Hva motiverte deg til å slutte å trene?

Artikkelen har stått på trykk i Kondis nr. 2 - 2021

Året skulle bringe med seg nye rekorder under tradisjonelle løp. Nye konkurranser skulle bringe oss til nye steder, og når endelig varmen kom, skulle vi nyte det å trene ute frem mot høstens mange spennende utfordringer og målsetninger.

Målstreken som ble borte

Men så forsvant den målstreken som vi så mange ganger hadde visualisert at vi skulle krysse med et stort smil og armene høyt hevet - inn i en fremtid som verken har forutsigbarhet eller best før dato. Fremdeles vet vi ikke hva vi kan sikte imot.

Så hvorfor i alle dager skal jeg knyte på meg joggeskoene og slite meg ut – uten mål og mening? Det som for vel et år siden var en strukturert treningsplan med definerte målstreker i inn- og utland, er erstattet med usikkerhet og en avtagende motivasjon.

Joggeskam

Noen reduserte eller sluttet å trene, mens andre begynte å trene. For når det sto på som verst, og vi var henvist til våre hjemmekontor, var det for mange en super mulighet til å kunne trene midt på dagen. Overalt dukket det frem nye joggesko, og vi fikk til og med noe som het for «joggeskam» (betydning: skam påført joggere av engstelige turgåere som er redd for å bli smittet). Et slag for folkehelsen for folk flest, mens de mer etablerte mosjonistene som hadde trent mot et konkret mål, kanskje ikke så poenget lenger.

Jeg har derfor en forståelse for avtagende motivasjon. Eller at enkelte velger å prioritere annerledes. Motivasjonen blir ikke nødvendigvis borte over natten, men gradvis utfordres selvdisiplinen vår med andre fristelser og prioriteringer. Og vi forsvarer våre nye valg ved å utfordre hva motivasjonen vår egentlig var for å drive med denne heseblesingen.

Det vi har fokus på, får vi mer av. Så forståelig nok justerer mange aktivitetsnivået på en aktivitet når de oppdager nye interesser i en annen aktivitet. Har du startet med å gjøre noe nytt eller mer av en annen aktivitet siden mars i fjor?

Belønning og straff

Det er to drivkrefter som styrer våre valg; belønning og straff (eller frykt). Når du tar et valg om å vaske huset på fredag før den andre kommer hjem fra jobb, er det for å slippe å få «kjeft», eller for å få ros for innsatsen. Resultatet i begge tilfeller er et rent hus, men motivasjonen for å komme dit er forskjellig.

Da jeg trente til Ironman, må jeg innrømme at enkelte av mine treningsøkter var motiverte av frykt. Jeg tenkte at hvis jeg ikke gjennomførte dagens langtur, så ville smerten på konkurransedagen bli uutholdelig. Jeg prioriterte derfor å gjøre en innsats denne dagen, noe som ville gi meg mindre «straff» i fremtiden.

Det betydde ikke at alle harde økter var drevet av frykten for smerte. Tvert imot lærte jeg å like intervalløktene og kunne glede meg til en skikkelig hard økt. Alt har med dagsform å gjøre. Sånn sett kunne det være mer straff å måtte gjennomføre en kort teknisk økt, når du egentlig hadde lyst på en lang rolig kosetur.

Utfordringen for mange i disse dager er at disse to drivkreftene blir gradvis redusert ettersom vi ikke får målt resultatet – det vil si konkurrert.

Hva motiverer meg?

Jeg motiveres av å kunne gjennomføre lange distanser og forbedre tider på distanser/løp jeg allerede har løpt. Jeg motiveres av å føle meg i god form og det å kunne nyte en lang løpetur med smilepuls. Og så vet jeg at for å nå disse målsetningene så kreves det en innsats som jeg kan klare å gjennomføre gjennom:

1. En treningsplan
2. At jeg prioriterer å holde planen
3. At jeg opplever mestring - innfrir delmålene mine
4. Og at jeg kan måle personlig fremgang.

Min beste trenings-coach heter Garmin Fenix 3 og er klokken som registrerer alle øktene mine. Her måler jeg både kvantitet (treningsmengde) og kvalitet (tider, utvikling). Jeg har blitt så avhengig av den at jeg muligens ville ha droppet treningsøkten om jeg hadde glemt klokken hjemme og ikke kunne ha logget økten.

Gode minner:Det å ha fine opplevelser å se tilbake på, kan styrke motivasjonen. Her jubler Per Morten Hjemgård etter å ha fullført VM «age group» i Lausanne i Sveits i 2019. (Foto: privat)

Kjent på mestring før

Omtrent samtidig med at alt stengte ned i mars i fjor, fikk jeg et utbrudd av urinsyregikt. Foten vokste og så ut som en rød ballong. Månedene frem til juni ga meg en sånn fot hele fire ganger. Når det er utbrudd, så kan jeg knapt gå, så trening var helt uaktuelt, i alle fall løping.

Da jeg endelig kom så smått i gang igjen i juli, så måtte jeg gå store deler av 5 km-runden. Da føltes det langt frem til å skulle løpe maraton igjen.

Likevel var det ikke vanskelig å motivere seg for de tunge øktene som var så langt unna det jeg hadde prestert tidligere - nettopp fordi jeg hadde opplevd mestring før. Jeg vet hvor deilig det kan være å føle seg i god form og legge ut på en 2-timers løpetur. Derfor vet jeg også hvilken innsats jeg må legge ned for å kunne høste senere.

Hvorfor motivasjonsmangel?

Hvorfor klarer ikke du å finne din motivasjon? Det kan jo være så enkelt at du ikke har vært bevisst på hva som faktisk driver deg. Det kan også være at du ikke følger en spesifikk plan slik at når det kommer en potensiell unnskyldning, så hopper du over en treningsøkt.

Videre opplever du at du ikke klarer å løpe den distansen du hadde planlagt. Fordi innsatsen ikke er dedikert, så går det ut over det den personlige utviklingen, og til slutt stopper du å trene. Du skal starte igjen senere når du er klar.

Hvordan finne motivasjon?

Den beste måten å finne sin egen motivasjon på, er å tegne fire bokser og fylle ut fordeler og ulemper med det «å trene» og det «å ikke trene». Når den er ferdig utfylt, kan du plukke ut det som er dine drivkrefter.

Hvis du er usikker, kan du også forsøke å rangere dem ved å gi dem en verdi fra 1 til 10 hvor 10 er viktigst. Så enkelt, eller så vanskelig, kan det være. Resultatet for deg er at du blir bevisst hvilke knapper du selv må trykke på for å gjøre innsatsen.

5 motivasjonstips

1. En sportsklokke - det blir din treningsdagbok.
2. Meld deg på et mosjonsløp - da har du en målstrek å jobbe mot.
3. Finn ut hva du liker med treningen - være bevisst motivasjonsknappene!
4. Tren tidlig på morgenen - da kan du leve på mestringsfølelsen resten av dagen.
5. Tren med smilepuls - smiler du, blir du glad!

Modell:Eksempelet i modellen tar utgangspunkt i artikkelforfatterens egen motivasjon. Modellen kan brukes på de fleste områder som krever en innsats.

Felles mål:Det å trene sammen med andre mot et felles mål kan utvilsomt gi motivasjonen et løft. Her nyter Per Morten og kona Stine Hjemgård godfølelsen etter å ha fullført Hvalertri i 2015. (Foto: privat)

Om artikkelforfatteren

Per Morten Hjemgård (52 år) er en ivrig triatlet som har fullført både Ironman- og kortere konkurranser. Han er medlem i Sportsklubben Rye der han er leder for triatlongruppa. Han er også arrangementsansvarlig for Oslo Triatlon og har ved flere anledninger skrevet om triatlonlivets gleder for Kondis.