- Det var beintøft, gjørmete og en rekke endeløse bakker. Noe av det tøffere jeg har vært med på, men samtidig helt fantastisk, oppsummerer hovedpersonen selv. Det ble en meget solid andreplass på en like solid tid - I overkant av 27 timer.
I skrivende stund sitter han på Schipol flyplass i Nederland. Om en snau time går han ombord i flyet som skal frakte ham den siste biten hjem. Etter løpet gikk ferden til Sao Paulo, hvor han tilbragte en natt før han satte seg på flyet fra Brasil.
Simen Holvik og et meget viktig crewmedlem - fartsholder Luciano Alves. (Foto: Privat)
Holvik forteller at løpet i Brasil er ekstremt rått og brutalt. Det har ingen hjelpestasjoner, og man ser ingen løpere underveis.
- Du kommer innom enkelte sjekkpunkter, men de er stort sett ubemannede. Det fungerer slik at man må ta et bilde av at man er der for å vise at man har vært innom. Du ser heller ikke noe publikum langs løypa, forteller han.
- Løpet er også svært lite kommersielt. Alle som deltar løper av sine helt egne grunner. De konkurrerer mot seg selv. Jeg har forøvrig aldri sett så mange tatoveringer på startstreken før. Det er mange folk med mye "levd liv", sier Holvik.
I Brazil135 forventer man ikke et engasjert publikum langs løypa. Her er man stort sett ganske alene. (Foto: Privat)
Brazil 135 Utramarathon ledes av en Badwater-veteran ved navn Comandante Mario Lacerda. Løpet er et ikonisk invitasjonsløp og er ekstremt viktig for ultraløpermiljøet i Latin-Amerika. Som nevnt i forhåndssaken vår i forkant av løpet, er Brazil 135 også en viktig kvalifiseringskonkurranse for Badwater.
Holvik har oppsummert deler av opplevelsen på sin Facebookside:
Mange steder måtte bilen snu da veien var ødelagt. Jeg måtte ta ta på løpevest og fylle opp. 25 kilometer før mål satt bilen fast i gjørme og måtta dras opp av en traktor. Jeg hadde løpt videre og merket ikke at de ikke kom. (Jeg så ikke mitt crew igjen før rett før mål). Ekstremt varmt. Og hadde ikke med noe drikke eller energi. Fant noen vannpytter der jeg fuktet hatten. Det kokte. Heldigvis så løp jeg plutselig forbi et hus der jeg fikk en flaske vann. Litt senere fant jeg en fontene. Og enda litt senere møtte jeg noen vandrere som delte litt vann. Tre kilometer før mål så jeg endelig en restaurant. De ga meg en flaske med iskaldt vann. Styrtet nesten hele og helte resten i nakken. Jeg var reddet.
(Foto: Privat)
Simens neste utfordring blir Espoo 24-timersløp i Helsinki, Finland. Der handler det om å klare 225 kilometer, slik at kravet til Spartathlon går i boks.
Hva tenker du om muligheten for å klare det?
- 24 timers er alltid utfordrende. Det er ikke bare å plukke inn 225 kilometer, svarer Holvik.
- Det må gå for at jeg skal få deltatt i Hellas. Men det blir ikke lengre enn 225 kilometer på det løpet, slår han kontant fast.
Mer informasjon
Brazil 135 hjemmeside
Simen Holvik på Facebook
Simen Holviks hjemmeside
