Bislett 24-timers er ett av veldig mange populære ultraløp i Norge. Med gradvis opptrapping av treningen mener artikkelforfatter Per Gunnar Alfheim at det er fullt mulig å tåle en sik belastning. (Foto: Samuel Hafsahl)
Er ultraløping skadelig?
Det finnes en seiglivet myte om at løping – særlig langt og lenge – sliter på knær og hofter. Men stemmer det egentlig? Svaret ligger i kroppens evne til å tilpasse seg, ikke i selve distansen.
Per Gunnar Alfheim har lang erfaring både som ultraløper og som trener for ultraløpere. 66-åringen fra Bergen har deltatt i om lag 1000 løpskonkurranser, hvorav ca. 150 maratonløp og 50 ultraløp. Flere ganger var han også vært med på det norske landslaget på 100 km og 24-timersløp. Som capsen indikerer, har han også gjennomført ironmankonkurranser. (Foto: Arne Dag Myking)
Er det farlig å løpe langt – veldig langt? Skader ultraløping knær og hofter? Mange tror det. Men spørsmålet er feil stilt. Det handler ikke om hvor langt du løper – men hvordan du kommer dit.
Kroppen er en mester i tilpasning. Akkurat som du får blemmer hvis du plutselig spiller gitar i timevis etter lang pause, kan ledd og sener få trøbbel om du kaster deg ut i store løpsmengder uten opptrapping. Men spiller du litt og litt annenhver dag, bygger du opp hard hud. Etter et par uker tåler du å spille i døgndrift. Det samme skjer med kroppen når du trener løping smart og gradvis: belastning + tid + tilpasning = robusthet.
Forskning viser at rekreasjonsløpere faktisk har sunnere ledd og lavere risiko for artrose enn inaktive. Det gjelder også ultraløpere – så lenge progresjonen skjer med fornuft. For oss som har løpt maraton og ultraløp i flere år – og tiår, for noen – føles det ikke ekstremt lenger. Kroppene våre har fått det nødvendige «beskyttelseslaget» gjennom tålmodighet, erfaring og varsom treningsopptrapping over tid.
Problemet er ikke distansen i seg selv, men uvettig progresjon – eller når helsepersonell og medier skremmer med at «løping ødelegger knærne», uten å skille mellom utrente nykommere og trente veteraner.
Ultraløping er ikke farlig – det er bare noe man må trene seg opp til. Akkurat som alt annet som er verdt å mestre.
