Etter å ha eksperimentert med ulike strategier i flere år, har Sondre Nordstad Moen funnet en balanse mellom trening og ernæring som gir de beste resultatene. Likevel understreker han at det ikke finnes en universell løsning - hver løper må finne fram til hva som passer best for seg.

Se intervjuet med Sondre Nordstad Moen

Fra friidrettsbanen til maraton

Nordstad Moen debuterte som maratonløper i november 2015, etter å ha konkurrert på friidrettsbanen i flere år. Overgangen kom etter en utfordrende periode med skader og manglende kvalifisering til verdensmesterskapet i friidrett.

- Jeg hadde ikke hatt en vellykket sesong på banen, og med mindre enn ett år til OL i Rio bestemte jeg meg for å gi maraton en sjanse, forteller han.

Selv om planen hans i utgangspunktet var å satse på maraton senere i karrieren, presset situasjonen fram en tidligere overgang. Hans første løp var ikke i en rask løype, men med få alternativer sent på året var valget enkelt. Erfaringene fra debuten la grunnlaget for videre satsing.

Fra 60 til 100 gram per time

Da Nordstad Moen begynte å løpe maraton var det generelt akseptert at løpere kunne innta maks 60 gram karbohydrater per time. Han holdt seg på dette nivået i starten, men har siden økt inntaket til rundt 100 gram per time.

- Utviklingen av produkter har gjort det lettere å få i seg mer karbohydrater uten mageproblemer, forteller han.

Utviklingen av sportsdrikker og geler med færre tilsetningsstoffer og bedre toleranse for magen har spilt en viktig rolle. Likevel mener han at det ikke bare handler om hvor mye karbohydrater man inntar, men også hvordan man bruker dem:

- Det viktigste er å finne ut hva som fungerer for deg. For noen er høyere doser bedre, mens andre kan prestere like bra med mindre.

Tren magen - ikke bare beina

En av Nordstad Moens viktigste strategier er å trene magen til å håndtere store mengder karbohydrater under lange økter.

- Jeg tar ofte inn mer karbohydrater på trening enn i konkurranse, sier han. 
- Dette hjelper kroppen til å tilpasse seg og unngå problemer når intensiteten er høy og løpet drar ut i tid.

Ved å innta opptil 110–120 gram karbohydrater per time under trening, har han lært kroppen sin å håndtere store mengder energi uten å oppleve mageproblemer. Dette er en strategi han anbefaler også for mosjonister:

- Alle kan ha nytte av å trene på å spise og drikke mens de løper. Det er en like viktig del av forberedelsene som selve løpingen.

- Maraton starter etter 35 kilometer

Nordstad Moen påpeker at det er stor forskjell mellom å løpe en halvmaraton og en full maraton. Han trekker fram Karoline Bjerkeli Grøvdal som et eksempel. Hun har nylig startet sin satsing på maraton etter mange års suksess på kortere distanser.

- Hun har allerede gjort det bra på halvmaraton, men maraton er en annen utfordring. Løpet starter egentlig først etter 35 kilometer, sier han.

For nye maratonløpere anbefaler han å bruke den første konkurransen som en læringsopplevelse:

- Det er viktig å fokusere på erfaring fremfor prestasjon første gang. Å forstå hvordan kroppen reagerer på belastningen er en nøkkel for å lykkes på lengre sikt.

Karbohydrater er ikke alt

Til tross for at ernæring spiller en sentral rolle under lange løp, understreker han at trening fortsatt er grunnlaget for suksess.

- Du kan ikke kompensere for manglende trening med ernæring, sier han. 
- Kroppen må være godt forberedt på belastningen.

Han deler også at han tidligere eksperimenterte med å løpe lange økter uten karbohydratinntak for å øve på å tømme kroppen for glykogen. Likevel mener han at dagens teknologi, med bedre sko og sportsdrikker, har gjort denne tilnærmingen mindre nødvendig.

- Nå handler det mer om å optimalisere energiopptaket for å unngå og møte veggen, legger han til.

Du kan se hele intervjuet øverst i artikkelen