Minneord om Bent Natvig: Maratonmesteren som var på topp på flere livsområde

I Kondis-sammenheng huskes Bent Natvig spesielt som den landeveisløperen på 1970-tallet tok flest NM-medaljer med 8 på maraton, 7 i NM 25 km landeveisløp pluss en i 20 km terrengløp. Det ble gull på maraton i 1970 og gull i landeveisløp i 1974. Totalt står Bent Natvik med to gull-, seks sølv- og åtte bronsemedaljer fordelt på samtlige år mellom 1970 og 1979, dvs. fra han var 24 til 33 år.

Han deltok også i mange baneløp med 14.17,8 som pers på 5000 m (1975) og 29.28,1 på 10.000 m (1978). Hans løperkarriere var på ingen måte slutt i 1979. Persen på maraton med 2.17.02 satte han i 1985 som 38-åring i London Marathon. Året etter løp han 10.000 m på 30.41 mens han i 1987 vant veteranklassen i London med 2.21.33 og løp NM halvmaraton på 1.07.20.

Professor og fredsaktivist

Bent Natvig var Oslo-gutt og løp i hovedsak for Oslo-Studentene og Kamp/Vestheim. Han var både som student og i sitt yrkesliv stort sett knyttet til Universitetet i Oslo. Selv om han var en av landets beste løpere i nesten 20 år, så er det i første rekke hans vitenskapelige karriere som vil bli stående igjen i historiebøkene. Han ble i 1980 utnevnt som landets første professor i matematisk statistikk og var også dekan ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet og hadde en rekke sentrale styreverv ved forskningsinstitusjoner.

Han var også sterkt engasjert av fredsarbeid og spesielt når det gjelder atomnedrustning. Han var leder av Pugwash-bevegelsen i Norge og satt i styringsgruppen for den internasjonale kampanjen for avskaffelse av atomvåpen (ICAN). Begge organisasjonene mottok Nobels fredspris (i 1995 og 2017).

Bindeledd til Friidrettsforbundet

Bent Natvig var i mange år medlem av Den norske maratonklubb (Kondis) og bidro på mange vis til utviklingen av langdistanseløping i Norge - og da maraton og landeveisløping spesielt. Han startet sin karriere som løper i en periode hvor interessen for banefriidrett var stor, mens løping utenfor bane var et lite stebarn.

Joggebølgen med gateløpene kom først helt på slutten av 1970-tallet, så i årene før var det relativt få som deltok i landeveisløp. I 1974 hadde Norge fire baneløpere som løp 5000 m på mellom 13.20 og 13.27 mens verdensrekorden bare var noen få sekunder bedre med 13.13. Kun åtte løpere i verden hadde noen gang løpt fortere på 5000 m enn Knut Kvalheims 13.20.54 i 1974. Friidrettsforbundets fokus var naturlig nok på disse toppløperne.

Det kom invitasjoner til Friidrettsforbundet om å stille løpere i internasjonale maratonløp, som den gang var kun for eliteløpere. Disse puttet «forbundet» i beste fall i en skuff selv om vi hadde løpere som var mer enn gode nok til å hevde seg. Dette skapte naturlig nok irritasjon og ble en fanesak for Maratonklubben (Kondis).

I 1977 ble Bent Natvig valgt inn i Friidrettsforbundets styre som de aktives representant og satt der til 1981. Det var i en periode hvor maraton gikk fra å være stebarn innen norsk friidrett til å bli et ektefødt barn. Dermed kom en 10-årsperiode hvor Norge hadde flere av verdens beste maratonløpere med Grete Waitz i spissen. Sammen med Henning Høgheim og Stener Speilberg var Bent Natvig viktig i denne snuoperasjonen.   
 

Fra et intervju Kondis hadde med Bent Natvig i 2004, da han var 58 år:

– Hvordan trente du for å oppnå så gode tider?
– Det skulle et jordskjelv til for at jeg trente to ganger om dagen, men det skulle også et like stort jordskjelv til for at jeg ikke skulle trene. Jeg løp jevnt 160 km i uka med to kvalitetsøkter på bane. Det kunne være 10 x 1000 m og 10 x 400 m. Om vinteren hadde jeg en langtur på 35 km om lørdagene.

Inspirert av Lars Hermansen drev jeg også 15/15 trening (15 sekunder rask løping/15 sekunder rolig løping). Ei økt bestod av 2 x 20 minutt med slike 15-sekundere. Det gav høy gjennomsnittsfart og en fin blanding av hurtighet og kondisjon.

– Hva er ditt beste råd til de som ønsker å bli god på lange distanser i dag?
– I tillegg til å løpe mye tror jeg det er viktig at en løper i omgivelser som er hyggelige. Kan en løpe i marka, så er det en stor fordel opplevelsesmessig. Kvalitetsøktene tror jeg derimot med fordel kan løpes på bane. Et siste råd er å konkurrere jevnlig. Da får en testet hvordan en ligger an og en har mulighet til å justere opplegget.
 

Bent Natvigs personlige rekorder: