En undersøkelse gjort ved Northern Iowa Universitet viste at for nybegynnere kunne framgangen bli like stor sjøl om en ikke økte treningsmengden så fort. I studien ble 51 normaltrente studenter av begge kjønn satt på et 18 ukers treningsprogram med tanke på å gjennomføre et maratonløp. Ingen av testpersonene hadde løpt maraton før, og de fleste løp ikke så mye som 15 km i uka før forsøket starta. 

To ekstra rolige turer

Forsøkspersonene ble delt inn i to grupper, en med høy mengde og en med lav mengde. Høymengdegruppa startet med å løpe 37 km i uka og økte gradvis til 77 km mot slutten av den 18 uker lange testperioden. Lavmengdegruppa løp 20 prosent færre km og starta med 29 km i uka og endte opp på 62 km i uka. 

Begge grupper løp en like lang langtur i helga. I starten var langturen på 1 time, og den ble så gradvis forlenget til 2 ½ time. Kvaliteten på treningen til de to gruppene var også lik. Begge trente på 75 prosent av maksimal hjertefrekvens, noe som er å regne for moderat intensitet. 

Forskjellen mellom gruppene var at høymengdegruppa trente seks dager i uka mens lavmengdegruppa trente bare fire. Mens høymengdegruppa løp 45 minutter både mandag og onsdag, tok lavmengdegruppa i stedet fri. 

Likt resultat

Da de 18 ukene var gått, viste målinger at det ikke var noen forskjeller på de to gruppene:

  • Begge hadde redusert underhudsfettet med 10 prosent.
  • Begge hadde økt muskelmassen med 3-5 prosent.
  • Begge hadde økt sitt maksimale oksygenopptak med like mye.

Også på det avsluttende maratonløpet kom de to gruppene likt ut. Mennene i begge grupper hadde et snitt på 4.17 og kvinnene et snitt på 4.51. To ekstra fridager i uka fra eller til så med andre ord ikke ut til å gjøre noen forskjell. 

Absorberbar trening

Den tidligere storløperen og skribent for Runner’s World, Ed Eystone, oppsummerer undersøkelsen med å si at noe kan være minst like bra som mye for nybegynnere. Det går an å trene mer enn det kroppen klarer å nyttiggjøre seg. Og sjøl med et nokså utrent utgangspunkt og relativt beskjedne treningsmengder, er det mulig å gjennomføre en maraton på en god måte etter bare fire måneder med trening. 

Eystones andre konklusjon er at for eliteløpere og erfarne mosjonsløpere vil denne lavmengdestrategien ha mindre for seg. Siden de har vent kroppen til å tåle mye trening og dermed også er i bedre stand til å absorbere trening, vil de neppe løpe like fort lenger dersom de legger inn to ekstra fridager i uka. 

Likevel kan vi lære av undersøkelsen at det ikke er farlig å stå over en treningsøkt i ny og ned. Kondisjonen forsvinner ikke over natta, og resultatene trenger ikke å bli dårligere om en ikke får trent hver dag.