Kilde: Trønder-Avisa 1/8-02
 
Av Øystein Nygård  
 
Før den kommende sesongen har Brørs blitt satt ut av årets landslagstropp, det betyr intet stipend, ingen samlinger og mindre hjelp fra støtteapparatet. For en nygift familiefar med en tre måneder gammel gutt, skulle man tro at det betydde krise. Imidlertid tar Brørs degraderingen til regionslaget med knusende ro.
 
- Det verste er at jeg går glipp av samlingene der jeg får muligheten til å teste meg mot de andre.
 
Økonomisk betyr det at jeg går glipp av et stipend på mellom 50 og 100 000 kroner, sier Brørs.
 
Med kone og barn gående hjemme skulle det med andre ord vært dommedagstemning hos familien Brørs, men den gang ei.
 
- Trene må jeg gjøre uansett, så jeg klarer meg uten samlingene. Pengene er det heller ingen krise med, kona får svangersskapspermisjon, og lån har vi ikke. Det eneste som skjer er at jeg ikke klarer å legge noe til side. Utstyrsmessig har jeg gode avtaler, så det blir ikke noe problem, sier han.
 
For tida hjelper Brørs til hjemme på gården hos foreldrene i Beitstad. Dit drar han tidlig om morgenen og kommer hjem sent på kvelden. Men lange dager med silolegging og kumelking er vel ikke det man normalt forbinder med optimale sesongforbredelser?
 
- Nei, det er kanskje ikke det,, men jeg får god trening på denne måten også. Det er tungt å legge silo i flere timer. Fin avveksling er det også. Det eneste som er synd er at jeg går før de hjemme.
 
I så måte er kanskje utelukkelsen fra forbundslaget i langrenn positivt. For uten samlinger og mindre verdenscuprenn, får 29-åringen bedre tid til å være sammen med kona Tone og sønnen.
 
- Ja, det gjør jeg nok. Så savnet etter familien blir nok ikke noe problem kommende sesong i hvertfall. Faktisk er det mange år siden jeg har vært så mye hjemme en sommer som i år, sier Brørs.
 
Den som nå tror at det er en resignert langrennsløper som jobber hjemme på Solberg gård, tar imidlertid skammelig feil.
 
- Jeg har på langt nær gitt meg. Som 29-åring er jeg i den rette alderen for en skiløper, og føler jeg har mye å gi, sier Brørs. Skal han få delta i verdenscupen i år, må det skje gjennom kvalifisering fra norgescupen.
 
- Det første norgescuprennet går i månedskiftet november/desember, og mye avgjøres da. Mislykkes jeg der, blir det ikke mange sprintrenn jeg får delta i. Med andre ord kan kona risikere å se meg mer enn beregna, sier Børs galgenhumoristisk.
 
Vrakinga fra forbundslaget aksepterte han uten problemer.
- Når troppen skulle minskes, skjønte jeg i hvor det bar. Ettersom de fem sprinterne som er på landslaget nå, presterte bedre enn meg, har jeg ingen problemer med at de ble tatt ut, sier Steinkjer-løperen. Hevnlysten er han heller ikke.
 
- Går jeg rundt og sier at jeg skal vise dem hva jeg er god for, psyker jeg ut meg sjøl like mye som de andre. Da er det bedre å være ydmyk, sier Brørs. Framover kommer han til å satse mer og mer på sprintkarrieren.
 
- Det er der jeg har muligheten til å hevde meg, og det er der jeg kommer til å satse. Noe annet ville vært idiotisk, sier Brørs.