Stolpejakt som treningsalternativ

Det er lett å tenke at treningsformer enten er lavterskel eller intensivt. Jeg vil her slå et slag for et lavterskel tilbud som også kan brukes som intervall- og fartstrening; Stolpejakt

Artikkelen fortsetter under annonsen

Olav Engen (67) er deltidsansatt i Kondis med utviklingsoppgaver og vikarierer også noen ganger som nettredaktør. Han har vært lokalredaktør (Romerike) for kondis.no siden 25. oktober 2004 og er også redaktør på ultrasiden. Den idrettslige bakgrunnen startet med røykestopp og orienteringsløp i 1978 og inneholder over 2100 dokumenterte konkurranser, halvparten o-løp, resten veg- og terrengløp med forkjærlighet for ultraløping siden 2005. Han er medlem i NFIFs ultraløpsutvalg og leder av Romerike Ultraløperklubb.

Stolpejakt som treningsalternativ

I mars 2015 skrev jeg kommentaren Turistjogg og stolpeposter med fokus på joggeturer i urbane strøk på ferieturer og andre reiser, men også på det som den gang var relativt nytt: Stolpejakt.

På det tidspunktet hadde jeg besøkt 425 stolpeposter på 6 lange turer, og jeg skrev blant annet; - Som nylig hjerteoperert var det mer gåing enn jogging, men det er jo det fine med dette. Det fungerer uansett fart.

Senere har formen min blitt gradvis bedre igjen, og jeg har vært på stolpejakt både i gangfart og løpende – oftest i en kombinasjon som jeg kaller Gjogging. To turer har jeg også tatt pr sykkel – noe som er mulig for en stor del av stolpejakta.

Status hittil er 7.610 stolpeposter på 4.480 km til fots på nøyaktig 200 turer. Det vil si et snitt på 38 stolper og 22 km pr tur – men for all del; dette har vært min tilnærming til stolpejakta.

Hadde jeg vært yngre og sprekere ville jeg også sett på stolpejakta som et fint avbrekk i treninga, hadde jeg vært småbarnsfar ville jeg tuslet rundt til noen stolper med barna, og alle kan velge mellom korte turer (få stolpeposter) i god fart eller lange turer i roligere fart.

Variasjonene på aktuelle treningsformer på stolpejakt er uendelige, som bonus blir man kjent på nye steder og oppdager også ting i nærområdet som overrasker, og man blir tryggere på bruk av kart som er nyttig i mange sammenhenger.

Sjøl liker jeg den urbane stolpejakten best, som i f.eks. i Oslo, Gjøvik og Narvik, der orienteringa er lett og man kan holde god fart, og der det hele tiden er mye å se på og forholde seg til. De flotteste naturopplevelsene får jeg i områder som Venabygdsfjellet, Otta og Beitostølen – og da er asfalt byttet ut med fjellterreng.

Mange steder deles gratis stolpejaktkart ut i alle postkasser, andre steder legges kart ut på sentrale steder som kommuneadministrasjon og turistkontor. For de aller fleste områdene kan kartutsnitt også lastes ned fra stolpejaktens hjemmeside, og ikke minst det som benyttes mest:

Stolpejaktappen, der alle stolpepostene legges inn på de respektive stedene og man kan se både hvor man er (hvis man aktiverer den funksjonen) og veien videre til neste stolpepost. Når man kommer til en stolpe skanner man inn koden og får umiddelbart bekreftelse og status på jakta hittil.

Man kan også registrere kodene på nettet etter turen, en metode undertegnede benytter. For å få en mest mulig effektiv tur uten for lange stopp, bruker jeg papirkart der jeg har tegnet veivalget på forhånd, og tar et kjapt bilde av koden før jeg fortsetter til neste stolpe. Men, de aller fleste bruker appen.

Det meste av stolpejaktene er i urbane områder, men det siste året har antall terrengposter økt betydelig. Her et kart fra Askim med stolpeposter både i bygatene, parkområder og i nærskog.

Det kan være hyggelig å være flere sammen på stolpejakt. Her er jeg på tur med Kondis' daglige leder på Brandbu i fjor, hun foreviger en av stolpene. (Foto: Olav Engen)

Det er også stolper i fjellet (foto: Olav Engen)

Noen eksempler på fine stolpejakt-treninger:

Intervall/fartslek:
Velg ut f.eks. 10 stolpeposter og bestem deg for rekkefølgen. Etter oppvarming sjekker du veivalg til første stolpe og løper i tilnærmet maks fart til den første stolpen. Du registrerer eller skanner koden og bestemmer veivalget til neste stolpe. Etter en pause på maks 1/3 av løpstiden fra forrige stolpe er det tilnærmet full fart til stolpe 2, osv til alle stolpene er besøkt. Antall stolper/intervaller styres av hvor lang treningsøkt du vil ha.

Hurtig langtur:
Passer best der det er langt mellom stolpene – gjerne i terreng. Lag en passe lang runde, f.eks. 5 kilometer. Løp i moderat høy fart (ca 80% av maks) til de valgte stolpepostene, registrer koden og fortsett umiddelbart videre. Når du er ferdig med runden, registrerer du tiden og løper samme runde en gang til i minst samme fart uten å stoppe på postene. Prøv å huske veivalget uten å se på kartet/appen.

Rolig langtur:
Den vanligste varianten for en aktiv løper. Velg en rute på forhånd, eller bruk appen med funksjonen som fjerner de stolpene du har besøkt. Løp i såkalt pratetempo, men ikke fortere enn at du har kontroll på orienteringa som vanligvis er svært enkel. Selv om du bommer gjør ikke det noe, det viktigste er å holde treninga i gang – og bonus er de postene du registrerer.

Favoritten min er «alle på en dag»:
Da skal alle stolpene på et kart eller i en kommune eller distrikt besøkes på en dag. Dette kan tilpasses enten man løper, jogger, gjogger eller går – men minimum skal alle stolper på ett kart besøkes.

Det kan være litt ekstreme turer som alle stolper i Nes (120 på 76 km i 2016) eller alle stolper på Lillehammer (80 på 74 km i 2017) og todagersvarianten Venabygsfjellet 100km+ med haugevis av 1000-meterstopper (bildet til høyre).

I den andre enden er det turer som Ekeberg i Oslo (10 stolper på 4 km 2017) Hobøl (25 stolper på 8 km 2017) og Drammen (38 stolper på 10 km 2016). Og alle varianter derimellom.

Aktiv restitusjon:
For mange, både de som er slitne etter gårsdagens trening, og de som ikke ennå er så raske med kartet, kan stolpejakten brukes til en morsom variant av aktiv restitusjon. Man går og jogger i den farten man synes er behagelig. Ta gjerne med fotoapparat. Ta gjerne med familien.

God jakt og god trening!

Stolpejakten.no (Norge)
Stolpejakta.no (Follo)

Hva er «Stolpejakt» - her er det lange svaret
Sist oppdatert september 2016, men like aktuelt

Min aller første stolpepost, på Gjkøvik i 2014. (Foto: Olav Engen)

Stolpe nr 1000 i Sarpsborg i september 2016 i prosjekt: 1000 STOLPEPOSTER "Fresk i Sarp 2013-2016. I forbindelse med byens 1000-årsjubileum ble det satt ut 1000 stolpeposter, og jeg var vel den første ikke-sarpingen som besøkte alle (16 treningsturer).