Vi har tidligere skrevet om ultraløpet Blefjelles Beste:
Askild Vatnbakk Larsen og Trine Holmer-Hoven vant Blefjells Beste

Bjørnar_før_løpet.jpgNå har ultraløpsdebutanten Bjørnar Eidsmo blogget om sine opplevelser, og kanskje kan det være til inspirasjon for andre som vurderer å debutere på ultraløp.

Bildet:
Jeg studerer løypebeskrivelsen dagen før løpet. Flere steder finner jeg ikke noe sti på kartet der ruta skal være. Grunnen til det blir en overraskelse.
 

Om bloggen Sidespor
Vi vil ofte raskt frem, men den korteste veien er sjeldent den mest spennende. Sidespor handler om hva som skjer når vi utfordrer oss selv, følger nysgjerrigheten og utforsker naturen rundt oss. Intensjonen er å inspirere til å bruke naturen og nærmiljøer på nye måter. www.sidespor.net

 


Blefjells Beste minnet meg igjen om at samspillet mellom kropp og hode er avgjørende. Underveis kom tankene der jeg lurte på hvorfor jeg utsatte meg for noe så slitsomt.
 


Hele blogginnlegget leser du her:
Ultraløping i Blefjell med vikeplikt for reinsdyr

Nedenfor er noen utdrag:

Ultraløping i Blefjell med vikeplikt for reinsdyr

Gjennom løpeturene i sommer har jeg erfart at jeg er istand til å løpe over 50 km. Nå har jeg lyst å prøve en konkurranse. Hvilket ultraløp* skal jeg velge? 

Kondis har en oversikt over ultraløp i Norge. 30. juli er det et løp i Blefjell på 56 km som frister. I oppveksten var jeg mye på ski der. I høst utforsket jeg noe av området lenger nord som løpet går gjennom. Les mer om det i "På frifot i Blefjell". 

Blefjell byr på flott natur. Et bilde som legges ut på fb-siden til arrangementet overbeviser meg. Tenk at de lager løp på en slik sti! 

Ultraløpere - hvem er de?

Dagen før har det regnet masse. Nå er det opphold og sol på gang. Jeg er nysgjerrig på hvor vått det er i løypa og småjogger for å sjekke. Allerede etter 100 meter langs traseen går grusveien over til gjennombløt og myrete sti. Jeg forstår at her er det bare å bli våt ut fra start og ikke forsøke å hoppe fra stein til stein for å holde seg tørr. 

På forhånd har jeg vært spent på hva slags folk som skal delta. Jeg kjenner ingen fra før. Forventningen er at det blir jovial stemning. Det stemmer mer og mer utover dagen.

Stian fra Notodden dukker opp og har også sett hvor vått det er ut fra start. Han deltar for første gang i et ultraløp slik som meg. Det ser ikke ut som det stresser han. At han driver med orientering og er vant med terrengløping i alle slags krevende forhold røper han ikke. Han skal komme til å ende opp på en solid 4. plass i sin debut. 

Irvin, som jeg hilser på, deltar også i ultraløp for første gang. Han løper seks dager i uka og er godt forberedt. For min del blir det tre-fire løpeøkter i uka. Jeg liker jo å gjøre andre ting også.

Bjørnars-konkurrenter.jpg

Ultraløpere er inkluderende og ekstra glade i å løpe: Geir, Ottar, Tom Stephan og jeg deler erfaringer. Ottar, i midten, deltok i sitt første ultraløp for nærmere 30 år siden (om jeg ikke husker helt feil). De siste årene har han brynt seg på blant annet Xreid Hardangervidda og Xreid Senja. Tom Stephan (til høyre), min sjåfør opp til løpet, fikk mersmak på ultraløp under årets Ecotrail 80 km. 

Moroa og slitet settes igang

- Jeg håper alle har med nok mat, sier arrangør Mona og får oss til å telle ned til start. En iling går gjennom kroppen.
- Tre, to, en, null!, roper vi og setter jublende av sted som kalver på vårsleppet. 

Jeg legger meg et stykke bak. Nå er hovedoppgaven å disponere kreftene riktig slik at jeg klarer å fullføre med en positiv løpsopplevelse. Etter 30 sekunder er vi på den søkkvåte stien. De neste kilometerne bærer preg av alt regnet som fosset ned dagen før. For å unngå å tappe kreftene unødvendig forsøker jeg å løpe lett, rolig og smart slik at at beina ikke synker langt ned i mose, søle og myr. Dagsformen er fin. Når starten er så tung hva venter da videre? 

Bjørnar_høyeste_toppen.jpg
Høyeste toppen... Bletoppen 1342 moh
 

Èn løper gir ekstra god energi

Rett etter DNT-hytta Eriksbu er det bratt. Her blir jeg tatt igjen av en kar. Han smiler og virker veldig hyggelig. Å møte folk med positiv energi betyr mye når jeg er sliten. Mikael slår følge med meg et stykke. Han er opprinnelig fra Polen, bor i Kongsberg, og deltar for andre gang.
- I fjor løp jeg på 10,5 time. I år håper jeg å løpe raskere, sier Mikael.
Han virker sprekere enn meg oppover. Om han bruker så lang tid, hva kommer jeg til å bruke tro?

Jeg er redd for å gå tom for energi og tar ut et rundstykke av sekken. Det tar tid å få den i seg i de bratte stigningene. Mikael spiser sin mat raskere og øker tempoet. 
- Vi snakkes!, sier han. 
Ja, gjør vi det det? Han virker veldig sprek oppover og blir etterhvert borte. Dette er en påminnelse om at jeg må trene mer motbakke. 
 

Hele blogginnlegget leser du her: Ultraløping i Blefjell med vikeplikt for reinsdyr
 

Bjørnar_premieutdeling.jpg
Fra premieutdelingen... ultraløpere er inkluderende og sosiale.