Yiannis Kouros – den ultimate ultraløper

Denne artikkelen stod på trykk i Kondis nr. 3 - 2021

Greske Yiannis Kouros gjorde seg kjent som langdistanseløper 27 år gammel i Spartathlon i 1983 da løpet ble arrangert for første gang. Kouros løp den 246 km lange distansen på tiden 21.53 og var 3 timer foran nestemann. Tiden var så utrolig at arrangøren mistenkte ham for å ha jukset.

Det fortelles at det derfor tok to dager før arrangøren lot seg overbevise om at han ikke hadde tatt snarveier og overleverte trofeet til vinneren. En annen forklaring på forsinkelsen er at trofeet som var donert av avisen Financial Times, fremdeles befant seg i den greske tollen.

Hvorom nå dette var, mange deltakere stolte ikke på den greske utøverens resultat, særlig var dette tilfelle blant de britiske. Året etter var Kouros gjenstand for strikt kontroll. Denne gangen fullførte han på tiden 20.25, nær en og en halv time raskere enn året før. Denne gangen var det ingen tvil om rekorden, og den står fortsatt.

Mange verdensrekorder

Det ble etter hvert mange verdensrekorder i ultraløp fra 100 til 1000 miles samt landeveis- og banerekorder fra 12-timers til 6-dagesløp, de fleste gjeldende også i dag, blant annet:

• 1000 km på tiden 5 dager 16.17.00 (Colac, Australia 1984)
• 1000 miles på tiden 10 dager 10.30.36 (New York City 1988)
• 24-timers, distanse 303,506 km (Adelaide, Australia 1997)
• 48-timers, distanse 473,498 km (Surgères, Frankrike 1996)
• 6-dagers, distanse 1036,800 km (Colac, Australia 2005)

For Kouros ble ultraløping i sin mest utfordrende form en livsstil – å bryte grenser og rekorder selve målet. Han har sterke meninger om hva som er et ultraløp. Et løp må pågå i minst 24 timer for å kvalifisere som ultra – først da kommer skillet mellom en godt trent og atletisk løper og en utraløper frem. Ultra krever mental styrke og evne til å tåle fysisk utmattelse, tretthet og smerte. Ultraløpsdistanser på 50 og 100 kilometer eller 50 eller 100 miles mener han også er for lite krevende til å kunne regnes som ultraløp.

Etter svært suksessrike år 1983-1988 kom en trøblete periode som startet med deltakelse i Stellenbosch 100 kilometer i oktober 1988 mens det var massiv boikott av Sør-Afrika på grunn av apartheidpolitikken. Han ble kraftig kritisert for å stille opp i dette løpet, som han ble betalt for, og selv om han ikke fullførte, gav avkall på førstepremiepengene og ikke kom med på resultatlisten, ble det satt spørsmålstegn ved hans legitimitet.

Noen måneder senere ble han diskvalifisert etter å ha løpt 24-timers ultra i Milton Keynes, England, da det ble oppdaget at han tidligere hadde løpt i Sør-Afrika. For å unngå utestengelse året etter i ultramaraton Sydney – Melbourne, (ca. 1000 kilometer) måtte han i full offentlighet undertegne en erklæring der han tok avstand fra Sør-Afrikas apartheidpolitikk. Samme året mistet han jobben på stadion i Tripoli med den begrunnelse at han var mer fokusert på løp og premier enn på arbeidsoppgavene. Kouros emigrerte med sin familie til Australia i 1990.

Sydney – Melbourne-kontrovers

Forholdet til arrangøren av ultramaratonløpet Sydney – Melbourne utviklet seg dessverre heller ikke godt. I 1991 nektet Kouros å delta fordi han ikke fikk det beløpet han forlangte for å stille opp av sponsoren Westfield Corporation. Han hadde vunnet dette løpet i 1985, 1987, 1988, 1989 og 1990 og var det store trekkplasteret.

I 1988, 1989 og 1990 hadde han startet henholdsvis 12, 12 og 8 timer bak resten av feltet og likevel vunnet. Han ga løpet stor publisitet og hadde en stor skare av greske supportere. Kontroversen var en fortsettelse fra året før da Kouros hadde kritisert Westfield for å redusere premiepengene til løperne samtidig som de tjente godt på arrangementet.

I 1991 løp han demonstrativt sitt eget løp fra Sydney til Melbourne med et annet kjøpesenter som sponsor og fullførte til stor applaus godt foran deltakerne i Westfield Ultra. Han hevdet at sololøpet ikke konkurrerte med det offisielle løpet, men hintet samtidig om at han neste år ville arrangere et nytt løp med en annen rute. Det ble det ikke noe av, og Sidney – Melbourne Ultramaraton ble heller ikke arrangert flere ganger da Westfield Corporation trakk seg som sponsor.

Film, musikk og litteratur

Etter dette tok Kouros en pause fra konkurranseløp. Han spilte Philippides, den myteomspunne budbringeren knyttet til første del av perserkrigene og slaget ved Marathon 490 fvt., i TV-produksjonen «Marathon: A Hero’s Journey». Philippides er den sentrale figuren i myten om budbringeren som løp fra Marathon til Athen for å varsle om seieren over perserne. Han komponerte musikk og skrev sangtekster. Han begynte å studere ved La Trobe University i Melbourne og tok en mastergrad i moderne gresk litteratur med nærstudie av Nikos Kazantzakis som bl.a. skrev «Zorba the Greek», og han skrev på sine egne bøker: diktsamlingen «Symblegmata (Clusters)» og selvbiografien «The Six-Day Run of the Century» om 6-dagersløpet i New York i 1984.

I 1994 ble Kouros tildelt australsk statsborgerskap og begynte å konkurrere igjen, men nå for Australia. I 1996 satte han verdensrekorder både i 24-timers og 48-timersløp. Han flyttet tilbake til Hellas i 2000 da han ble tilbudt en offiser-stilling i det greske luftforsvaret og fortsatte å konkurrere i ultraløp både hjemme og i utlandet. I 2005 satte han ny verdensrekord i 6-dagers ultraløp da han, i en alder av 49 år, slo sin egen rekord fra 1984. I 2013-2014 deltok 57 år gamle Kouros i ultraløpet 6-day Across the Years race i Glendale, Arizona, men ble nummer to etter amerikaneren Joe Fejes. Etter dette trappet han ned på konkurranser.

Tiden tar sin toll, og det kommer neppe nye rekorder fra Kouros, men han går inn i løpshistorien som den ultimate ultraløper og en av de mest ekstreme. Han sier selv at han ikke la stor vekt på mengde- eller fartstrening, at han trente et par timer morgen og kveld i en moderat fart. Han fremhever evnen til å utholde tretthet og smerte ved tankekraft og mentalt fokus som det viktigste for en utraløper. Han beskriver ut-av-kroppen-opplevelser der han ser seg selv utenfra og kan motivere kroppen til å fortsette.

Sverige-besøk: Yinnis Kouros (til høyre) deltok i Stockholm Marathon en solfylt sommerdag i 2007. Da var Yiannis 52 år gammel og løp på 2.52.31. Her ser vi han sammen med Reima Hartikainen som både var en god svensk ultraløper og løpsleder for Skövde Ultrafestival. Fem år seinere stilte Kouros opp der og vant 48-timersløpet med 371,5 km. (Foto: Kjell Vigestad)

Spiste ofte – sov lite

Svenske Rune Larsson, også en av verdens beste ultraløpere på 80-tallet og jevngammel med Yiannis Kouros, deltok i Westfield Ultra Sydney-Melbourne i 1988 og 1989. Han fremhever at Kouros hadde en utrolig evne til å klare seg uten søvn. Under Westfield Ultra 1989 sov han til sammen 45 minutter i løpet av fem døgn ifølge sjefen for service-teamet.

Han spiste ett eller annet, gjerne søtsaker, hvert kvarter, og hadde en effektiv metabolisme. Dette er dokumentert gjennom en studie av Kouros' næringsopptak under Westfield ultra 1985 og publisert i boken «Lore of Running» av Tim Noakes. Om han trente så lite som han sa, vet vel ingen siden han trente alene, men ryktet tilsier at han brukte mye tid på styrketrening.

Kouros er fortsatt aktiv som foredragsholder og debattant og postet senest i desember 2020 et innlegg på Facebook, der han setter spørsmålstegn ved sponsoren Salomon og Kilian Jornets forsøk på å slå verdensrekorden i 24-timersløp ved å organisere et uoffisielt løp. Løpet gikk i Måndalen i Romsdal fredag 27. november med deltakelse av fem norske ultraløpere i tillegg til Jornet. Nå mislyktes imidlertid forsøket da Kilian Jornet måtte gi seg etter 10 timer på grunn av svimmelhet. Harald Bjerke fikk beste resultat med distansen 232,280 kilometer.

Yiannis Kouros 24-timers rekord med distansen 303,506 km fra Adelaide, Australia i 1997 blir stående, enn så lenge …

Over toppen:Yiannis Kouros fotografert under VM 100 km i Seregno i Italia i 2010. Muligens begynte alderen å tynge, for ultrakjempen stod av etter ca. 6 mil. (Foto: Tommy Kristiansen)