Individuelle forskjeller: Det er svært individuelt hvor mye klær en foretrekker å ha på under ulike temperaturer. Bildet over viser at mens noen foretrekker både lang tights, jakke, lue og hansker når temperaturen ligger rundt frysepunktet, er det andre som fortsatt løper i shorts og T-skjorte. Her fra Jessheim Vintermaraton 15. november 2015. Foto: Olav Engen/Kondis
Jeg er mer lik dem som løper med lue, hansker, lang tights og jakke når temperaturen nærmer seg frysepunktet. Jeg liker overhode ikke å fryse unødvendig. For ikke å bli for varm under trening, aksepterer jeg å fryse litt før økta starter, men du finner aldri meg i kort tights i november. Mine råd til bekledning nedenfor er basert på hva jeg har kommet fram til passer for meg, og Odd Gunnar Tveit i shorts på bildet over vil nok synes det blir i meste laget.
Netting innerst: Selv foretrekker jeg alltid å bruke en trøye med nettingstrikk innerst mot huden på vinterstid. Trøya til venstre er en Lady wool thermo light shirt fra Brynje. Denne har nettingstrikk på armer, mage og rygg og består av 80 % merionoull og 20 % polyamid. Dette er en utrolig god overdel å ha innerst mot huden på kalde dager. Foto: Brynje of Norway
Jeg har også to brynjer i 100 % polypropylene som jeg liker godt som det innerste laget ved kalde temperaturer. Disse fungerer godt til å gi et isolerende lag, og holder godt på varmen selv om de ikke er av ull. Jeg har hatt disse to brynjene i mange år. De er utrolig slitesterke og tåler vask på 60 grader. Ettersom jeg nettopp har anskaffet meg trøya på bildet til venstre, kan jeg ikke si noe om slitestyrken, men jeg kan skrive under på at den kjennes myk og lett å ha på. Den transporterer svette godt og gir et isolerende luftlag mellom huden og det neste klesplagget.
Ull: Utenpå nettingstrøya bør du ha en god ulltrøye. Selv har jeg skapet fullt av Active ullundertøy fra Devold (bildet). Dette er nå utgående og skal erstattes av Duo Active.
Foto: Devold
Selv bruker jeg også Active ullongs under løpetightsen. Jeg har ikke erfaring med bruk av nettinglongs på beina, men har en ullongs innerst mot huden og tightsen utenpå. Tightsen er gjerne en litt tykkere vintervariant enn den jeg bruker på sommerstid.
Jeg heller også mot ullstrømper på beina, og også ullvest om det blir under -5 grader. Blir det også under -15 bytter jeg ut ullvesten med en løst og grovt strikket ullgenser.
Ikke moteriktig, men varm: Det er lenge siden jeg var moteriktig på vinteren. En av mine første ulltrøyer var denne Devold-trøya kjøpt tidlig på 90-tallet, mens ullvesten fikk jeg i julegave fra ei tante på 80-tallet. Med brynje under og noe vindtett utenpå, holder jeg lett varmen på kalde dager. Foto: Marianne Røhme
Godt med piggsko: Piggsko er ikke noe en må ha, men noe som gjør løpeturen både tryggere og mer behagelig på vinterstid. Pigger, en god såle og en litt mer vindbestandig sko gir trivsel på treningsturen. Foto: Marianne Røhme
Beskytter: En god ansiktsmaske beskytter den nakne huden i ansiktet og holder også halsen og nakken varm. Det er små hull foran munnen som gjør den lett å puste i. Den varmer marginalt opp lufta du puster inn, men er god å ha ved temperatuerer under -10 kuldegrader. Foto: Marianne Røhme.
Erstatter ansiktsmaska: En god fleecehals vil kunne erstatte ansiktsmaska. Denne er litt tyngre å puste gjennom og den blir litt våtere på innsiden, men fungerer likevell godt i kulda. Foto: Marianne Røhme
Dette er min bekledning på riktig kalde vinterdager. Kanskje har du noen andre yndlingsplagg? Del dem gjerne med leserne ved å skrive dine tips inn i kommentarfeltet nedenfor.
Mine tips kan sammenfattes med luftlag innerst, ull og vindtett ytterst. Årsaken til at jeg foretrekker en løst og grovt strikket ullgenser istedenfor ullvest når det blir riktig kaldt er fordi den løse strikkingen gir et ekstra luftlag mellom kroppen din og ytterjakka. Dette fungerer mye bedre enn om du har et lag med fleece.
God tur!
