Jo brattere jo bedre for Therese Sjursen som skal løpe 90 km i Mont Blanc Marathon på fredag

– Jeg skulle vært postmann i fjellet. Da hadde posten kommet trygt fram, smiler Therese Sjursen når vi treffes i det som gjerne blir betegna som fjelløpingens vogge og sentrum: Chamonix i Frankrike, ved foten av Mont Blanc.

Force majeure

I fjor var hun i Chamonix i tre og ei halv uke for å forberede seg optimalt til den drøye 90 km lange løypa med 6300 høydemeter. Hun løp gjennom traseen og akklimatiserte seg til både høyden og varmen. Alt var klart til starten klokka 4 grytidlig fredag morgen.

Så kom meldingen om at løpet var blitt avlyst. Force majeure. «Thunder storm» oppe i fjella.

– Her hadde jeg trent godt, lada opp og fylt opp energilagra med karbohydrater, og så ble det ikke noe løp. Jeg måtte ut å bevege meg likevel og gikk opp den første lange bakken på 1500 høydemeter. Det fungerte fint, men oppe på Brevant begynte det å lyne, tordne og regne. Stien ble ganske fort forvandla til et elveleie, men heldigvis gikk regnet fort over, og om ettermiddagen satt vi ute og nøt godværet, forteller jenta fra Bergen som ikke er ukjent med litt ruskevær.

Stavene er til god hjelp i bratte motbakker, og planen er å bruke dem på 90 kilometeren på fredag. (Foto: privat)

Ny sjanse

I år gir hun seg en ny sjanse, og på spørsmål om hun er godt forberedt, svarer hun et nokså tydelig «ja».

– Jeg var godt forberedt i fjor, men tror jeg er enda bedre forberedt i år, forteller 46-åringen som elsker bratte bakker, men fort synes det blir kjedelig når det flater ut. Heldigvis for henne er det få slike strekninger i ultraløpet hun skal gi seg i kast med på fredag.

Denne forkjærligheten for bratte bakker kommer til syne også når hun planlegger og bokfører treningen. Therese bryr seg nemlig mer om å samle høydemeter enn kilometer. Ja, helst vil hun ha så mange høydemeter som mulig på så få kilometer som mulig.

– Jeg trives best når det er så bratt at jeg må bruke hendene. Når vi har fått utdelt fire bein, så er det for at vi skal bruke dem, sier hun og strekker fram armene for å vise at også de kan brukes til å generere fram- og oppdrift.

Men sjøl om hun helst ser at løypene er så bratte at hun må klyve, er planen å bruke staver i motbakkene i langløypa i Mont Blanc Marathon.

– Det blir en form for power-walking der stavene er med og avlaster beina. Nedover bruker jeg ikke stavene – da lar jeg heller armene bevege seg ut til sidene for slik å bidra til bedre balanse.

Med mye trening fra fjella på Vestlandet er ikke nedstigningene i Chamonix-området alt for vanskelige, men hun har likevel brukt den siste uka på å øve på noen av dem.

– Motbakke er i grunnen ganske lett – det er bare å finne rytmen og gå til du er oppe. Nedover er det viktigere å kjenne løypa og være forberedt på hva som møter deg.

Gleden ved å være ute i vakker natur er viktig for Therese Sjursen. (Foto: privat)

Viktigst å være ute i naturen

Men sjøl om Therese trener målbevisst og summerer antall høydemeter, handler fjelløpingen hennes om noe mer enn det. Det grunnleggende målet er å være mye ute i naturen. I den tida hun drev mest med flatløping, fikk hun av og til dårlig samvittighet fordi hun dro på lange fot- eller skiturer med venner i helgene – når det egentlig stod ordinær løpetrening på programmet.

– Slik sett var det befriende å begynne med fjelløping, for da kunne jeg jo gjøre det jeg likte best der jeg trivdes aller best – ute i naturen, smiler hun.

Og når hun er ute, har hun det ikke travelt med å komme seg tilbake til heimen. Underveis blir det mange fotostans, og hun kan også sette seg ned, ta en kopp kaffe og nyte utsikten.

– Jeg vil heller sitte i ro på fjellet enn i trappa heime, humrer hun.

Men særlig mye irositting blir det nok ikke når hun på fredag er i gang med det som uansett vil bli en lang fredag i fjellet. På spørsmål om hva målsetningen er, svarer hun.

– Målet er å gjennomføre med god stil og ha en følelse av at jeg hele tida har gjort det beste jeg kunne med spising, drikking, disponering av krefter og konservering av energi. Hvis jeg klarer det, vil nok også resultatet bli det beste. Når løpa blir så lange, så blir det hele mer en indre utfordring enn et jag etter plassering, forklarer hun og legger til:

– Det handler om ikke å gi opp sjøl om det skulle komme en down-periode, for klarer du å ta deg gjennom den, kan det gå fort og fint etterpå. Keep going, ikke stopp. Hold et jevnt tempo – det handler om være en av dem som taper minst fart mot slutten.

Noen dager før det lange fjelløpet er Therese Sjursen spent på hva som vil møte henne. (Foto: privat)

Kvalitetsøkter i motbakke

– Hvor mye og hvordan har du trent fram mot dette løpet?

– Vanligvis trener jeg pluss minus 100 km og 7000 høydemeter i uka. Farten varierer ut fra forholda og terrenget. Om vinteren når det er glatt ute, kan jeg trene kvalitetsøkter på mølle. Det er gjerne til sammen 15 km med lavterskel-intensitet. Ute legger jeg nesten alltid kvalitetsøktene inn i langturene, enten i form av intervaller eller sammenhengende løping i motbakkene. Det kan være drag på alt fra 4 til 40 minutter, og jeg vil gjerne ha 1000 høydemeter totalt i ei kvalitetsøkt, forteller hun.

De fleste turene er mellom 2 og 3 timer, men Therese er også glad i lange turer som kan vare opp mot 7 timer. I tillegg er hun nøye med å trene styrke – minst tre ganger per uke. Etter en fallulykke for flere år siden må hun være nøye med både prehab og rehab. Om vinteren varierer hun treninga med å gå på ski.

– Trener du alene eller sammen med andre?

– Jeg er veldig glad i å trene alene og med hunden min. Da er jeg i mitt ess. Men de lengste turene trener jeg gjerne med likesinna. Da avtaler jeg med noen som liker å løpe bratt og være lenge ute.

Favorittstedet

Therese Sjursen har tidligere løpt både KM Vertikal og 23 kilometeren i Mont Blanc Marathon. Da VM var innlagt i løpet ble hun nummer ni etter å ha forsert over 1000 høydemeter på 45 minutter.

Nå er hun klar til å gi seg i kast med 90 kilometeren, som fort kan ta både 15 og 18 timer.

– Hva er det med Chamonix som gjør at du stadig kommer tilbake hit?

– Chamonix er favorittstedet – utenom Bergen. Det tiltaler meg så sterkt. Det er så attraktivt. Fjella med de kvasse toppene. Utsikten. Du må til Himalaya for å finne noe lignede. Jeg stortrives.

Forhåpentligvis gjør hun det også når startskuddet smeller natt til fredag.

Forsommeren har vært heller kjølig i Alpene, og fortsatt ligger det mye snø når en kommer opp mot 2500 m over havet. Men Therese har forberedt seg også på snøløping. (Foto: privat)

Trening nest siste uke før 90 kilometeren i Chamonix

Mandag
3 t rolig – 13 km og 1300 hm

Tirsdag
3,5 t rolig – 19,5 km og 1500 hm

Onsdag
3 t og 45 min rolig – 19 km og 1400 hm

Torsdag
2 timer i sone 2-3 – 13 km og 1150 hm (Chamonix – Plan d’Aguille opp og ned)

Fredag
Rolig 1 t 15 min – 7,5 km og 530 hm (rest day = rastløsdag)

Lørdag
3 t og 15 min rolig – 19 km og 1300 hm (var ute i fjellet hele dagen)

Søndag
1 t sone 2 – 3 km og 880 hm (opp storparten av KM Vertikal-løypa)

Therese Sjursen har løpt mye i fjella i store deler av sitt voksne liv, og foreløpig har ikke 46-åringen noen planer om å gi seg. (Foto: privat)