Av Kenneth Harlem

Etter åpningsdistansen i OL ble det for eksempel sagt at Petter Northug hadde feil struktur/rill på skiene sine og i realiteten var sjanseløs. Forskjellen på gode og dårlige ski på dette nivået kan utgjøre opptil et minutt på en 15 km. Og da er likevel de ”dårlige” plukket og behandlet etter beste evne av folk som har det som yrke. Hvor stor forskjell kan det ikke da være på gode og dårlige ski for turrennsløpere? De fleste av disse har bare ett eller to par ski som de benytter til alle forhold. Disse tilpasses etter beste evne med manuell rill og smøring.

Hva skal til for at en turrennsløper skal kunne få virkelig gode ski i en konkurranse? Det er mange faktorer som skal klaffe:

  • Skiene skal ha riktig spenn til forholdene

  • Skiene må ha en god såle

  • Skiene må ha en struktur tilpasset det aktuelle føret (ulike strukturer testes i senere artikkel)

  • Skiene må smøres riktig (ulike smøringer testes i senere artikkel)

I denne artikkelen tar vi først for oss produktet vi møter i butikken: konkurranseski med fabrikkslip. Vi har glidtestet 30 par av markedets beste konkurranseski: 10 par Fischer, 10 par Rossignol og 10 par Madshus, alle med originalslip.

Spenn

Skiene er plukket ut av importør/fabrikk med hensyn på spenn. Spennet er helt avgjørende for en skis egenskaper og det første som bør vurderes ved kjøp av nye ski. Skienes spenn skal være sånn at de bremser minst mulig ved fremføring og glid på både en og to ski samtidig som man får feste i frasparket.

I tillegg vil en skis glid påvirkes av hvor stor del av skien som er i kontakt med snøen. En stor flate mot snøen vil fordele trykket mer mot snøen enn en ski med mindre glidflate. Hva som er best, kommer an på temperatur og snøtype. Her må egen og selgers erfaring og måleapparater benyttes for å finne en ski man tror passer godt til det føret du primært vil bruke skien på.

Skiprodusentene klarer heller ikke å lage to like ski, så selv om man har et par med ”perfekt spenn”, er det nesten umulig å finne et nytt par med helt likt spenn. Faktisk er spennet i skiene i et par aldri likt. Det kan være tildels store forskjeller. Det anbefales derfor å kjøpe nye ski tidlig i sesongen når utvalget er størst – og av en forhandler med dyktige fagfolk og gode måleapparater. Få forhandler til å måle opp flere par ski og plukk det dere mener passer best.

Såle

Hvor store forskjeller er det egentlig på sålene på konkurranseski? Innenfor en skimodell benyttes samme sålemateriale. Sålematerialet kjøpes fra eksterne produsenter, men de klarer heller ikke å lage sålematerialet helt likt fra gang til gang. En produksjonsserie vil alltid avvike noe fra en annen.

Er det mulig å finne ut om en ski har god såle eller ikke? Toppløpere tester eller får noen til å teste mengder av ski hvert år for å finne ett eller to par som er virkelig bra med hensyn på såle, spenn osv.

Hvor stor forskjell utgjør egentlig selve sålen om man ser bort i fra struktur? I en test kan vi sammenligne ski med fabrikkslip med hverandre og/eller få slipt opp en del ski med samme slip og sammenligne. De må selvfølgelig uansett smøres på samme måte så ikke smøring også blir en variabel. Spennet vil imidlertid i stor grad påvirke gliden, så det er vanskelig å isolere en enkelt detalj som sålen på skien. En ski med liten kontaktflate mot snøen vil kanskje også ha en annen struktur som den ”optimale” for et gitt føre enn en ski med større kontaktflate, så spennet bør også være forholdsvis likt ved en sammenligning.

Klargjøring og smøring av testskiene

For at alle forhold skal være mest mulig like, legger vi kun glidsmøring på skiene. Alle skiene behandles grundig på samme måte: Skiene mettes først med Skigo Soft før de sikles og børstes. Så legges et lag med Skigo Grafit LF. Etter en ny runde med sikling og børsting legges et lag Skigo Violet LF. Dette er en typisk treningsprepp og også grunnlaget for konkurranseprepp der det avsluttes med HF og fluorprodukter.

Ved test av glidede ski finner vi ut hvilke som glir godt, men ikke nødvendigvis hvilke som er gode å gå med. Til praktisk bruk bør derfor alle skiene senere glidtestes med festemøring og gås på. En ski som også glir godt når du har sikkert feste med din teknikk, er en god ski for deg. I senere tester vil vi komme tilbake til dette.

Test 1 – fabrikkslip, nysnø og -1

Første test ble utført under perfekte vinterforhold på Vierli i Telemark. 1 kuldegrad og nysnø ga glimrende forhold med snø med god gli. To målestenger ble satt opp med 50 meters avstand i en ikke for bratt nedoverbakke og gjennomsnittshastigheten på de 50 meterne ble deretter målt fem ganger for hvert skipar.

Måleresultatene viser til dels store forskjeller mellom de ulike skiparene. Laveste måling var 20,10 km/t, mens høyeste var 22,91. Dette medfører at raskeste måling var 14 prosent raskere enn den tregeste. Det er mye, og en stor del av denne forskjellen må tilskrives forholdene. Den tregeste målingen ble målt i en periode med litt motvind, mens den raskeste ble registrert i vindstille vær i siste målerunde da det var litt glattere i sporet.

Om vi sammenligner gjennomsnittshastigheten for alle målingene for hver enkelt ski, vil vi finne et riktigere avvik. Tregeste snitt for en ski var 21,05 km/t, mens raskeste var 22,33. Dette gir en forskjell på 6,1 prosent, noe som også er en betydelig forskjell. I et skirenn på 3 timer vil en teoretisk forskjell mellom disse skiene være nesten 11 minutter. I praksis vil det nok være noe mindre, men med tanke på at begge disse skiene var plukket av fagfolk for å passe testløper, sier dette litt om hvor stor forskjell det faktisk kan være mellom ski som kjøpes i butikk.

I denne testen var det to par ski fra Fischer som skilte seg ut som noe bedre enn de andre. Etter disse var det veldig jevnt mellom mange par fordelt på alle tre fabrikantene. Gjennomsnittlig per fabrikant var det ikke store forskjeller, så generelt kan vi ikke si at et fabrikkmerke i denne testen gled bedre enn de andre. De fleste skiene fordelte seg noenlunde jevnt med snitthastigheter mellom 21,58 og 22,19 km/t.

Spørsmålet blir da hva som er årsaken til forskjellene i glid mellom de ulike skiene? Er det selve sålematerialet? Er sålen ikke rett? Eller er det strukturen som er avgjørende? Eller spennet på skiene? Det kan også være små smøreforskjeller selv om skiene er forsøkt behandlet så likt som mulig.

Test 2 – fabrikkslip, nysnø og minus 8

Neste test ble utført på tørr nysnø i 8 kuldegrader. Dette medførte trå forhold, altså et helt annet føre enn i test 1. Skiene var smurt på samme måte som for test 1 med Skigo Graphit LF som underlag og Skigo Violet LF som øverste lag.

Igjen ble hver ski testet fem ganger, og ikke overraskende medførte det endrede føret omveltninger i resultatlisten. Denne gang var det et par fra Madshus som var klart best. Av fem kjøringer var dette paret best i tre av dem og nest best i to. Deretter fulgte paret fra Fischer som tok andreplassen også i den første testen. Dette var for øvrig det eneste paret som gjorde det bra i test 1, som også hevdet seg helt i toppen i test 2. Vinnerparet fra test 1 var for eksempel under middels i test 2.

Heller ikke denne gang var det mulig å se noen klare forskjeller mellom fabrikantene. Gjennomsnittlig var de veldig like.

Test 3 – fabrikkslip, nysnø og minus 3

Denne testen ble utført på nysnø i 3 kuldegrader. Det var god glid i snøen, men sporene ble ikke blanke/glatte i løpet av testen, noe de etter hvert ble i test 1.

Denne testen ga samme vinner som i test 2. Dette paret fra Madshus er helt klart et godt par for tørrsnøforhold. Fischerparet som gjorde det bra i begge de to første testene gjorde det forholdsvis bra her også i likhet med flere av de andre parene som gjorde det bra i test 2. Generelt var det mindre avvik i denne testen enn i testene i minus 1 og minus 8 grader, og alle skiene må kunne kalles gode for dette føret som vel er det som er det vanligste føret for en kaldski.

Test 4 – fabrikkslip, fokksnø og minus 2

Test 4 var vår første test på litt eldre snø. Været var overskyet og snøen var tørr. Det ble aldri blankt i sporet i løpet avtesten. Litt vind medførte at det jevnlig blåste litt snø inn i sporet, så testløper fikk en annen løper til å kjøre litt før seg så forholdene skulle bli mest mulig like.

Vinden medførte litt ujevne forhold, så vi legger ikke for mye vekt på denne testen. Den ble også avsluttet tidlig ettersom vinden økte på. Tendensen er imidlertid at det var andre ski som utmerket seg på dette føret enn med nysnø og noenlunde samme temperatur.

Test 5 – fabrikkslip, finkornet snø og minus 2

Ny test på litt eldre snø. Været var overskyet og snøen var tørr. Det ble aldri blankt i sporet i løpet avtesten.

Denne gangen var det vindstille og fine testforhold. Resultatene var veldig like de i test 4. Denne gang endte fire par fra Rossignol på toppen av lista. Madshus hadde også flere gode par i denne testen. Symptomatisk er at de beste skiene fra nysnøtestene denne gangen, med finkornet snø, havnet litt lenger nede på lista. Dette kan tyde på at snøtype er vel så viktig som temperatur for hvilke ski som gjør det best.

Konklusjon nye ski med fabrikkslip

Før vi startet testingen, hadde vi forhørt oss en del med fagfolk om de ulike fabrikantene. En generell oppfatning var at Madshus ofte er bra under kalde forhold, mens de mellomeuropeiske Rossignol og Fischer har sine styrker under litt mildere forhold.

I våre tester ser vi ingen slik tendens på gjennomsnittsmålingene. Alle merkene har som regel ski i begge ender av skalaen i testene. Rossignol har eksempelvis ski på tredje-, fjerde- og femteplass i testen i minus 8 grader og viser dermed at deres ski også kan være meget gode under kaldere forhold, mens Madshus har mange ski som gjør det godt på temperaturer rett under 0.

Gjennomsnittlig er det små forskjeller mellom fabrikantene i alle testene og vi har ikke grunnlag for å si verken at en fabrikant har bedre ski enn de andre eller at fabrikantenes spenn eller slip passer bedre for et føre enn et annet innen ”normalområdet” for kaldski, fra minus 1 til minus 8 grader.

Det vi kan konkludere med er at du ved kjøp av toppski med fabrikkslip fra en av de anerkjente fabrikantene vil få gode ski, men du vil sannsynligvis ikke få meget gode ski på alle forhold. Du kan få meget gode ski for et bestemt føre, men testene viser tydelig at ski som går godt på nysnø som regel ikke er blant de beste på finkornet snø og omvendt.

Dette betyr at om du bare har ett par ski for minusgrader, bør du ha gode kunnskaper om hvordan du endrer skienes egenskaper med manuell rill. Skienes spenn kan imidlertid ikke endres. De som ikke har kontroll på tilpasning av ski (noe som trolig gjelder de fleste av oss?), bør ha minst to par kaldski.

Vi ser i tillegg at forhold rundt og rett under 0 grader der det blir litt blankt i sporene, stiller andre krav til skiene, så ideelt sett skal man ha et par til dette føret også. Om man i tillegg skal ha et klisterpar, betyr det en betydelig skipark og for de fleste er neppe dette aktuelt.

Råd ved kjøp

Om vi skal forsøke å gi et generelt råd ved kjøp av et nytt skipar, vil det være først å bli kjent med det skiparet du allerede har. Gå sammen med en del andre og sammenlign ski på ulike fører. Da vil du finne ut hvilke forhold ditt skipar er best egnet for. Om skiene dine er gode på kalde, trå forhold, vil du ønske at ditt nye par skal være gode under litt mildere føre slik at du har ski som dekker et bredest mulig spekter av forhold.

Problemet da er at det er umulig(?) å se på en ski om den er best egnet for minus 2 eller minus 10, nysnø eller finkornet snø. Det du uansett bør, er å få hjelp av en fagmann til å plukke ut et par med godt spenn som passer deg. Slip av ski kan også påvirke skienes egenskaper så de passer bedre for de forholdene du ønsker. I hvor stor grad skienes egenskaper kan forandres med slip, skal vi komme tilbake til i en senere artikkel. I det denne artikkelen går i trykken, er vi i ferd med å teste 12 par ski som er slipt og sammenligne disse med resultater de hadde før slip og de resterende 18 parene uslipte ski fra testene referert i denne artikkelen.

Den eneste sikre måten å finne ut om ditt nye par har de egenskapene du ønsker, er å teste dem. Igjen, test mot ditt gamle par og mot venner og kjente sine gode ski. Dere må teste på flere ulike fører og sørge for at skiene er smurt likt, så dette er en del jobb, men det kan være både morsomt og lærerikt.

Skiene skal selvfølgelig også være gode å gå på, ikke bare gli godt. Smørelommen må være høy nok til at festesmurningen ikke bremser for mye samtidig som du får sikkert feste. Det er i høyeste rad individuelt hva man liker av spenn, så det må tas hensyn til ved utvelgelse av ski i butikk.