Amsterdam er, sammen med København, en av byene i verden der sykkelen blir flittigst brukt som transportmiddel. Det skal visstnok være 881.000 sykler i Amsterdam. Byen har 850.000 innbyggere. Det er altså flere sykler enn innbyggere i den nederlandske kanalbyen. Med over 400 km sykkelstier, og det faktum at motbakker er ikke-eksisterende, er sykkelen en raskt og enkelt måte å komme seg fram på.
Syklistene er prioritert
Over 80 prosent av befolkningen sykler minst en gang i uka. 58 prosent sykler daglig. Da jeg var i Amsterdam, var jeg aldri redd for å bli kjørt ned av en bil. Syklistene må man imidlertid være oppmerksom på. De har forkjørsrett. Det oppleves i alle fall slik. På hverdagene består ikke morgen- og ettermiddagsrushet av biler, men av syklister. Trafikken er tett på sykkelstiene. Har du tid, så sette deg ned på en benk. Det er et ganske fascinerende skue der syklistene farer i full fart forbi. Gjerne mens de snakker i mobiltelefonen, sender meldinger (eller sjekker facebook?). Stiletthæler, kjole eller dress er ingen hindring. Hjelm er derimot en sjeldenhet.
Sykler, trange gater og kanaler. Mer typisk Amsterdam blir det ikke.
Havnet i kanalen
Amsterdam er tilrettelagt for syklister, men ganske upraktisk for biler. Byen med de trange gatene og mange kanalene ble i sin tid ikke laget for biltrafikk. I alle fall ikke dagens biltrafikk. Parkeringsplassene er få, og de få plassene som finnes har høy timesavgift. Parkering langs kanalene kan dessuten fort bli en ekstra dyr fornøyelse. I perioder var det fem biler i uka som havnet i kanalen når føreren skulle sette sine ferdigheter med lukeparkering på prøve. Sannsynligvis var det ikke alt som var rent uhell, men snarer e forsikringssvindel. I alle fall fant forsikringsselskapene ut at det var lønnsomt for dem å påkoste byen stolper langs kanalene for å forhindre det store antallet utforkjøringer.
Nøkler, lommebøker og mobiltelefoner er derimot fremdeles gode bidragsytere når det gjelder å fylle opp i kanalene.
Men med så mange sykler, så er det ikke alltid like enkelt å få parkert dem heller. Ved de fleste stolper og gjerder står det sykler lenket fast med kjetting og sykkellås mens eieren er ute i andre ærend. Syklene står i flere «lag» utenpå hverandre. I de mest trafikkerte områdene (trafikkert med sykkel, selvfølgelig), slik som ved Sentralstasjonen, er det svære parkeringshus - over flere etasjer - kun for sykler.
I Amsterdam finnes det svære parkeringshus kun for sykler.
Oppveier hverandre?
Mye sykling og lite biltrafikk er selvfølgelig svært positivt for luftkvaliteten. Det er lite forurensning. Når sykling blir en hverdagsaktivitet for størstedelen av befolkningen, vil nok også det virke positivt inn på helsa.
Så kan vi dermed anta at innbyggerne i Amsterdam er sunnere og i bedre form enn innbyggerne i en annen tilsvarende by – som for eksempel Oslo? Usikkert. Det er mange faktorer som spiller inn. Det er klart at hverdagsaktivitet med sykling vil være mer positivt enn å kjøre bil til jobb. Selv om man ikke sykler seg svett og andpusten, får man i alle fall bevegd seg mer enn om man sitter i et bilsete eller på t-banen. Men hva slags livsstil man ellers har, vil nok være svært utslagsgivende. Og der er ikke nødvendigvis Amsterdam noe forbilde. I suvenirbutikker selges hasjkaker, te og sjokolade med cannabis. I kjøleskapet i kiosken på hjørnet står «energidrikk» med cannabis side om side med cola og Red Bull. Selv er jeg i utgangspunktet skeptisk nok til de to sistnevnte. Kanskje er den daglige syklingen knapt nok med på å veie opp for de negative effektene av alt det helsenedbrytende som selges i butikkene?
