Overraskende seier til den 22 år gamle Tour de France-debutanten Filippo Pozzato på dagens etappe.
CSC-laget kjører fortsatt meget offewnsivt.
Som vanlig fikk vi også i dag et tidlig brudd. Veteranene Erik Dekker og Marichal dro avgårde etter rundt tjue kilometer og holdt det gående til det var tre mil igjen. Akkurat i det løypa svingte sydover i Bretagne, begynte det å regne, og så plutselig ble det fart i feltet! Det var CSC-laget, med en gnistrende opplagt Kurt Asle Arvesen, som virkelig tro til. Hadde det ikke vært for regnet, hadde det nok luktet svidd gummi en stund...
Feltet ble delt i to, og mens Tor Hushovd kom med i den første gruppa, var ikke O'Grady der. Dessverre var heller ikke Tors lagkaptein, Christophe Moreau, med, og dermed kjørte resten av Crédit Agricole-laget det remmer og tøy holdt for å kjøre ham opp igjen. Og i og med at det store tetfeltet roet litt ned, greide gruppa med Moreau - og O'Grady - å komme tilbake.
Jacob Piil prøver seg nok en gang!
Med ikke altfor mange kilometer igjen stakk fire mann, Jacob Piil, Jose Garcia Acosta, Jevgenij Ivanov og Fabian Cancellara. De skaffet seg raskt 30 sekunders ledelse, men det var alt de fikk. Trass i stor vilje, hadde de vel egentlig ikke en sjanse mot et helt felt som kjører sammen? De fleste regnet vel nå med nok en massespurt, men verdensmesteren fra 1997, Laurent Brochard, ville noe ganske annet. Med bare tre kilometer til mål satte han inn et voldsomt rykk,og fikk noen meter. Men Paolo Bettini, Francisco Mancebo, Sébastien Hinault, Filippo Pozzato, Iker Flores og Michele Scarponi greide å henge seg på, og disse sju holdt så stor fart at de ikke ble tatt igjen av det jagende hovedfeltet.
Er en ny spurtstjerne født?
Brochard hadde nok overvurdert sine krefter, og inn mot oppløpet var de bare tre mann:
Mancebo, Flores og Pozzato, den 22 år gamle debutanten fra Fassa Bortolo. Den unge italineren viste seg som en virkelig sprinter; han var iskald og lot Mancebo ha føringen helt til det var bare 250 meter igjen. Da tro han til og kjørte over mållinjen to-tre sykkellengder foran Flores, mens Mancebo måtte nøye seg med tredjeplassen. Men han var likevel meget fornøyd, ettersom han faktisk tok noen sekunder på resten av sammenlagtrytterne.
I hovedfeltet var Tor Hushovd helt suveren; verken O'Grady, McEwen, Hondo, Zabel eller Boonen hadde en sjanse til å følge ham. Dette viser at Tor er i stand til å slå absolutt hvem som helst på en god dag. Arvesen rullet også i dag inn sammen med hovedfeltet, og ligger fortsatt blant de 25 beste sammenlagt.
Thomas Voeckler kjører fortsatt i den gule trøya, mens Tor tok inn poeng på sine argeste konkurrenter i kampen om den grønne trøya.
I morgen blir det nye muligheter!
Tour de France er noe mer enn bare kamp om trøyer!
På dagens etappe fikk vi nok et eksempel på at Tour de France handler om mye mer enn bare sekunder, minutter, spurtpriser og velt. Etter omkring 100 km stakk plutselig Frederic Guesdon fra hovedfeltet, og ingen fulgte ham. Forklaringen fikk vi ganske fort. Feltet var på vei inn i hjembyen til Guesdon, og han ble selvsagt møtt med enorm begeistring da han kom alene. Så fikk han øye på kone og barn, stoppet opp og tok seg tid til en liten prat og en klem, før han satte seg på sykkelen igjen og tråkket rolig videre, mens han vinket til venner og bekjente. Det er slike små episoder som er med på å gjøre Tour de France så sjarmerende: Alt er ikke bare alvor, selv i verdens tøffeste etapperitt. Å se slike ting varmer en gammel sykkelentusiasts hjerte!
Som vanlig fikk vi også i dag et tidlig brudd. Veteranene Erik Dekker og Marichal dro avgårde etter rundt tjue kilometer og holdt det gående til det var tre mil igjen. Akkurat i det løypa svingte sydover i Bretagne, begynte det å regne, og så plutselig ble det fart i feltet! Det var CSC-laget, med en gnistrende opplagt Kurt Asle Arvesen, som virkelig tro til. Hadde det ikke vært for regnet, hadde det nok luktet svidd gummi en stund...
Feltet ble delt i to, og mens Tor Hushovd kom med i den første gruppa, var ikke O'Grady der. Dessverre var heller ikke Tors lagkaptein, Christophe Moreau, med, og dermed kjørte resten av Crédit Agricole-laget det remmer og tøy holdt for å kjøre ham opp igjen. Og i og med at det store tetfeltet roet litt ned, greide gruppa med Moreau - og O'Grady - å komme tilbake.
Jacob Piil prøver seg nok en gang!
Med ikke altfor mange kilometer igjen stakk fire mann, Jacob Piil, Jose Garcia Acosta, Jevgenij Ivanov og Fabian Cancellara. De skaffet seg raskt 30 sekunders ledelse, men det var alt de fikk. Trass i stor vilje, hadde de vel egentlig ikke en sjanse mot et helt felt som kjører sammen? De fleste regnet vel nå med nok en massespurt, men verdensmesteren fra 1997, Laurent Brochard, ville noe ganske annet. Med bare tre kilometer til mål satte han inn et voldsomt rykk,og fikk noen meter. Men Paolo Bettini, Francisco Mancebo, Sébastien Hinault, Filippo Pozzato, Iker Flores og Michele Scarponi greide å henge seg på, og disse sju holdt så stor fart at de ikke ble tatt igjen av det jagende hovedfeltet.
Er en ny spurtstjerne født?
Brochard hadde nok overvurdert sine krefter, og inn mot oppløpet var de bare tre mann:
Mancebo, Flores og Pozzato, den 22 år gamle debutanten fra Fassa Bortolo. Den unge italineren viste seg som en virkelig sprinter; han var iskald og lot Mancebo ha føringen helt til det var bare 250 meter igjen. Da tro han til og kjørte over mållinjen to-tre sykkellengder foran Flores, mens Mancebo måtte nøye seg med tredjeplassen. Men han var likevel meget fornøyd, ettersom han faktisk tok noen sekunder på resten av sammenlagtrytterne.
I hovedfeltet var Tor Hushovd helt suveren; verken O'Grady, McEwen, Hondo, Zabel eller Boonen hadde en sjanse til å følge ham. Dette viser at Tor er i stand til å slå absolutt hvem som helst på en god dag. Arvesen rullet også i dag inn sammen med hovedfeltet, og ligger fortsatt blant de 25 beste sammenlagt.
Thomas Voeckler kjører fortsatt i den gule trøya, mens Tor tok inn poeng på sine argeste konkurrenter i kampen om den grønne trøya.
I morgen blir det nye muligheter!
Tour de France er noe mer enn bare kamp om trøyer!
På dagens etappe fikk vi nok et eksempel på at Tour de France handler om mye mer enn bare sekunder, minutter, spurtpriser og velt. Etter omkring 100 km stakk plutselig Frederic Guesdon fra hovedfeltet, og ingen fulgte ham. Forklaringen fikk vi ganske fort. Feltet var på vei inn i hjembyen til Guesdon, og han ble selvsagt møtt med enorm begeistring da han kom alene. Så fikk han øye på kone og barn, stoppet opp og tok seg tid til en liten prat og en klem, før han satte seg på sykkelen igjen og tråkket rolig videre, mens han vinket til venner og bekjente. Det er slike små episoder som er med på å gjøre Tour de France så sjarmerende: Alt er ikke bare alvor, selv i verdens tøffeste etapperitt. Å se slike ting varmer en gammel sykkelentusiasts hjerte!
Siste medlemssaker
Annonse