Artikkelen er skrevet av Lisbeth Kristoffersen som er nybegynner i hinderløp.
Den 7. oktober 2017 ble hinderløpet Totens tøffeste arrangert på Gjøvik for første gang.
Hinderløpet samlet 850 deltakere i alle aldersgrupper, fra barn og unge til godt voksne.
Det var en barneløype på 2 km, mens de voksne kunne velge mellom distanser på 5 og 9 km med og uten tidtaking.
Mjøsbygdene viste seg fra sin beste side med strålende sol, høstskrud og vidstrakt utsikt over Mjøsbygdene.
Løypa startet i Storgata midt i byen, med rask stigning opp til Fjellhallen, som ble oppført til OL i 1994.
Det første skikkelige hinderet var istraversen over hockeyisen, der deltakerne måtte bruke et tau til å trekke seg over isen liggende på ryggen. Så fortsatte løypa videre bratt oppover og ut av hallen, der det ventet enda flere oppoverbakker i åssida over Mjøsa. Starten var seig og hard med få hinder. Det bar oppover, oppover – og videre oppover. Det var mye løping mellom enkle hindre. På toppen munnet løypa ut i slalåmbakken, som ble løpt i sikksakk nedover til en klynge med hinder, blant annet et par containere, flere vegger, under-hindere, en presenning med olje og vann i en bakke og en monkeybar (som dessverre falt fra hverandre under første runde slik at den ble stengt).
Etter de mange hindrene i bunnen av slalåmbakken ventet en seig stigning tilbake opp skibakken. Her gikk det sakte for mange (puh …). Oppe på toppen ventet mer løping i skogsterreng før løpet sluttet i Storgata med nok en klynge hinder samlet på asfalten. Det var artig å se at arrangøren hadde benyttet seg av lokalt produserte Huntonit-plater i stabler i varierende høyde til de siste hindrene før målgang.
Høydepunktet for undertegnede var nok istraversen inne i Fjellhallen – det er slett ikke hver dag et hinderløp går over isen i en olypmisk ishall! Og ellers var hindervaktene både hjelpsomme, støttende, blide og positive. Løpet startet publikumsvennlig nok midt i Gjøvik sentrum, og gjøvikenserne kjente sin besøkelsestid og kranset store deler av løypa både der, ute i skogen og i slalåmbakken. Det skortet ikke på smil og heiarop.
Skal jeg trekke fram noe negativt ved arrangementet, må det være at den store riggen (monkeybaren) ramlet fra hverandre da vi løp den første runden. På runde nummer to var den følgelig stengt. Sikkerhet er viktig under OCR-løp, så stenging var en helt riktig avgjørelse. Ellers var flere av de funksjonærene vi snakket med dårlig briefet. Vi ble først sendt opp i garderobene i Fjellhallen da vi spurte hvor det var bagasjedeponering. Gang nummer to fikk vi beskjed om at det ikke var noen bag drop i det hele tatt, men så fant vi selv fram til rommet der vi kunne sette fra oss saker og ting under løpet. Arrangøren var også lovlig sen med opplyse deltakerne om at løpet for voksne var utsatt fordi de hadde satt inn et barneløp i forkant av voksenløpet. Opplysninger om korrekt tidspunkt for puljestart er vesentlig informasjon som bør sendes ut til deltakerne litt tidligere enn noen dager før løpet.
Dette er imidlertid smårusk som ikke ødela noe for selve løpsopplevelsen og den flotte høstdagen i Opplands-naturen. Et lite ønske til arrangøren er imidlertid flere hinder generelt, og gjerne flere hinder inne i selve skogen. Ellers var hindrene relativt enkle og lite tekniske og passet svært godt for nybegynnere i hinderløpssporten. Det var gode muligheter for å kjenne på mestringsfølelsen på Gjøvik denne lørdagen. Jeg vil tro at løpet rekrutterte flere nye løpere til hinderløpssporten. Vel blåst, Totens tøffeste!
