Ronde van Vlaanderen: Fortjent seier til Alessandro Ballan
Klassikeren det er vanskelig å vinne.
Flandern Rundt er et av de store klassiske endagsrittene, og åpenbart et av dem som er vanskeligst å vinne. Kun tre ryttere har så langt i rittets historie - det første fant sted i 1913 - vunnet tre ganger: Achiel Buysse i 1940, 1941 og 1943, Fiorenzi Magni i 1949, 1950 og 1951, og Johan Museeuw i 1993, 1995 og 1998. Sykkelfantomet Eddy Merckx måtte nøye seg med to seire, mens Tour de France-legender som Jacques Anquetil, Bernard Hinault, Miguel Indurain og Lance Armstrong aldri har vunnet der. Den eneste av de rytterne som har dominert i Tour de France, og som har vunnet Flandern Rundt, er Louison Bobet. Han vant her i 1955.
Den største favoritten i år var uten tvil Tom Boonen, som vant både i 2005 og i fjor.
Ballan rykket til rett tid og på rett sted.
Etter at en utbrytergruppe på 7 mann hadde vært i teten i over 200 km, ble kjørt inn i en av de siste av de atten stigningene i rittet, tro storfavoritten Tom Boonen til i begynnelsen av den beryktede og fryktede Kapelmuur, og det var nok mange som trodde at han der ville avgjøre hele rittet. Men italieneren Alessandro Ballan tok opp jakten, og da Boonen stivnet et stykke opp i bakken, overtok Ballan føringen, og nærmest parkerte belgieren. Men en annen belgier, Leif Hoste, ville være med på leken, og satte etter italieneren. Ballan så at Hoste kom, og ventet på ham. Dermed var det to meget kjøresterke ryttere i teten, og de samarbeidet svært godt. De fikk raskt i overkant av 20 sekunder. I gruppa bak var det ingen som var villig til å "ofre" seg for å kjøre inn de to utbryterne, og forspranget holdt seg nokså konstant i flere kilometer.
Kroon og Vaitkus tok opp jakten.
Men så rykket nederelandske Karsten Kroon, og han fikk følge av litauren Vaitkus. De to samarbeidet også bra, og tok inn sekund for sekund på Hoste og Ballan. Det samme gjorde faktisk også gruppa bak. Ville de to lederne holde helt inn, eller ville blodslitet deres være bortkastet?
Knallhardt oppgjør i innspurten.
Leif Hoste, som hadde ligget på hjulet til Ballan i vel halvannen kilometer, startet spurten. Han raste forbi italieneren og så ut til å gå mot en klar seier. Men med vel 100 meter igjen begynte han å stivne, og med en siste kraftanstrengelse kjempet Ballan seg opp på siden og forbi ham, og krysset mållinjen en halv sykkellengde foran. Dermed tok han sin første virkelig store internasjonale seier. Det var en meget skuffet Leif Hoste som nok en gang måtte se seg slått i spurten. Dette var tredje gang siden 2004 at han ble nr. 2. Tredjeplassen tok Luca Paolini, som kom sterkt tilbake etter et fall som kostet ham verdifulle sekunder. Videre fulgte Kroon, Gusev. Vaitkus, Nuyens og Muravjev. Verken
Boonen eller lagkameraten Bettini kom blant de ti beste; en stor nedtur for Qiucksteplaget.
Flandern Rundt er et av de store klassiske endagsrittene, og åpenbart et av dem som er vanskeligst å vinne. Kun tre ryttere har så langt i rittets historie - det første fant sted i 1913 - vunnet tre ganger: Achiel Buysse i 1940, 1941 og 1943, Fiorenzi Magni i 1949, 1950 og 1951, og Johan Museeuw i 1993, 1995 og 1998. Sykkelfantomet Eddy Merckx måtte nøye seg med to seire, mens Tour de France-legender som Jacques Anquetil, Bernard Hinault, Miguel Indurain og Lance Armstrong aldri har vunnet der. Den eneste av de rytterne som har dominert i Tour de France, og som har vunnet Flandern Rundt, er Louison Bobet. Han vant her i 1955.
Den største favoritten i år var uten tvil Tom Boonen, som vant både i 2005 og i fjor.
Ballan rykket til rett tid og på rett sted.
Etter at en utbrytergruppe på 7 mann hadde vært i teten i over 200 km, ble kjørt inn i en av de siste av de atten stigningene i rittet, tro storfavoritten Tom Boonen til i begynnelsen av den beryktede og fryktede Kapelmuur, og det var nok mange som trodde at han der ville avgjøre hele rittet. Men italieneren Alessandro Ballan tok opp jakten, og da Boonen stivnet et stykke opp i bakken, overtok Ballan føringen, og nærmest parkerte belgieren. Men en annen belgier, Leif Hoste, ville være med på leken, og satte etter italieneren. Ballan så at Hoste kom, og ventet på ham. Dermed var det to meget kjøresterke ryttere i teten, og de samarbeidet svært godt. De fikk raskt i overkant av 20 sekunder. I gruppa bak var det ingen som var villig til å "ofre" seg for å kjøre inn de to utbryterne, og forspranget holdt seg nokså konstant i flere kilometer.
Kroon og Vaitkus tok opp jakten.
Men så rykket nederelandske Karsten Kroon, og han fikk følge av litauren Vaitkus. De to samarbeidet også bra, og tok inn sekund for sekund på Hoste og Ballan. Det samme gjorde faktisk også gruppa bak. Ville de to lederne holde helt inn, eller ville blodslitet deres være bortkastet?
Knallhardt oppgjør i innspurten.
Leif Hoste, som hadde ligget på hjulet til Ballan i vel halvannen kilometer, startet spurten. Han raste forbi italieneren og så ut til å gå mot en klar seier. Men med vel 100 meter igjen begynte han å stivne, og med en siste kraftanstrengelse kjempet Ballan seg opp på siden og forbi ham, og krysset mållinjen en halv sykkellengde foran. Dermed tok han sin første virkelig store internasjonale seier. Det var en meget skuffet Leif Hoste som nok en gang måtte se seg slått i spurten. Dette var tredje gang siden 2004 at han ble nr. 2. Tredjeplassen tok Luca Paolini, som kom sterkt tilbake etter et fall som kostet ham verdifulle sekunder. Videre fulgte Kroon, Gusev. Vaitkus, Nuyens og Muravjev. Verken
Boonen eller lagkameraten Bettini kom blant de ti beste; en stor nedtur for Qiucksteplaget.
Siste medlemssaker
Annonse