Om vi ser bort fra NTNUI-studentenes Hu & Hei-løp er det kun et løp i Norsk Orienterings terminliste førstkommende lørdag; Veslesprekken i regi IL Geoform.En naturlig årsak til dette er den svenske storstafetten 25-manna som lokker mange norske klubber og løpere over kjølen.
Uansett er Veslesprekken et tilbud for dem som befinner seg i hovedstadsområdet kommende lørdag. Løpet inngår i den populære rankingløpsserien som IL Geoform og OSI ved Universitet i Oslo arrangerer hver uke fra slutten av april til rett før jul. Løpets sjefsarrangør og løypelegger Harald Østgaard Lund kan kjapt liste opp tre gode grunner for å delta i Veslesprekken:
- Det mest spesielle med løpet er et at det går på et «rått» autogenerert LIDAR laserkart uten synfaring laget av Kartkomiteens leder Terje Wiig Mathisen.
- Dernest går det i Nordmarksterreng kategorisert som eventyrskog av Naturvernforbundet og som knapt har vært brukt til o-løp i moderne tid.
- Dessuten blir det i forkant av løpet arrangert en villmarks-o-camp fra fredag til lørdag. Dette er i samarbeid med Geoformersforumet på Facebook.
Når det gjelder selve løpet, er det så langt fra nymotens sprintløp som man kan komme. Arena er lagt langt inne i Nordmarka, 3 km fra Hakadal stasjon. Dermed er sykkel anbefalt fremkomstmiddel på vei til arena. Om en velger å spasere, må en fort beregne en time på apostelnes hester før start.
Kartet er en premie som Harald’ene Østgaard Lund og Iwe vant for det beste rankingløpet i 2017, kåret av medlemmene i Geoformersforumet og ivrige rankingløpdeltakere. Som vanlig under rankingløpene er det bare de tre løypene på 2, 4 og 6 km som gjelder. I anledning Veslesprekken har en lagt på dem cirka en kilometer, for å virkelig gi deltakerne valuta for startkontingenten.
Da kartet ikke holder ISOM2017 standard (standarden til Det Internasjonale Orienteringsforbundet), har en spandert på seg en detaljert beskrivelse i innbydelsen, som vi «sakser fra»:
…Det kan sammenlignes med et uretusjert fotografi - uten hjelp av den menneskelige karttegner vi er vant med som forstørrer og forenkler detaljer. Derfor har kartet kantete høydekurver som av og til framstår brutalt skarpe. De få husene som finnes i randsonen - ved Store Gørja og den enslige hytta ved Hyttetjern - er nesten usynlige prikker. Typiske o-kartdetaljer som steiner er fraværende.
Svarte prikker eller flekker er hovedsakelig en indikasjon på forekomst av skrenter. Høy konsentrasjon av svart skal som regel tolkes som stup. Noen få overtydelige veier, slep og stier i er unntak. Stier og tråkk er det uansett lite av i dette terrenget, selv om noen kan dukke opp som hyggelig overraskelser.
Mange små bekker og myrer er heller ikke fanget opp av LIDAR instrumentet, og ikke med på kartet, men blåfargen som er brukt er pålitelig. Det gjelder i overraskende grad også bruken fargene gul og grønn i markeringen av vegetasjonstetthet. Graden av løpbarhet kan være en annen sak.
Førsteutkastet kunne by på grønne striper for undervegetasjon, men etter et par kalibreringsbefaringer ble det mulig å filtrere disse vekk. Løpsleder Østgaard Lund vil derfor advare for at dette løpet nok ikke er særlig egnet for urutinerte løpere, om de ikke har selskap med erfarne o-løpere.
Mange o-løpere håper at også Norge vil få sitt Mapant, den automatiske kartleggingen av nesten hele Finland som ble utført av Jarkko Ryyppö, Joakim Svensk og Mats Troeng takket være slike LIDAR laser data som vi nå har i Norge, og topografisk kartdata i tillegg. I den nevnte jobben brukte de over 100 PCer i prosesseringsarbeidet.
Det positive er at lederen av kartkomiteen i Norges Orienteringsforbund, Terje Wiig Mathisen, har ambisjoner om å få til et norsk Mapant i 2019. Samtidig advarer han litt:
- Det som er bøygen er at norske relevante data er oppdelt på kommunenivå, og per laser-prosjekt, noe som kompliserer en norsk Mapant.
Men for de som er nysgjerrige på hvor bra slike autogenererte kart er til bruk under orientering, bør kjenne sin besøkelsestid. Og foreløpig er værprognosene de beste, dermed også unnskyldningene for å utebli desto dårligere.
Tekst og foto: Sindre Langaas
