De som fulgte TV-sendingene fra Reistadløpet og Summit 2 Senja, vil nok være enige i at Norge har noe spesielt å by på når det kommer til både natur og løypelegging. Det aller siste rennet, som gikk søndag 2. april, var nesten i en klasse for seg. Summit 2 Senja ble en suksess på alle måter, og det er ingen grunn til å stusse over at nettopp dette rennet ble tildelt tittelen "Event of the season". Rennet startet på Bardufoss, og målgang var på hurtigrutekaia på Finnsnes.

Nå må vi nesten legge til at værgudene spilte godt på lag akkurat denne helgen. Spesielt søndagen var helt fantastisk! Ikke bare var det solskinn fra klar himmel, men det var knapt et vindpust å kjenne. 
 

Strålende arrangørjobb

Ja, været hjalp nok litt på helhetsinntrykket, men arrangøren av Summit 2 Senja har like fullt gjort en fremragende jobb. Undertegnede kjenner området meget godt, og vet hva slags enorm jobb som må ha vært gjort for å legge til rette for at dette rennet ble en såpass stor suksess. Jeg holder ofte til i et hus bare én kilometer fra der løperne kommer ned etter en av de lange nedoverkjøringene, og der har arrangøren laget en helt ny trasé på 5-6 kilometer, i et område hvor det aldri har vært skiløype. Jeg hadde gleden av å gå noen turer der etter rennet, og det var glimrende.

Det samme kan man si om målgang, og hva som var gjort i sentrum av Finnsnes. 
 

Event of the season

Veldig gledelig at et av de norske arrangementene fikk denne utmerkelsen, som løperne selv, administrasjonen og funksjonærer stemte fram. Summit 2 Senja fikk hele 36 prosent av stemmene. Som i fjor ble Marcialonga kåret til nest beste event.
 

TV-produksjonen har litt å gå på

Hvis man skal kunne peke på noe som kan forbedres til neste år, så må det bli noe som Ski Classics selv er ansvarlige for, så vidt jeg vet - TV-bildene. Ja, de var stort sett helt strålende. Mye hjulpet av flott natur og nydelig vær. Men som lokalkjent i området, vet jeg at det er spesielt to nedkjøringer som er ganske så krevende. Jeg satt og grugledet meg til å se disse helt fra starten gikk. Men der ble jeg snytt.

Da den første nedkjøringen kom, lå TV-bildene på damenes tetfelt, som var ute på en relativt flat vidde. Som TV-seer fikk vi 0 sekunder av ferden fra topp til bunn. Jaja, tenkte jeg. Den heftigste utforkjøringen gjenstår. Den kom like før det flatet ut til målgang. Men hva skjedde da? Jo, TV-bildene lå stort sett på en resultatliste med et fjell som bakgrunn. Vi så ingenting av nevnte utforkjøring. Hva man tenkte i disse to tilfellene er vanskelig å si. Legger raskt til at da damene kom til de samme bakkene, var fokuset tilbake på herrene.

Vi kan jo håpe at vi får se løperne utfor neste år, og krysser samtidig fingrene for at været blir noe i nærheten av det vi fikk i år.