen. Da jeg begynte å løpe, sluttet jeg å spise kjøtt. Jeg spiser egg, ost og fisk og drikker melk, men spiser ikke kjøtt, sier hun.

Yndlingsretten er risengrynsgrøt. Det er det aller beste hun kan få.

Styrke regelmessig

Tidligere trente Louise kun løping. Etter tretthetsbruddet har hun fått mer fokus på styrketrening og trener nå styrke for hele kroppen tre ganger i uka.

– Jeg kjenner at jeg har mye igjen for dette. Det gjør at jeg tåler løpingen bedre. I tillegg går jeg en del i fjellet, jeg går langrenn, driver med seiling og går mange turer med hundene, sier hun.

Alt i alt kjenner Louise at hun har kommet styrket gjennom skadeperioden og er nå klar for en ny tid som en mer allsidig utgave av seg selv.

Litt mer om Louise Skak

Alder: 44 år
Yrke: Salgssjef innen maritimt utstyr
Sivilstatus: Kjæreste
Idrett: Langdistanseløping
Meritter: Vunnet Fjordkraft Maraton i Bergen, vunnet Torshavn Maraton på Færøyane og vunnet Hadsel Maraton 4 ut av 5 ganger hun har startet.
Perser: 10 km: 38.23, maraton: 3.01.48, 50 km: 3.46.37 (Bislett), 6-timer: 73,2 km

En typisk treningsuke for Louise Skak

Mandag: 5 km rolig (morgen), 6 km + styrke (kveld)
Tirsdag: 4,2 km rolig (morgen), 12,2 km + styrke (kveld)
Onsdag: 4 km rolig (morgen), 10 km fartsøkt (på 41.31) (kveld)
Torsdag: 3 km (morgen), intervaller: 10 x 2 min (4.15-, 4.10- og 4.05-fart) + transportløping (kveld)
Fredag: 5 km + styrke
Lørdag: Halvmaraton som konkurranse (B mål) på tiden 1.38
Søndag: Fri