Veien til "helvete" er belagt med brostein.
Dette sagnomsuste rittet, som rytterne både elsker og hater, har en prestisje som ingen andre ritt. For mange av verdens beste proffsyklister er det å vinne på velodromen i Roubaix jevngodt med å bli verdensmester, ja, for noen er det faktisk enda større!
Rittet startet så langt tilbake som i 1896, og er dermed et av de eldste sykkelrittene i verden, det er vel bare Paris-Bruxelles og Liége-Bastogne-Liége som er eldre.
Fram til 1909 ble rittet kjørt med pace i form av biler, motorsykler eller sykler, men fra året etter ble det kjørt som et vanlig sykkelritt.
Paris-Roubaix er kanskje mest kjent, eller beryktet, for de mange strekningene med til dels dårlig brostein. Men det er nettopp disse brosteinstrekningene som har gitt rittet sitt særpreg og sin mytiske sjarm. Hvor mange ryttere har ikke opp gjennom årene fått sine seiersdrømmer knust på brosteinene, når de har havnet i grøfta og måttet se sine argeste konkurrenter dra av gårde? Og når værgudene har funnet det for godt har de latt regnet pøse ned, slik at de fra før av vriene brosteinspartiene har blitt våte og glatte, og de smale veikantene på begge sider av brosteinene har blitt forvandlet til rene hengemyrer av gjørme og søle. For tilskuerne har det sikkert vært underholdende å se når de stakkars rytterne har kjempet seg gjennom søla, eller kravl
et på alle fire for å komme seg opp av den.
Utover i 1960-årene ble veinettet i Nordøst-Frankrike etter hvert forbedret, og mange strekninger med brostein ble asfaltert, til stor glede for alle bilister og vanlige sykkelturister.
Men ikke for arrangøren av Paris-Roubaix, som, sikkert med rette, fryktet at rittet ville miste sitt særpreg. I 1968 foreslo den lokale sykkelhelten Jean Stablinski – som ble verdensmester i 1962, men som aldri vant Paris-Roubaix – å legge om hele traséen, noe som ble gjort. Dermed fikk man totalt 57 km med brostein, inkludert den etter hveret så beryktede Arenbergskogen.
I årets ritt er Arenberg kuttet ut på grunn av helt nødvendige reparasjoner, ikke bare av brosteinene, men av hele veiunderlaget, som har sunket så mye at det stadig er overvann der.

Det begynte for lenge siden.
Paris-Roubaix ble startet av Theo Vienne og Maurice Perez, to velstående bedriftsherrer fra tekstilindustrien, året etter at de hadde fått bygd en velodrom i byen for at fabrikkarbeiderne skulle få et tilbud om litt underholdning i en ellers trist hverdag. Opprinnelig var det tenkt som et oppvarmingsritt for Bordeaux-Paris, men ganske snart skulle det vise seg at rittet kunne stå på egne bein.
Rittet har alltid gått i april, ofte i eller i nærheten av påsken. Det kalles derfor også ”La Pascale”.

Et ritt også for outsiderne.
Det første rittet i 1896 ble vunnet av tyskeren Josef Fischer, til enorm skuffelse for franskmennene, som hadde håpet at deres egen favoritt, Maurice Garin – som vant det første Tour de France i 1903 – skulle ta hjem seieren. Men dette er faktisk den eneste seier tyskerne har fått i rittet. Fischer mottok 1000 francs i seierspris, eller syv ganger månedslønna til en gruvearbeider på den tiden. I dag er det ganske andre summer som er ute og går.
En fascinerende ting med rittet er at også såkalte outsidere kan slå til og vinne en gang i mellom, som for eksempel i 1997, da Frederic Guesdon tok førsteplassen, til stor glede og overraskelse for både seg selv og andre. På lista over seierherrer i Paris-Roubaix finner vi ellers mange som har vunnet VM, Tour de France og Giro d’Italia. En interessant sak er at den siste Tour de France-vinneren som vant Paris-Roubaix er Bernhard Hinault. Han uttalte åpent at han syntes hele rittet var noe stort tull og det reneste lotteriet, og han ville lenge ikke delta. Men til slutt fant han ut at han gjerne ville ha dette trofeet også, og stilte opp og vant i 1981.

Legendene.
Blant sykkelsportens legender som har vunnet Paris-Roubaix, kan nevnes Octave Lapize, som
vant tre år på rad (1909, 1910 og 1911), en bedrift bare Francesco Moser har gjort etter ham (1978, 1979, 1980). Ellers har Gaston Rebry, Rik van Steenbergen, Rik van Looy, Eddy Merckx og Johan Museeuw, alle belgiere, vunnet tre ganger. Flest seire har Roger de Vlaeminck, med fire. Totalt var han ni ganger på pallen. Den eldste vinneren er Gilbert Duclos-Lassalle, som var nesten 39 år da han vant for andre gang i 1993. Flest fullførte Paris-Roubaix har Raymond Impanis, med 16 ganger. Hans eneste seier kom i 1954.
Franske ryttere har vunnet hele 30 ganger, men har likevel langt igjen til sine belgiske kolleger, som står bokført med 47 seire. Peter Post fra Nederland holdt en gjennomsnittsfart på formidable 45.129 km i timen da han vant i 1964. 40 år seinere har ingen ennå syklet raskere. (Dette har selvsagt å gjøre med at det var færre brosteinstrekninger på sekstitallet enn det er i dag).

Kan Thor få hjelp av værgudene til å vinne?
Søndagens ritt er helt åpent, men det er faktisk mange som tror at det kan bli nordisk seier, enten ved fjorårsvinneren Magnus Bäckstedt, som liker seg godt på brostein, eller vedThor Hushovd, som har vist meget god form i vårsesongen. Men det mangler ikke på kandidater til førsteplassen, og Boonen, Cancellara, van Petegem, O’Grady, Nazon, Casper, Cooke, Hoste, og ikke å forglemme Zabel, er alle i stand til å vinne på en god dag.
Værmeldingene ser imidlertid ut til å favorisere Hushovd og Bäckstedt: det er meldt regn og surt vær, noe i alle fall Hushovd ikke vil ha noe imot. Vi får krysse fingrene og håpe at Thor kommer seg velberget over all brosteinen og er med helt inn på velodromen i Roubaix….

TV 2 sender 12.30 - 16.30